Publikasjoner
Europe's Selective Blindness on Gas - US LNG and the Limits of Supply Diversification
Den europeiske union (EU) har som mål å diversifisere sine forsyninger av gass og olje og er fast bestemt på å avslutte sin energiimport fra Russland, hvis inntekter finansierer landets angrepskrig mot Ukraina. Til tross for den retoriske forpliktelsen til diversifisering behandler imidlertid ny EU-lovgivning paradoksalt nok energi som er hentet fra ett enkelt land – så lenge det ikke er Russland – som fullt ut diversifisert. Dette risikerer å tilsløre Europas raskt økende avhengighet av amerikansk LNG-import. Når Norge regnes som «innenlandsk» på grunn av sin tette integrasjon og politiske tilknytning gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), blir denne utviklingen enda tydeligere: I 2025 kommer over 59 prosent av LNG-importen fra USA. En slik avhengighet utsetter Europa for risiko knyttet til høye kostnader, prisvolatilitet og geopolitisk press. Den viktigste veien til å styrke EUs strategiske autonomi i energisektoren er en fremskyndet overgang til et effektivt energisystem basert på innenlandske fornybare energikilder. Så lenge EU forblir avhengig av store mengder importerte energiressurser, vil det å redusere de tilhørende risikoene kreve reell leverandørdiversifisering, forankret i en bredere energisikkerhetsstrategi. En slik strategi må bygge på en solid definisjon av diversifisering og gjenspeile dagens geopolitiske realiteter.
Managing climate, peace and security risks in the Lake Chad Region
Denne policy brief-en oppsummerer funn fra en vurdering (en Rapid Evidence Assessment (REA)), av et forskningsprosjekt om klima-, freds- og sikkerhetsrisikoer i regionen rundt Tsjadsjøen (CPS–Lake Chad). Publikasjonen er en del av prosjektet «Managing Climate, Peace and Security Risks in the Borderlands of the Lake Chad Region (CPS–Lake Chad)», som er finansiert av forskningsprogrammet Cross-Border Conflict Evidence, Policy and Trends (XCEPT). Prosjektet samler verdensledende eksperter og lokale forskere for å undersøke konfliktpåvirkede grenseområder, hvordan konflikter henger sammen på tvers av grenser, og hva som driver voldelig og fredelig atferd.
India in South Asia: Quest for regional dominance in a multipolar world
Denne rapporten analyserer Indias rolle i Sør-Asia i en tid preget av økende geopolitisk usikkerhet og innenrikspolitisk ustabilitet i regionen.
Morocco’s climate policy at a turning point under the EU CBAM
Marokkos klimaleierskap blir nå satt på prøve av EUs karbonjusteringsmekanisme ved grensen (Carbon Border Adjustment Mechanism, CBAM), som flytter oppmerksomheten fra ambisjoner til verifiserbar industriell ytelse. Til tross for sterke satsinger på fornybar energi, gjør karbonintensiteten i elektrisitetsproduksjonen og mangler i beredskapen for måling, rapportering og verifisering (MRV) at eksportører utsettes for økende etterlevelsespress. Den neste fasen av CBAM vil også påvirke små og mellomstore bedrifter (SMB-er), hvor mange mangler kapasitet til rapportering og avkarbonisering. Marokko står nå ved et veiskille der klimambisjoner må omsettes i systemer som støtter eksportkonkurranseevnen. Et målrettet sett med reformer kan styrke tilgangen på energi, datakredibiliteten og den institusjonelle koordineringen for en CBAM-klar overgang. - Forbedre tilgangen til lavkarbonelektrisitet og forenkle egenproduksjon - Fremskynde utviklingen av et MRV-system med tydelige institusjonelle roller, offentlig tilgjengelige utslippsfaktorer og pålitelige verktøy for regnskap av karbonutslipp - Støtte SMB-er med målrettede verktøy, opplæring og finansiering for CBAM-beredskap - Vurdere gradvis innenlandsk karbonprising for å redusere CBAM-kostnader og finansiere industriell avkarbonisering
Borders Ending Nowhere: The Geopolitical Imaginaries and Practices of Russia’s Spheres of Interest in Africa
Russland har vært involvert i Afrika siden tsartiden, men dets engasjement har gått opp og ned. Likevel har ideen om Afrika som et åpent politisk landskap der Russland kunne opptre som en stormakt vært relativt vedvarende, ofte i forbindelse med fremveksten av sivilisatoriske diskurser om russisk eksepsjonalisme. Nylig har det vært stor bekymring i Vesten om utvidelsen av russisk projeksjon i Afrika, med noen som antyder at Moskva etablerer en innflytelsessfære. Vår analyse av Russlands geopolitiske ideer om Afrika og påfølgende praksiser fører oss ikke til konklusjonen at et bevisst forsøk på å etablere en reell innflytelsessfære pågår. I stedet ser vi et opportunistisk forsøk på å hevde og forme en geografisk kontinuerlig interessesfære (russisk: sfera interesov), ved å forhandle med lokale partnere om former for samarbeid som reflekterer og fremmer endring i det internasjonale systemet.
A Pathway to Security in the MENA: Integrating Subregional Electricity Markets
Til tross for at Midtøsten og Nord-Afrika (MENA) er blant verdens mest energirike regioner, opplever området alvorlige sikkerhets- og strømkriser. Strømnettene sliter med tekniske problemer og sterk avhengighet av gass, og energifattigdom er utbredt, særlig i konfliktrammede områder. Integrerte strømmarkeder på tvers av landegrenser kan redusere strømunderskudd ved at land handler strøm med hverandre. Likevel er MENA-regionens tre regionale strømmarkeder lite brukt – bare 2 prosent av all produsert strøm handles mellom land. Denne policy-briefen argumenterer for at myndighetene må integrere hvert av de tre regionale strømnettene i fungerende strømmarkeder, og utvide samarbeidet til å omfatte Iran og Tyrkia. Dette er den mest realistiske veien videre, og et første steg mot et felles, integrert strømmarked i hele MENA-regionen. For å lykkes må statene gjennomføre tekniske, institusjonelle og markedsmessige reformer. Målet er å utvikle mer robuste, effektive og klimavennlige strømnett som kan gi både kortsiktig stabilitet og langsiktig energisikkerhet.
Meaning-Making in Times of Trouble: COVID-19 Conspiracies on Russian Telegram
Mange russere har liten tillit til statlige institusjoner og offisiell informasjon. Under covid-19-pandemien søkte de derfor etter råd og alternativ informasjon i sosiale medier. Denne artikkelen analyserer hvordan den russiskspråklige Telegram-kanalen «COVID motstand» bidro til å gi svar og mening i en usikker tid. Basert på en nærlesning av utvalgte innlegg rekonstruerer vi fire konspiratoriske narrativ som ble formidlet av kanalen: «giftige vaksiner», «fascistiske restriksjoner», «koronaviruset som lureri» og «den beleirede nasjonen». Selv om disse narrativene ofte sto i innbyrdes konflikt med hverandre, bidro de samlet sett til en meningsdannelsesprosess ved å tilby forklaringsrammer som hjalp russere å navigere gjennom krisen.
All on the Same Page? Comparing European Populist Radical Right Governments’ Foreign Policy towards China
Konvergerer europeiske populistiske radikalhøyreregjeringer (EPRR) i sin tilnærming til Kina? Hvis ikke, hva forklarer forskjellene mellom dem? Tidligere forskning har undersøkt populistisk utenrikspolitikk, men Kina-strategiene til disse regjeringene har fått begrenset oppmerksomhet, og likeså hva som former strategiene når EPRR-partier først kommer til makten. Denne studien sammenligner tilnærmingene til tre EPRR-regjeringer, Fratelli d'Italia, Lov og rettferdighet og Fidesz, og argumenterer for at variasjonen mellom dem skyldes to forhold: styrken i de transnasjonale næringsinteressene som opprettholder økonomisk gjensidig avhengighet med Kina, og hvor sentralisert de utenrikspolitiske beslutningsprosessene er. Gjennom en empirisk analyse av de tre tilfellene bidrar artikkelen til debatten om populistisk utenrikspolitikk og forholdet til Beijing. Analysen viser at selv regjeringer med sterkt sammenfallende ideologi kan handle ulikt i praksis, ettersom institusjonelle og kontekstuelle begrensninger avgjør hvor langt populistiske ledere kan gå i retning av sine partipolitiske preferanser.
Tre bøker om Aleksej Navalnyj
I kjølvannet av Aleksej Navalnyjs død i februar 2024 har det kommet en rekke bøker om opposisjonspolitikeren. Dette bokessayet tar for seg tre av disse: "Patriot" (2024), skrevet av Navalnyj selv, "Aleksej Navalnyj. Å drepe en fremtid" (2024), skrevet av John Færseth og "Murder in the Gulag. The Life and Death of Alexei Navalny" (2024), skrevet av John Sweeney. Bøkene er ikke akademiske verk og er ikke skrevet for et akademisk publikum. Hvordan bidrar disse verkene til studiet av dagens Russland og internasjonal politikk? "Patriot" belyser to viktige temaer: ideer som man kan bli straffet for i dagens autoritære Russland og hva denne straffen i verste fall kan innebære. Bøkene om Navalnyj skrevet av Færseth og Sweeney er interessante eksempler på hvordan vestlige aktører formidler om Russland. Særlig den sistnevnte formidler fra et svart/hvitt, skurk/helt perspektiv og bidrar til å sementere en forestilling om Russland som et annerledesland og som Vestens «annen».
The power of standards in European Union digital governance
Policy briefen viser at standarder ikke bare er tekniske regler, men også verktøy som påvirker makt og styring. Illustrert gjennom EUs egen ordning for standardisering av produkter med digitale elementer (kjent som ‘EUCC’), forklares det på hvilken måte standardisering er en viktig del av EUs digitale styring og hvordan det setter betingelser for hva og hvem som har autoritet og innflytelse til å definere sikkerhet. Briefen understreker også at standarder i EU får konsekvenser langt utenfor Europa, særlig i møte med store teknologiselskaper som oppfatter regulering som begrensende for innovasjon, utvikling, og alternative former for styring. Avslutningsvis fremheves det at standarder bør kunne diskuteres og utfordres, at sertifisering må kontrolleres grundig, og at flere typer kunnskap og perspektiver bør tas med i arbeidet.