Forsker
Paul Beaumont
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Paul Beaumont har en doktorgrad i internasjonale relasjoner/International Environmental Studies and Development fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fra 2020. Han er seniorforsker ved NUPI, og jobber i forskningsgruppen Global Orden og Diplomati. Paul forsker for tiden på offentlig-private utviklingssamarbeid som en del av DEVINT-prosjektet, og transnasjonal økosystempolitikk med LORAX-prosjektet. Fra april 2025 er han prosjektleder for prosjektet “Navigating the Era of Indicators”, som er ledet av Det europeiske forskningsrådets (ERC) Starting Grant.
Pauls forskningsinteresser handler blant annet om IR-teori, hvordan internasjonale institusjoner fungerer – og ikke, tvilsomme landsprestasjonsindikatorer (CPI-ER), global miljøpolitikk, atomvåpen, hierarkier i verdenspolitikken og pluralistiske forskningsmetoder.
Han har publisert to monografier: "Performing Nuclear Weapons: How Britain Made its Bomb Make Sense" (Palgrave 2021) og “The Grammar of Status Competition: International Hierarchies and Domestic Politics” (Oxford University Press, 2024). Forskningen hans har også blitt publisert i en rekke ledende tidsskrifter, blant annet European Journal of International Relations, Contemporary Security Policy, International Relations, Third World Quarterly and International Studies Review. Paul er en ivrig bidragsyter til den offentlige debatten, og har publisert flere artikler i Klassekampen, Aftenposten og andre norske riksaviser. Med en forpliktelse til å fremme pluralistisk, stringent og teoretisk fundert forskning innen internasjonale relasjoner (IR) og tilgrensende fagfelt, innehar Paul for tiden rollen som redaktør for Nordens ledende tidsskrift innen IR, Cooperation and Conflict.
Utdanning
2020 Doktorgrad, International Relations/International Development and Environment Studies (NMBU)
2014 Mastergrad, International Relations (NMBU)
2006 Bachelor, Economic History. The London School of Economics (LSE)
Arbeidserfaring
2020- Seniorforsker, NUPI
2019 Gjesteforsker, The Department of Politics and International Studies, Cambridge University
2015-2020 Doktorgradsstipendiat, NMBU
2015 Juniorforsker, NUPI
2013-2015 Rådgiver for akademisk skriving, NMBU
2006-2012 Engelsklærer - Praha, Tokyo, Buenos Aires, London, Gliwice
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Å navigere i indikatorenes tidsalder (Navigator)
Forskningsprosjektet Navigator (2025-2030), finansiert av Det europeiske forskningsrådet, undersøker hvordan offentlige og private aktører, sivilsamfunnet og staten orienterer seg i en...
Rational Illusions: Everyday Theories of International Status and the Domestic Politics of Boer War
Eksisterende forskning har dokumentert at jakten på status er utbredt i verdenspolitikken. Likevel er status-hierarkiene som stater reagerer på og konkurrerer innenfor, ofte tvetydige og vanskelige å fastslå empirisk. Denne uklarheten har ført til betydelig uenighet blant forskere om hvordan internasjonale hierarkier egentlig fungerer. I stedet for å se denne tvetydigheten som en svakhet, argumenterer denne artikkelen for at internasjonal status kan studeres gjennom de hverdagslige teoriene om status som regjeringer og deres motstandere selv utvikler og bruker for å tolke sitt lands status. Ved å behandle disse teoriene som skapende – snarere enn bare beskrivende – fremhever tilnærmingen hvordan innenlandske aktører utformer og opprettholder hierarkier de selv konstruerer. Disse hierarkiene trenger ikke å være internasjonalt anerkjent for å bli avgjørende for politisk legitimering på hjemmebane. For å studere slike hverdagslige teorier systematisk, utvikler artikkelen et nytt metalingvistisk rammeverk for å identifisere og kartlegge hvordan de brukes i innenrikspolitikken. Gjennom en casestudie av Boerkrigen (1899–1902) viser artikkelen hvordan innenlandske kamper om hva internasjonal status egentlig innebærer, kan forme både innenrikspolitikk og politiske beslutninger.
Status symbols in world politics
A large body of scholarship in International Relations (IRs) has shown that numerous actors in world politics are avid observers, and sometimes obsessive seekers of social status. However, the literature has remained oddly quiet about the status symbols acquired and used to further that goal. To redress this lacuna, this special issue brings together several of IR’s leading status scholars to investigate the emergence, decline, ambiguity, functionality, and utility of status symbols in world politics. This introduction lays out the analytical and ethical warrant for studying status symbols. We formulate an interpretive framework for historicizing status symbols and exploring their temporal and spatial trajectories within international society. Specifically, this introduction develops four analytical lenses for illuminating status symbols. In short, how status symbols temporally rise to prominence and eventually whiter, how and whether they function and thus how they are received, whether their inherent multivocality enable them to cut across multiple groups of world politics, and how and to what extent status symbols can be consciously manipulated into a force for good.
Conclusion: Writing for Reflexivity and Breaking Writing Rules
Denne teksten inngår i et tverrfaglig arbeid som søker å politisere akademisk skriving. Utgangspunktet for dette forumet er at normene for «god akademisk skriving» former hvilken kunnskap som kan produseres, og dermed hvilke mål akademisk skriving kan oppnå. Selv om forumet særlig retter kritikk mot hegemoniet til anglo-amerikanske normer, gjelder argumentet enhver sammenheng der ett sett normer monopoliserer forståelsen av hva «god skriving» innebærer. Forumet er derfor en oppfordring til skrivenorm-pluralisme, men det strekker seg også langt utover dette. I stedet for bare å fremme en fri utfoldelse av ulike skrivestiler, forsøker forumet å utvikle systematiske strategier som hjelper lesere på deres refleksive reise – det forumet kaller «skriving for refleksivitet». Det finnes mange veiledninger om hvordan forskere kan utvikle sin egen refleksivitet, men langt færre som undersøker hvordan våre skrivepraksiser kan oppmuntre eller hemme refleksivitet hos leseren. I lys av forumets innsats diskuterer denne konklusjonen hvordan bidragsyterne utfordrer og bryter med etablerte normer, og hvilke konsekvenser dette har for å skape refleksivitet hos leseren. Dernest identifiserer den en strategi for refleksiv skriving som ligger implisitt i forumets arbeid: å kultivere ydmykhet i forfatterens stemme. Til slutt advarer konklusjonen mot å betrakte anglo-amerikanske skrivenormer som en enhetlig blokk som står i motsetning til refleksiv skriving. Snarere bør de forstås som et mangfold av teknikker, der enkelte kan kombineres med radikale brudd med de samme normene for å fremme refleksivitet i akademisk skriving.
The Construction of Status in Security Politics: Rules, Comparisons and Second-Guessing Collective Beliefs
Med utgangspunkt i forskningens brede forankring innen internasjonale relasjoner, argumenterer dette kapittelet for en "thick constructivist" tilnærming til internasjonal statusdynamikk, der konstruksjonen av regler og sammenligninger står sentralt i analysen. Ved å bygge på arbeidet til Robert Gilpin og Nicholas Onuf, muliggjør kapittelets perspektiv en utforskning av hvordan reglene for statuskonkurranser oppstår, hvorfor noen regler blir akseptert mens andre bestrides, samt hvilke konsekvenser disse prosessene for regeldannelse har. Selv om dette rammeverket krever en "gestalt switch" i forhold til tradisjonell statusforskning, hevder kapittelet at en slik omstilling er mulig uten å bryte med statusforskningens kjernedefinisjon av status. Rammeverkets analytiske verdi illustreres gjennom en studie av hvordan reglene for konkurransen om kjernefysisk status oppstod og ble sementert under Strategic Arms Limitation Talks (SALT) mellom Sovjetunionen og USA i perioden 1969–1979.
Vurdering av Transnational Lawmaking Coalitions for Human Rights
Som et sterkt bidrag til den vitenskapelige ontologien av menneskerettighetsprosesser innen internasjonale studier, belyser artikkelen Transnational Lawmaking Coalitions in Human Rights en hittil undervurdert, men innflytelsesrik prosess der ikke-statlige aktører påvirker tolkningen og dermed implementeringen av menneskerettighetslovgivning. Gjennom en detaljert analyse av traktatorganenes lovgivningsprosesser presenterer Reiners en overbevisende fremstilling av hvordan det hun kaller "Transnasjonale Lovgivningskoalisjoner (TLC-er)", en uformell, men betydningsfull aktør, tydeliggjør menneskerettighetslovgivning og dermed strukturerer staters forpliktelser gjennom utarbeidelsen av generelle kommentarer. På tvers av grensene mellom mellomstatlige organisasjoner viser Reiners hvordan TLC-er oppstår i «mulighetsstrukturer» skapt av et tilbakevendende behov for å presisere menneskerettighetslovgivningen, kombinert med kronisk underfinansiering av traktatorganenes ekspertkomiteer (s. 55). En TLC dannes når minst ett medlem av ekspertorganet engasjerer seg med eksterne ekspertnettverk for å hente inn faglig støtte til utarbeidelsen av generelle kommentarer. Ifølge Reiners arbeider disse nettverkene utenfor de formelle prosessene og med begrensede ressurser, drevet primært av sosial kapital, faglig anerkjennelse og moralsk overbevisning (s. 57). Selv om TLC-ene mangler formaliserte prosesser for å inkludere interessenter, genererer de likevel tolkninger av menneskerettighetslovgivning som kan oppnå autoritativ status, i stor grad utenfor statspartenes kontroll og direkte innflytelse (s. 22–24). Som Reiners formulerer det, «oppstår» og «opererer» TLC-er innenfor de formelle organene, men de er verken formelle institusjoner eller direkte underlagt statspartene (s. 46). Dermed kan TLC-er forstås som aktører som utnytter et «smutthull» i menneskerettighetsarkitekturen, hvor ikke-statlige aktører får mulighet til å omgå fastlåste, formelle traktatforhandlingsprosesser (s. 142–143).
Vil et mer ydmykt Nato være et sterkere Nato?
Natos fortelling om seg selv har forandret seg. Men denne fortellingen får neppe mye støtte andre steder i verden, skriver forfatterene av denne kronikken i Aftenposten. Nato fyller 75 år og omtaler seg selv som «verdens mest vellykkede militærallianse». Som alle andre levedyktige internasjonale aktører må Nato kunne se seg selv i speilet, reflektere kritisk over egne handlinger for fortsatt å ha legitimitet i egen befolkning og i verden der utenfor, og om nødvendig justere kursen. Denne kronikken, som er basert på en lengre analyse i tidsskriftet Contemporary Security Policy, er et forsøk på å bidra til denne refleksjonen.
Hvordan skal disse to klare å samarbeide?
De har ikke mye til felles, Donald Trump og Keir Starmer. Men betyr det at vi får se et britisk oppgjør med USA? I denne kronikken i Dagsavisen stiller NUPI-forskerne Øyvind Svendsen og Paul Beaumont nettopp dette spørsmålet. Ved første øyekast ser de to lederne ut som diametrale motsetninger. På den ene siden den litt stive sosialdemokraten og menneskerettighetsadvokaten Starmer, på den andre den hensynsløse regelbryteren Trump. Kan de i det hele tatt samarbeide? Må britene nå bryte ut av sitt spesielle forhold til sin amerikanske ledestjerne?