Publikasjoner
Fokusnummer: Norge og EU i endring
Hva gjør man når EØS ikke lenger er tilstrekkelig? Dette fokusnummeret av tidsskriftet Internasjonal politikk setter søkelyset på de utfordringene Norge står overfor når EU endrer seg og en krevende tid setter norske interesser under press. Marianne Riddervold, Pernille Rieker og Tine Elisabeth Johnsen Brøgger har skrevet om utfordringene innenfor sikkerhet og forsvar, Guri Rosén om handel og økonomisk sikkerhet, Frode Veggeland og Martin Stangborli Time om helseberedskap, Merethe Dotterud Leiren, Marie Byskov Lindberg og Kacper Szulecki om energiomstilling, og John Erik Fossum og Trym Fjørtoft om demokratiets stilling i Europa. Redaktør Pernille Rieker har også skrevet nummerets leder.
Ghana and Côte d’Ivoire: Geopolitical upheaval and democracy under strain
Områdene rundt Ghana og Elfenbenskysten, to av Vest-Afrikas mest stabile demokratier, har blitt stadig mer ustabilt. Denne rapporten tar utgangspunkt i empiriske data fra feltarbeid gjennomført i Accra og Abidjan i juni 2025. Forfatterne løfter her frem et sett av tverrgående og sammenkoblede utfordringer som Ghana og Elfenbenskysten må håndtere. Rapporten er en del av et prosjekt finansiert av Utenriksdepartementet.
Governance by indicators and the re-politicisation of expertise
Stater måles og rangeres i økende grad gjennom et stadig mer omfattende sett av indikatorer for nasjonale prestasjoner (country performance indicators, CPI-er). Disse indikatorene fremstår som attraktive fordi de gir beslutningstakere med begrenset tid handlingsrelevant, lett tilgjengelig og tilsynelatende objektiv informasjon om komplekse samfunnsforhold, samtidig som de gir borgere et grunnlag for å holde myndigheter ansvarlige. Samtidig har en omfattende forskningslitteratur vist hvordan CPI-er bidrar til «black boxing» og depolitisering av politiske spørsmål. Denne artikkelen utdyper forståelsen av konsekvensene av indikatorbasert styring ved å analysere hvordan CPI-er også gir opphav til bestemte former for politisering som over tid kan undergrave den enkelte indikators autoritet. Vi argumenterer for at CPI-er hviler på to autoritetskrav som står i et iboende spenningsforhold: (i) kravet om å levere ekspertbasert, objektiv kunnskap og (ii) kravet om å gjøre verden mer transparent og sikre demokratisk ansvarliggjøring. Med utgangspunkt i indikatorer innen utdanning, økonomisk styring samt helse og utvikling, utvikler vi en teoretisk ramme og dokumenterer empirisk hvordan spenningsforholdet gir opphav til tre distinkte former for politisering: først ekspertkritikk, som politiserer de normative vurderingene som er innbakt i en indikator, deretter konkurranse, der rivaliserende CPI-er utfordrer ledende indikatorers objektivitet, og til slutt korrupsjon, hvor indikatorers strategiske tilpasning og «spill» utfordrer kravet om transparent tilgang til den sosiale virkeligheten. Selv om analysen avdekker flere mekanismer som kan bidra til å politisere og svekke autoriteten til enkeltstående CPI-er, viser artikkelen samtidig at disse prosessene i liten grad rokker ved den overordnede legitimiteten til CPI-er som styringsteknologi – og at de i noen tilfeller snarere bidrar til å opprettholde og reprodusere den.
Afghanistan’s Qosh Tepa irrigation project: Implications for transboundary water management in Central Asia
Afghanistans irrigasjonsprosjekt Qosh Tepa kan forverre vannmangel og bidra til økt ustabilitet i Sentral-Asia. For å sikre bærekraftig ressursforvaltning og forhindre potensiell konflikt må det forhandles frem en multilateralt forankret avtale om vannfordeling mellom de berørte statene, med mekling fra det internasjonale samfunnet.
Managing Climate, Peace and Security Risks in the Borderlands of the Lake Chad Region (CPS-Lake Chad)
Denne rapporten er en vurdering (Rapid Evidence Assessment (REA)) av forskningsprosjektet "Håndtering av klima-, freds- og sikkerhetsutfordringer i grenseområdene til Tsjadsjøen" (CPS-Lake Chad). En ny versjon av denne rapporten ble publisert 8. mai 2026.
Introduction: Backlash Against the Women, Peace and Security Agenda
Denne antologien undersøker hvordan “backlash” mot likestilling og kvinners rettigheter påvirker ambisjonene i og gjennomføringen av kvinner, fred og sikkerhetsagendaen. Siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (KFS) i 2000, har agendaen vokst og danner i dag et omfattende normativt rammeverk og kunnskapsgrunnlag. Imidlertid signaliserer tilbakegang for kvinners rettigheter en potensiell reversering av en agenda som har utviklet seg jevnt og trutt med global spredning de siste 25 årene. I dag ser vi en motreaksjon mot liberale progressive normer, og støtte til kvinners rettigheter kan ikke tas for gitt ettersom konservative og patriarkalske normer vinner terreng innenfor eksisterende internasjonale og nasjonale normative strukturer. I dette innledende kapittelet teoretiserer og illustrerer vi samspillet mellom normutvikling og regressiv politikk som tar sikte på å oppheve normativ fremgang. Kapittelet presenterer en oversikt over forskning på implementering av kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, etterfulgt av en teoretisk utforskning av konseptet backlash. Kapittelet spør også hvordan motreaksjoner mot KFS-normer kan se ut, og hvor motstandsdyktige KFS-normer kan være. Til slutt oppsummerer vi bidragene fra hvert kapittel og avslutter med å legge vekt på antologiens samlede teoretiske og empiriske bidrag til feltet.
Backlash Against the Women, Peace and Security Agenda
Kvinner, fred og sikkerhetsagendaen har i de senere årene møtt økende motstand fra regressive politiske krefter som søker å undergrave hardt tilkjempede normative fremskritt. Denne Open Access-antologien er en betimelig og grundig undersøkelse av denne globale motreaksjonen, og gir både teoretisk innovasjon og empirisk dybde. Boken samler ledende forskere og praktikere og introduserer et nytt analytisk rammeverk som vever sammen konseptene “backlash”, mot-praksiser og mot-diskurser. Boken fremmer en dypere konseptuell forståelse av konseptet backlash – et mye studert men ofte underteoretisert fenomen i feministisk forskning – og utforsker hvordan backlash mot kjønn- og likestillingsnormer mobiliseres, manifesteres og opprettholdes på tvers av ulike kontekster. Gjennom detaljerte casestudier fra ulike deler av verden viser boken hvordan backlash fungerer på flere nivåer, fra subtile diskursive skift til åpenbare politiske manøvrer. Den undersøker hvordan disse dynamikkene stopper, omformer eller reverserer Kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, og avslører skjørheten i normativ fremgang i global styring innenfor internasjonal fred- og sikkerhet. Denne boken er viktig lesning for akademikere, fredsbyggere og aktivister. Den diagnostiserer ikke bare truslene mot Kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, men understreker også det presserende behovet for vedvarende akademisk og politisk engasjement for å beskytte og fremme feministiske perspektiver innen global sikkerhet.
Utviklinger i EUs rompolitikk: Utfordringer og muligheter for Norge
EUs romsatsning er i endring. Med en økende prioritering av sikkerhets- og forsvarsbehov, skaper dette usikkerhet rundt Norges rolle og muligheter i EUs romaktiviteter. Endringene vil ta tid, men mulighetene for videre norsk engasjement ligger i strategisk posisjonering, gode sikkerhets- og forsvarsindustri-relasjoner med EU, og ikke minst at Norge oppfattes som en likesinnet, god samarbeidspartner av EU. Spesielt kan det at EU vil strømlinjeforme modellen for samarbeid med tredjeland utfordre Norges posisjon som særlig tett integrert i EUs romaktiviteter. Denne policy briefen bygger på en artikkel i tidsskriftet Internasjonal Politikk med tittelen "Rom for endring? EUs rompolitiske premiss". Artikkelen ble skrevet mens forfatteren, Dorthea Gradek, var aspirant hos Direktoratet for romvirksomhet. Analysen, funnene og anbefalingene i denne policy briefen er basert på 23 intervjuer med ansatte i EUs rombyråkrati, både i undergruppen COREPER (Ministerrådet), Europakommisjonen, byråer underliggende Europakommisjonen, samt europeiske lands faste delegasjoner til EU.
Populism and the Future of Transatlantic Relations: Challenges and Policy Options
Denne rapporten vurderer hvordan endringer i amerikansk utenrikspolitikk under en høyrepopulistisk president påvirker forholdet mellom EU og USA, og gir konkrete politiske anbefalinger om presserende spørsmål. Med fokus på sammenhengen mellom utenrikspolitiske skifter, innenrikspolitisk polarisering og antiliberale demokratiske strømninger, analyserer rapporten hvordan innenrikspolitiske dynamikker kan utgjøre den mest alvorlige langsiktige utfordringen for transatlantisk samarbeid. Den vurderer også konkrete politiske utfordringer og muligheter for å styrke dette samarbeidet i årene som kommer. Ved å undersøke utviklingen i amerikansk utenrikspolitikk og hvordan denne henger sammen med innenrikspolitisk polarisering og antiliberale demokratiske ideer, belyser kapitlene i rapporten hvordan denne innenrikspolitiske faktoren utgjør en alvorlig utfordring for det transatlantiske forholdet. Forfatterne fokuserer på hvordan fremveksten av høyrepopulisme – der en stadig større del av befolkningen motsetter seg globalisering, internasjonale institusjoner, frihandel og til og med demokratiske verdier på begge sider av Atlanterhavet – påvirker det transatlantiske samarbeidet. Innenfor hver del av rapporten presenterer et bakgrunnskapittel den overordnede debatten, etterfulgt av tre casestudier som fokuserer på observerte endringer, politiske implikasjoner og anbefalinger for EUs respons. Avslutningen oppsummerer hovedfunnene og gir anbefalinger for hvordan EU bør forholde seg til endrede transatlantiske relasjoner.
Introduction: Power and Social Hierarchies in the North Caucasus: Perceptions and Challenges
Makt og sosiale hierarkier er kjernen i noen av de mest presserende utfordringene Russland står overfor i dag. Ingen steder er dette tydeligere enn i Nord-Kaukasus. I denne innledningen til spesialnummeret forklarer vi hvorfor makthierarkier og relasjoner, som i stadig større grad leses gjennom dekoloniseringens linse, er viktige, og hvordan regionen passer inn i bredere debatter. Vi gir deretter en oversikt over bidragene og hvordan de til sammen gir en mer nyansert forståelse av denne regionens plass i Russland og utfordringene den står overfor.