Forskningsprosjekt
Norway as an in-between for Russia: Ambivalent space, hybrid measures
Prosjektet vil gå i dybden på endringer i Russlands syn på NATOs/Norges nylige aktivitet i nordområdene, og avdekke hvilke maktmidler Russland anser som adekvate overfor NATO-landet Norge. Gjennom å koble studiet av Russlands tilnærming med studiet av NATOs endrede tilnærming til Russland i samme periode, vil vi kartlegge det interaktive spillet som former Norges utfordringer som en stat i det gjenreiste Russlands «grenseland» og medlem i et revitalisert NATO. Det vies spesiell oppmerksomhet til hvordan begreper om hybrid krigføring påvirker dette spillet. Metodologisk sett skal studien granske offisielle uttalelser ved bruk av kvantitative verktøy for tekstanalyse i kombinasjon med (kvalitativ) diskursanalyse. Prosjektet vil resultere i tre policybriefer og to samfinansierte fagfellevurderte artikler, samt konferansedeltakelse og formidling til allmennheten. Prosjektet er samfinansiert med det NFR-finansierte WARU-prosjektet (300923).
Andre samfinansierte leveranser på dette prosjektet:
The Russia Conference 2023: Russia and the West – a new reality | NUPI
Russian Certainty of NATO Hostility: Repercussions in the Arctic | Arctic Review on Law and PoliticsFull article: Reimagining NATO after Crimea: Defender of the rule-based order and truth?
Prosjektleder
Deltakere
Nye publikasjoner
Topos of threat and metapolitics in Russia’ssecuritisation of NATO post-Crimea
This article makes a twofold contribution on the relationship between self/other securitisation, ambiguous threat constructions, and anxiety at the intersection of Securitisation Theory (ST) and Ontological Security Studies (OSS). First, we develop the concept topos of threat (TT) as a potent linguistic anchor in securitisation processes. TTs depict an entire self/other threat situation that warrants escape, serving identity needs while staying flexible and ambiguous. However, their frequent rhetorical deployment can blur the threat construction and increase anxiety: this challenges the classical scholarly assumption that antagonism necessarily alleviates anxiety. Second, we theorise metapolitics as an anxiety mediation strategy. Metapolitics is a mode of interpretation – a relentless analysis of surface clues to expose a deceptive, powerful adversary – which in the final event fails to alleviate anxiety. The dual practice of nurturing topoi of threat and metapolitics drives conflict because it sets in motion a vicious securitisation spiral that entrenches rigid patterns of self/other representation and fosters a bias of anticipating hostility. We employ abductive theorising: working with established theory alongside empirical discovery through a discourse analysis of Russia’s official rhetoric on NATO and the use of the TT ‘colour revolution’ since the conflict in Ukraine began in 2014.
Trump II: A new trajectory in Russia relations for NATO Nordic states
• Den påtroppende Trump-administrasjonen vil erstatte politikken om å «stå med Ukraina den tiden det tar» med å «gjøre en avtale med Russland». Dette kan innebære en de-eskalering overfor Russland, så vel som økonomisk og sikkerhetsmessig byrdedeling overfor Europa. Norge og NATO-naboene Sverige og Finland har nå en mulighet til å utvikle ny politikk for den andre perioden til Donald Trump. • Det kan utformes en tilpasset tilnærming til forholdet til Russland i nord som trekker på norske tradisjoner. Denne vil skille seg fra tilnærmingen til Storbritannia, Polen og de baltiske statene, men kan representere en fruktbar modell for NATO-medlemskap for de nordiske statene. • Til tross for en betydelig nedgang i militær spenning i nord siden 2022, bør ikke risikoen for en fremtidig sikkerhetskonkurranse mellom Russland og nordiske NATO-medlemmer bagatelliseres. Forutsatt at Russland er en status quo-makt i nord, bør NATO ha en klar og forutsigbar holdning i nord som kombinerer avskrekking og trygghet. • Russland bør ikke behandles som en monolittisk enhet; det finnes moderate aktører som ønsker diplomati med nordiske NATO-naboer velkommen. Backchannel-kontakter mellom Russland og de nordiske NATO-statene kan utvikle konturene til en justert sikkerhetsstilling for nord som kan bli positivt mottatt av den nye Trump-administrasjonen når den forsøker å åpne forhandlinger for å avslutte krigen i Ukraina.
Differentiating Hybrid Threats against the High North and Baltic Sea regions
Russlands fysiske og digitale gråsonetrusler og -angrep er en stor bekymring for nabolandene. Denne policybriefen ser nærmere på hvordan slike hybride trusler påvirker land i Nordområdene og Østersjø-regionen, og vurderer utfordringene knyttet til respons og mottiltak. NATOs politikk er at hvert medlemsland selv har ansvar for å bygge motstandskraft og håndtere hybride trusler. For å unngå misforståelser eller passivitet, må disse truslene vurderes og håndteres separat, i stedet for å behandles som én samlet utfordring. Denne briefen er en del av prosjektet ‘Norway as an in-between for Russia: Ambivalent space, hybrid measures’ som er finansiert av Forsvarsdepartementet.
Russian reframing: Norway as an outpost for NATO offensives
Moskva fortolker 'det kollektive vesten' i økende grad som en offensiv aktør og nordområdene som en region der NATO 'ekspanderer'. Norge fremstilles som en aktiv pådriver i denne satsningen. Dette er en vanskelig situasjon, fordi norske politiske tiltak på ulike saksfelt leses som del av en eksistensiell konflikt mellom Vesten og Russland. Norske handlinger med sikte på å balansere avskrekkingen og signalisere beroligelse blir ikke nødvendigvis oppfattet.