Publikasjoner
Climate, Peace and Security Thematic Fact Sheet: Women, Peace and Security
Klimarelaterte sikkerhetsrisikoer er ikke kjønnsnøytrale. De henger sammen med eksisterende sosiale, politiske og økonomiske ulikheter, og påvirker menneskers eksponering for risiko, evne til å tilpasse seg og mulighet til å delta i fredsbygging. Kjønnsulikheter, som begrenset tilgang til økonomiske ressurser og ekskludering fra beslutningsprosesser, svekker kvinners og marginaliserte gruppers evne til å håndtere klimaendringer og bidra til bærekraftig fred. For å håndtere klimarelaterte sikkerhetsrisikoer effektivt må kjønnsdimensjoner integreres i analyse, planlegging og gjennomføring.
Integrating ad hoc coalitions in international conflict management
Mens FNs fredsbevarende operasjoner har vært på tilbaketog siden 2014 har ad hoc-koalisjoner fått økt betydning i internasjonal konflikthåndtering. Vi argumenterer for at disse to utviklingstrekkene har endret feltet for internasjonal konflikthåndtering til det vi kaller «konflikthåndtering à la carte». Eksempler på ad hoc-koalisjoner i internasjonal konflikthåndtering inkluderer Multinational Joint Task Force som bekjemper Boko Haram-opprøret i Tsjadsjøregionen, samt maritime oppdrag som den USA-ledede Coalition Task Force Sentinel i Gulfen og den Kenya-ledede Multinational Security Support Mission i Haiti. Etter å ha analysert konsekvensene av denne utviklingen for internasjonal konflikthåndtering, skisserer vi tre typer differensiert integrasjon av ad hoc-koalisjoner i internasjonal konflikthåndtering og diskuterer eksempler på disse. Deretter gir vi råd om hvordan stater kan skape synergi og integrere ad hoc-koalisjoner med FN-ledede og regionalt ledede initiativer, for å øke effektiviteten, men samtidig bevare et robust og legitimt institusjonelt verktøysett for internasjonal konflikthåndtering. Avslutningsvis argumenterer vi for at ettersom FN omstiller seg til å bli en tjenesteleverandør gjennom å adoptere en modulær tilnærming, bør organisasjonen fortsette å investere i tverrorganisatorisk samarbeid innen områder som logistikk, finansiering og ansvarlighet for menneskerettigheter – inkludert samarbeid med ad hoc-koalisjoner.
Guns, Butter and Karl Polanyi: Securing Europe in the post-neoliberal world
Trump 2.0 har utfordret og forsøkt å velte den såkalte liberale internasjonale orden. I europeisk sammenheng har dette blant annet kommet til uttrykk gjennom bruk av geoøkonomisk avhengighet for å presse NATO-land til offentlig å forplikte seg til å bruke 5 prosent av BNP på forsvar, og til å drive EU inn i en asymmetrisk handelsavtale. Europa står dermed i en skjerpet «våpen eller smør»-debatt som setter både den sosiale kontrakten og statenes soliditet under press. Med utgangspunkt i den pågående mobiliseringen i Europa for å holde NATO samlet – og med støtte i forskning som viser hvordan transnasjonale og økonomiske forhold har bidratt til ytre høyres fremvekst – argumenterer dette essayet for at et effektivt svar på Trump 2.0 og de voksende antidemokratiske strømningene krever en ny vurdering av EUs dominerende økonomiske tenkning, ofte (ufullkomment) beskrevet som nyliberalisme. En slik kursendring innebærer en systematisk vurdering av hvor langt og hvor dypt markeder og markedslogikker bør institusjonaliseres i europeiske samfunn. Kort sagt bør Europa sikte mot å forme den fremvoksende post-nyliberale utviklingen på en proaktiv måte, slik at det som vokser frem viderefører den eksisterende ordenens erklærte forpliktelser til demokrati, toleranse og menneskeverd. Unnlater man å revurdere Europas binding til nyliberalismen, risikerer man derimot å styrke dem som mener at status quo har lite som er verdt å bevare.
Prospects for Dialogue in the Central Sahel
I løpet av det siste tiåret har dialogprosesser vært en hjørnestein i den nasjonale og internasjonale innsatsen for å håndtere den mangefasetterte krisen som rammer landene i det sentrale Sahel. Siden 2020 har militæret tatt makten i Mali, Burkina Faso og Niger og radikalt endret tilnærmingen til konfliktløsning i disse landene. Er det fortsatt rom for dialog som et instrument for fred i det sentrale Sahel, og i så fall i hvilken form? Dette er et sentralt spørsmål denne rapporten tar for seg. Tre aktuelle dialogarenaer gjennomgås: regional diplomatisk dialog, dialog med jihadistiske opprørere og kvinners deltakelse i konfliktløsning og nasjonale dialogprosesser. Rapporten gjennomgår hva som har blitt oppnådd gjennom dialogprosesser og -forsøk innenfor disse dialogarenaene siden 2012. Videre diskuterer rapporten nåværende utfordringer for dialog under de tre landenes militærregimer og gir konkrete anbefalinger til nasjonale, regionale og internasjonale aktører for hvordan de kan støtte opp om dialogforsøk og -prosesser i det sentrale Sahel gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
FBA Research Brief: Prospects for Dialogue in the Central Sahel
I løpet av det siste tiåret har dialogprosesser vært en hjørnestein i den nasjonale og internasjonale innsatsen for å håndtere den mangefasetterte krisen som rammer landene i det sentrale Sahel. Siden 2020 har militæret tatt makten i Mali, Burkina Faso og Niger og radikalt endret tilnærmingen til konfliktløsning i disse landene. Er det fortsatt rom for dialog som et instrument for fred i det sentrale Sahel, og i så fall i hvilken form? Dette er et sentralt spørsmål denne rapporten tar for seg. Tre aktuelle dialogarenaer gjennomgås: regional diplomatisk dialog, dialog med jihadistiske opprørere og kvinners deltakelse i konfliktløsning og nasjonale dialogprosesser. Rapporten gjennomgår hva som har blitt oppnådd gjennom dialogprosesser og -forsøk innenfor disse dialogarenaene siden 2012. Videre diskuterer rapporten nåværende utfordringer for dialog under de tre landenes militærregimer og gir konkrete anbefalinger til nasjonale, regionale og internasjonale aktører for hvordan de kan støtte opp om dialogforsøk og -prosesser i det sentrale Sahel gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
The Role of Ad Hoc Security Initiatives and Enterprise Security Arrangements in the Protection of Civilians in Africa
Afrikanskledede ad hoc-sikkerhetsinitiativer (ASIs) og virksomhetsbaserte sikkerhetsordninger (ESAs) tilbyr fleksible og raske responser på komplekse trusler, men forblir sterkt militariserte, svakt integrert i AU-rammeverk og dårlig tilpasset standarder for beskyttelse av sivile (POC). Deres vektlegging av opprørsbekjempelse, avhengighet av ekstern støtte og mangel på sivile komponenter undergraver ofte tilliten i lokalsamfunnene og bredere fredsprosesser. Selv om enkelte positive praksiser har fremkommet—som sivil-militært samarbeid i MNJTF og Rwandas lokalsamfunnsrettede innsats i Mosambik—er disse fortsatt ujevne og lite systematiske. Uten en systematisk integrering av AUs POC-politikk, sivile strukturer og politiske strategier vil ASIs og ESAs ha begrenset evne til å levere bærekraftige resultater når det gjelder beskyttelse av sivile.
Topographies of global-local connections in the Amazon: An analysis of networks of stakeholder participation in international environmental projects
Global styring har lenge forsøkt å bli mer lokal ved å inkludere lokale stemmer og kunnskap for å bli mer rettferdig og effektiv. Dette gjelder særlig miljøstyring, der polysentriske styringsformer kan gi lokale aktører større ansvar og bidra til bærekraftig ressursbruk. Likevel er det fortsatt store internasjonale organisasjoner og finansieringsinstitusjoner som avgjør hvilke lokale aktører og hvilken kunnskap som får plass i global styring. Denne artikkelen spør: Hvilke aktører er inkludert i den globale styringen av Amazonas, og hvordan deltar de? For å svare på dette analyserer forfatterne nettverket av interessenter som utvikler, gjennomfører eller styrer internasjonalt finansierte prosjekter i Amazonas. De ser spesielt på prosjekter innenfor "Global Environmental Facility" med hovedaktiviteter i Amazonas-regnskogen. Analysen viser hvilke hierarkier og ekskluderingsmønstre som finnes i disse nettverkene. Den identifiserer hvilke aktører som har sentrale roller, hvilke som står mer i utkanten, og hvilke som er underrepresentert. Dette gir en bedre forståelse av maktforholdene i samspillet mellom globale og lokale aktører i styringen av Amazonas.
The organisation and articulation of Nordic peacefulness
Den nordiske freden har aldri vært en selvfølge. Tvert imot har den vokst fram gjennom vedvarende engasjement, diskusjon og organisering. Selv om de nasjonale fredsbevegelsene har hatt sine egne særpreg, har det også vært et tett samarbeid på tvers av landene. Kapittelet handler om hvordan tanken om nordisk fred og samarbeid utviklet seg og fikk en konkret form fra slutten av 1800-tallet til slutten av 1900-tallet, med særlig vekt på likheter, forskjeller og forbindelsene mellom de nordiske landene.
Proxy Games and Freezing Conflict: Trilateral Identifications, Fear, and Agency in Russia-Georgia Relations Post-Crimea
Denne artikkelen argumenterer for at konflikter kan fryses gjennom trilaterale identifikasjonsamspill som både marginaliserer mindre politiske enheter og forverrer deres sikkerhetssituasjon ved å slå dem i hartkorn med truende tredjeparts-«Andre». Den trekker på, og bidrar til, litteratur om nasjonal identitetsdiskurs, sikkerhetisering og utenrikspolitikk ved å teoretisere og undersøke trilaterale identifikasjonsprosesser og kombinere to sett med slike «Selv/Andre/Andre»-representasjoner slik de oppstår i offisielle ytringer mellom to politiske enheter over tid. Artikkelen analyserer forholdene mellom Russland og Georgia i perioden etter begynnelsen av krigen mot Ukraina i 2014, da Moskva intensiverte sin aktivitet i det «nære utland» ved å vise til vestlig inntrenging i dette området. Mens Russland redefinerte Georgia som en stedfortreder for det truende «Vesten», reduserte Georgia utbryterrepublikkene Abkhazia og Sør-Ossetia til stedfortredere for Putins «ekspansjonistiske Russland». Utviklingen av disse gjensidige identifikasjonene av «Selvet» og «De(t) Andre» gjorde ikke bare politiske praksiser innen diplomati og forhandlinger nærmest utenkelig. De bidro også til å fryse konflikten ved å eliminere både stedfortrederens og den påståtte tredjepartens agens til å handle og inngå kompromiss i en potensiell forhandling.
Ghosting diplomacy: China's silent treatment amid great power competition
Hvis diplomati handler om kommunikasjon, hvordan kommuniserer da det å «ghoste» noen? Kina har i økende grad brukt ghosting, eller taushetsstrategi, i sin diplomatiske praksis. Landet har bevisst kuttet i kommunikasjonskanaler på høynivå med sine «betydningsfulle andre» de siste årene. Når og hvorfor ghoster Kina andre stater, inkludert sine viktigste partnere? Hvordan passer strategisk ghosting inn i den mer konfronterende vendingen i Kinas såkalte «ulvekriger-diplomati» under Xi Jinping? Eksisterende forskning på emosjonelt diplomati fokuserer i stor grad på synlige følelsesuttrykk, men tar sjelden for seg diplomati der følelsesuttrykkene er skjulte. Denne artikkelen argumenterer for at ghosting-diplomati vanligvis følger det som oppfattes som et alvorlig brudd på kjerneinteresser. I stedet for å uttrykke følelser som sinne direkte, fungerer taushet som en form for skjult aggresjon med en straffende karakter. Med utgangspunkt i forskning på emosjonelt diplomati, sikkerhetsstudier og sosialpsykologi bidrar artikkelen til å begrepsfeste og teoretisere staters bruk av taushetsstrategi i internasjonale relasjoner, og belyser hvorfor stater velger å ta i bruk denne strategien. Gjennom diskursanalyse av en enkelt casestudie – Kinas taushetsstrategi overfor USA i etterkant av daværende speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosis, besøk til Taiwan i 2022 og hendelsen med mistenkte overvåkingsballonger i 2023 – gir studien en inngående beskrivelse og forklaring av hvordan Kinas ghosting-diplomati utviklet seg i en periode med økende geopolitisk spenning mellom de to stormaktene. Artikkelen er dermed relevant både for forskere og beslutningstakere innen utenrikspolitikk, fordi den belyser denne skjulte og aggressive formen for diplomati og hvordan stater best kan respondere på den.