Ad hoc crisis response and international organisations (ADHOCISM)

Internasjonale organisasjoner blir skapt under kriser for å løse felles globale problemer. Likevel etablerer stater stadig nye ad hoc kriseløsninger for å løse kriser hvor man ville forventet at etablerte internasjonale organisasjoner skulle spilt en sentral rolle.

ADHOCISM spør hva de langsiktige innvirkningene av ad hoc kriseløsninger vil være på internasjonale organisasjoner. På denne måten vil ADHOCISM bidra til å fylle et kunnskapsbehov gjennom en systematisk studie av ad hoc kriseløsninger innenfor to domener: sikkerhet og helse. Gjennom en slik sammenligning vil ADHOCISM skape innsikt i et videre empirisk fenomen i globalt styresett. Ad hoc kriseløsninger er her definert som løse grupper av aktører som blir enige om å løse en krise til gitt tid og sted istedenfor eller i tillegg til en eksisterende internasjonal organisasjon innenfor samme policy-domene. Ad hoc kriseløsninger kan på kort sikt lede til raskere og mer effektive kriseløsninger, men hvis internasjonale organisasjoner ikke lenger blir sett som de viktigste instrumentene til å løse globale utfordringer, så er risikoen også at relevansen til disse internasjonale organisasjonene vil minske, og lignende trender kan utvikle seg innenfor andre domener.

For å utvikle mer kunnskap om ad hoc kriseløsninger vil ADHOCISM etablere et datasett på ad hoc kriseløsninger innenfor global helse og sikkerhet. Innenfor helse vil ADHOCISM studere forholdet mellom Verdens helseorganisasjon (WHO) og The Vaccine Alliance (Gavi), Coalition for Epidemic Preparedness (CEPI) og COVAX-prosjektet som er et felles initiativ mellom WHO, Gavi og CEPI. Innenfor sikkerhet vil vi studere forholdene mellom den Afrikanske Unions African Standby Force (ASF) og Multinational Joint Task Force (MNJTF) som kjemper mot Boko Haram, og mellom EUs Battlegroups og støtte til Barkhane og Joint Force of the Group of Five Sahel (JF-G5S) i Mali.

Følg ADHOCISM på Twitter her.