Fra forsvarsevne til forsvarsvilje – hva kan Norge lære av Ukraina?

Den sterke forsvarsviljen som Russlands angrepskrig utløste i Ukraina har vist oss behovet for en dypere analyse av hva forsvarsvilje er og hvordan den kan styrkes, også i Norge. Forsvarsevne gir ikke automatisk forsvarsvilje. Forsvarsvilje krever en kollektiv form for tilhørighet, tillit til sentrale beslutningstakere og institusjoner som forsvar og etterretning, og solidaritet – at også andre medborgere er villig til oppofrelsene som forsvarsviljen krever. Men som Ukraina viser oss, trenger ikke tilliten å omfatte andre deler av statsapparatet eller media.

Denne studien bygger videre på forskning om norsk og ukrainsk forsvarsvilje, og kombinerer kunnskapen fra de to for å komme med spesifikke forslag til hvordan innsikt fra Ukraina kan brukes til å bygge forsvarsvilje i Norge. For å løse denne oppgaven samler dette prosjektet nye data på individnivå, ved å utføre en kvantitativ og randomisert spørreundersøkelse i Kyiv sammen med lokale ukrainske partnere. Spørreundersøkelsen vil bruke et batteri med spørsmål som er utledet fra funn og hypoteser i forskning på ukrainsk forsvarsvilje. Spørreundersøkelsen blir kombinert med eliteintervjuer i Ukraina og i Norge. Intervjuene i det politiske embetsverket og i militære strukturer vil kartlegge de dominerende hypotesene om hva som skaper forsvarsvilje på nasjonalt nivå, hvordan denne endrer seg over tid (utholdenhet og motstandsdyktighet), og hvordan faktorer som bruk av reservister, vernepliktige og endringer i juridiske rammer påvirker forsvarsviljen. 

Teamet kombinerer ledende forskere på forsvars- og sikkerhetspolitikk i Norge og Ukraina. Den avsluttende rapporten vil dele funn og gi konkrete policy-anbefalinger til norske myndigheter for hvordan øke motstandsdyktighet og vilje til forsvar i den norske befolkningen på tvers av ulike sektorer.

Prosjektet finansieres av Forsvarsdepartementet.