Forskningsprosjekt
Å navigere i indikatorenes tidsalder (Navigator)
Indikatorenes tidsalder
Landprestasjonsindikatorer (CPI-er) vurderer og rangerer stater ut fra et stadig voksende spekter av standarder og målbare kriterier. Fra korrupsjonsnivå til likestilling – man måtte nærmest bodd på månen for å unngå deres blikk.
Enten det gjelder demokratiens framgang eller tilbakegang, eller hvorvidt stater oppfyller målene i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål, vender globale beslutningstakere seg i økende grad mot CPI-er for å identifisere hvem som burde få skyld, skam eller anerkjennelse – og for å fordele ressurser som skal forbedre resultatene. På denne måten utgjør CPI-er den kunnskapsmessige infrastrukturen i den internasjonale orden: de gir det empiriske grunnlaget for evidensbasert politikkutforming. I dag finnes det hundrevis av slike indikatorer globalt – og flere dusin innen de fleste store politikkområdene.
Figur 1. Fremveksten av CPI-er over ulike politikkområder
Ved første øyekast lover indikatorenes tidsalder en revolusjon: med stadig bedre data til rådighet kan beslutningstakere fordele knappe ressurser mer effektivt for å møte globale utfordringer. Likevel skaper denne tidsalderen både et problem og et paradoks: mens hver enkelt indikator har som mål å forenkle kompleksitet, fører et mangfold av indikatorer på samme område til økt kompleksitet – og dermed til uklarhet.
Navigator-problematikken
Dette paradokset gir opphav til en rekke sentrale spørsmål som Navigator skal utforske: Hvordan orienterer offentlige og private aktører seg i politikkfelt der en rekke ulike indikatorer – ofte med mål om å måle det samme fenomenet – er i omløp? Hvordan tilpasser disse aktørene seg når de blir konfrontert med dokumentasjon på at deres foretrukne indikatorer har betydelige svakheter, eller at bruken av dem fører til utilsiktede og uønskede konsekvenser? Og motsatt: hvordan konkurrerer produsenter av indikatorer om brukernes oppmerksomhet i stadig mer overfylte politikkområder?
Selv om det ville vært betryggende å tro at brukere velger rangeringer basert på kvalitet, og at produsenter søker å styrke indikatorenes validitet, tyder foreløpige funn på at dette er langt fra det universelle tilfellet.
Navigator vil derfor undersøke hvilke mekanismer og faktorer som kan hindre – og i noen tilfeller undergrave – utviklingen og bruken av indikatorer på tvers av ulike politikkområder:
- Kanskje har beslutningstakere for liten tid til å sette seg inn i og lære om indikatorene
- Kanskje velger medier indikatorer basert på klikk fremfor kvalitet
- Kanskje foretrekker akademikere dårlig data fremfor ingen data
- Kanskje kan dominerende produsenter ignorere kritikk uten konsekvenser
- Kanskje kritikken av indikatorer blir fanget i elfenbenstårnet
Navigator-teamet skal undersøke hvordan slike – både pessimistiske og optimistiske – hypoteser stiller seg opp mot fire ulike, men viktige politikkområder: utdanning, god styring, klimapolitikk og global helse. Generelt har Navigator-prosjektet som mål å svare på spørsmålet: I hvilken grad kan aktørene som fremmer ansvarlighet selv holdes til ansvar – og tydeliggjør indikatorenes tidsalder et behov for styring?
Bli med i Navigator-nettverket – ta kontakt!
Navigator har som mål å utvikle et varig forsknings- og policyorientert nettverk med fokus på utfordringer og spørsmål knyttet til indikatorenes tidsalder i global styring. I løpet av prosjektperioden på fem år vil Navigator organisere faglige paneler, workshops og seminarer, samt utarbeide undervisningsmateriell relatert til prosjektets tematiske fokusområder.
Om du har interesse for styringsindikatorer, og ønsker å holdes orientert om Navigators aktiviteter, kan du kontakte prosjektleder Paul Beaumont på e-post.
Relevante opptredener
Den 29. april 2025 holdt Paul Beaumont en forelesning om "Å navigere i indikatorenes tidsalder" for internasjonale relasjonsprogrammet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
2. juni 2025 holdt Paul Beaumont et foredrag ved Interact-senteret for tverrfaglig freds- og konfliktforskning ved Freie Universität Berlin (2. juni) om "Å navigere i indikatorenes tidsalder".
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
Nye publikasjoner
Governance by indicators and the re-politicisation of expertise
Stater måles og rangeres i økende grad gjennom et stadig mer omfattende sett av indikatorer for nasjonale prestasjoner (country performance indicators, CPI-er). Disse indikatorene fremstår som attraktive fordi de gir beslutningstakere med begrenset tid handlingsrelevant, lett tilgjengelig og tilsynelatende objektiv informasjon om komplekse samfunnsforhold, samtidig som de gir borgere et grunnlag for å holde myndigheter ansvarlige. Samtidig har en omfattende forskningslitteratur vist hvordan CPI-er bidrar til «black boxing» og depolitisering av politiske spørsmål. Denne artikkelen utdyper forståelsen av konsekvensene av indikatorbasert styring ved å analysere hvordan CPI-er også gir opphav til bestemte former for politisering som over tid kan undergrave den enkelte indikators autoritet. Vi argumenterer for at CPI-er hviler på to autoritetskrav som står i et iboende spenningsforhold: (i) kravet om å levere ekspertbasert, objektiv kunnskap og (ii) kravet om å gjøre verden mer transparent og sikre demokratisk ansvarliggjøring. Med utgangspunkt i indikatorer innen utdanning, økonomisk styring samt helse og utvikling, utvikler vi en teoretisk ramme og dokumenterer empirisk hvordan spenningsforholdet gir opphav til tre distinkte former for politisering: først ekspertkritikk, som politiserer de normative vurderingene som er innbakt i en indikator, deretter konkurranse, der rivaliserende CPI-er utfordrer ledende indikatorers objektivitet, og til slutt korrupsjon, hvor indikatorers strategiske tilpasning og «spill» utfordrer kravet om transparent tilgang til den sosiale virkeligheten. Selv om analysen avdekker flere mekanismer som kan bidra til å politisere og svekke autoriteten til enkeltstående CPI-er, viser artikkelen samtidig at disse prosessene i liten grad rokker ved den overordnede legitimiteten til CPI-er som styringsteknologi – og at de i noen tilfeller snarere bidrar til å opprettholde og reprodusere den.
Briefing: Developing Global Indicators for Climate Change Adaptation
Å måle fremgang innen klimatilpasning byr på en rekke komplekse tekniske og politiske utfordringer. I forkant av FNs klimamøter i Bonn i juni (SB62), tar dette notatet for seg sentrale hensyn og utfordringer ved å utvikle indikatorer for det globale målet for klimatilpasning (Global Goal on Adaptation). Målet er å bidra til mer effektiv og omfattende klimatilpasning. For å forstå hvordan globale styringsindikatorer kan brukes på en klok måte, må man vite hva indikatorer er og hvordan de utvikles. Ulike typer indikatorer – som tallverdier, forholdstall eller sammensatte mål – kan påvirke politikkutforming og beslutningsprosesser på flere måter. Resultatene fra forhandlingene om tilpasningsindikatorer under COP30 gir en unik mulighet til å styrke klimatilpasning og tilknyttede temaer. Dette bygger på arbeidet til både forhandlere, eksperter og en rekke interessenter, og viser potensialet for å utvikle målbare tilnærminger til klimatilpasning. Det er viktig at de endelige indikatorene kan brukes i ulike sammenhenger, ikke skader utviklingsland der klimatiltak trengs mest, og bidrar til at målene i Parisavtalen nås. De må også kunne brukes til å skalere opp tiltak og sikre tilgang til nødvendige ressurser. Derfor må valg av indikatorer ta hensyn til generelle prinsipper for indikatorutvikling, særlig hvordan de kan tilpasses ulike land og hvor relevante de er for klimatilpasning.