Publikasjoner
Germany’s security and defence policies after the Zeitenwende: New government, new direction?
Tysklands Zeitenwende, et vendepunkt i sikkerhets- og forsvarspolitikken lansert i 2022, har fortsatt langt igjen før den løser de dype, strukturelle utfordringene som har preget tysk politikk i lang tid. Den møter også fortsatt betydelig motstand i hjemlandet. Likevel er dette et viktig skritt i riktig retning. Kjernen i Tysklands utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, med NATO og EU som hovedpilarer, vil trolig ligge fast også med en ny regjering bestående av konservative og sosialdemokrater. Men den nye regjeringen må vise mer handlekraft og politisk vilje hvis Tyskland skal ta større ansvar for sin egen og Europas sikkerhet. På kort sikt har Tyskland fått mer penger til forsvar, blant annet ved å midlertidig oppheve det såkalte gjeldsbremsen i grunnloven. På lengre sikt må landet finne en bærekraftig løsning, for eksempel en kombinasjon av økt låneopptak og høyere skatter, for å kunne prioritere forsvar også innenfor det ordinære statsbudsjettet. Samtidig må midlene brukes mer effektivt. Det handler ikke bare om å bruke mer, men om å bruke bedre. Man bør likevel ha realistiske forventninger til hva Tyskland kan få til på kort sikt. Landet har mye å ta igjen både politisk og militært. Tyskland kan ikke lede alene overalt, men kan gå foran som et godt eksempel ved å holde stø kurs og levere resultater. Ekte lederskap krever at flere land deler på ansvaret og tar ledelsen der de har kapasitet og interesse, enten alene eller i samarbeid. Ofte fungerer det best når mindre grupper av land med felles interesser og verdier samarbeider, både store og små land sammen. Det tysk-norske samarbeidet om sikkerhet og forsvar er et godt eksempel. Det bygger på tillit, felles verdier og en lang tradisjon for konkret samarbeid, særlig innenfor maritim sikkerhet. På sikt kan dette partnerskapet bli mer strategisk og langsiktig og fungere som en modell for andre land. Det nære forholdet mellom Norge og Tyskland viser også at Tyskland tar små lands interesser på alvor, og ikke bare fokuserer på de store aktørene i EU.
Trump, gjeld og faren for selvmål
Obligasjonsmarkedet kan felle regjeringer og tvinge frem endring i økonomisk politikk, også i stormakter, skriver Ole Jacob Sending i denne kronikken. «Jeg skulle ønske jeg kunne komme tilbake som obligasjonsmarkedet. Det kan skremme hvem som helst.» Slik beskrev James Carville, Bill Clintons rådgiver, den makten som obligasjonsmarkedet har. Carvilles sitat har fått ny aktualitet i 2025. USAs posisjon som økonomisk hegemon utfordres, ikke minst gjennom kombinasjonen av høy gjeld og en uansvarlig økonomisk politikk fra Trump-administrasjonen. Obligasjonsmarkedet er kanskje det beste eksempelet på hvordan politisk makt hviler på økonomisk makt, særlig i en globalisert verden. Alle lands økonomi påvirkes av dette markedet, også stormakter.
Global militær integrasjon i Indo-Stillehavet
13 marineskip og 84 militærfly og helikoptre fra Europa deltok på øvelser og i operasjoner i Indo-Stillehavet i 2024. Hvorfor var en så stor militær styrke fra Frankrike, Italia, Nederland, Spania, Storbritannia og Tyskland på den andre siden av kloden i fjor? Hvorfor skal det norske Sjøforsvaret og Luftforsvaret delta på øvelser i Indo-Stillehavet i år? Dette diskuterer NUPI-analytiker Per Erik Solli i denne fagartikkelen. Forfatteren har også skrevet en research paper for NUPI med samme tematikk.
How can peacekeeping contribute to advancing Women, Peace and Security?
Når FNs medlemsland bidrar med ekspertise og kapasitetsbygging i fredsoperasjoner kan dette fremme agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (KFS). Dette vil imidlertid være avhengig av kjønnsnormene i samfunnet og sikkerhetssektoren i det aktuelle politibidragende landet (Police Contributing Country). Politibidragende land som ønsker å bidra til å fremme KFS-agendaen, bør derfor arbeide for å integrere kjønnsperspektiver i egne sikkerhetssektorer. Dersom kjønnsmainstreaming (gender mainstreaming) fortsetter å betraktes som et individuelt ansvar, vil arbeidet for likestilling og KFS i fredsbevarende operasjoner trolig ikke ha en transformativ effekt på vertslandenes sikkerhetssektorer. Tiltak og prosjekter som har som mål å skape reell endring bør derfor rette seg mot strukturelle faktorer som opprettholder ulikhet, for eksempel eksisterende kjønnsnormer på arbeidsplassen. Samtidig må slike tiltak også gå utover sikkerhetssektoren i snever forstand, ettersom kvinners valgmuligheter i stor grad begrenses av samfunnsmessige, kulturelle og religiøse normer. Likevel må slike tiltak også omfatte forhold utenfor sikkerhetssektoren, da kvinners valgmuligheter i stor grad påvirkes av samfunnsmessige, kulturelle og religiøse normer.
Arctic Spillover? Military Signalling in the European Arctic Before and After the Full-Scale Invasion of Ukraine
Hvordan har russisk og vestlig militær aktivitet i det europeiske Arktis utviklet seg etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022? Ser vi konturene av en mer fremoverlent og selvsikker russisk opptreden, og har NATO-allierte styrket sin tilstedeværelse? Kort sagt: Er vi vitne til en gjensidig skjerpet avskrekking? Disse spørsmålene blir desto mer presserende gitt at regionen huser en betydelig andel av Russlands sjøbaserte strategiske atomvåpenarsenal. Med denne bakgrunnen analyserer artikkelen utviklingstrekk i russisk og vestlig militær aktivitet i det europeiske Arktis, med særlig vekt på hvordan avskrekking kommuniseres gjennom militær tilstedeværelse og holdning. Studien finner at, til tross for påstander om det motsatte, forblir den militære hverdagen i det europeiske Arktis i stor grad uendret. Russlands aktiviteter synes å signalisere et ønske om å opprettholde status quo snarere enn en revisjonistisk kurs. Vestlige aktører har styrket sitt avskrekkingssignal, men holder fortsatt en avmålt militær profil.
Lessons from Tanzania’s property tax reform in 2021: Perceptions of fairness and efficiency
Denne studien undersøker effektiviteten og skattebetalernes oppfatninger av Tanzanias eiendomsskattereform fra 2021, som innførte bruk av strømkuponger for betaling av eiendomsskatt. Reformen hadde som mål å forenkle skatteinnkrevingen og forbedre etterlevelsen ved å knytte eiendomsskattebetaling til strømforbruk gjennom det statlige strømselskapet Tanzania Electric Supply Company Limited (TANESCO). En spørreundersøkelse blant 509 eiendomseiere i Dar es Salaam og Morogoro viser høy bevissthet om reformen (81 %), men delte oppfatninger om rettferdighet og likhet. Mange respondenter (55 %) mener at reformen ikke førte til en rettferdig fordeling av skattebyrden. Samtidig ble bruken av strømkuponger vurdert som effektiv og kostnadsbesparende av 57 % av respondentene. Til tross for disse administrative fordelene, vedvarte bekymringer knyttet til rettferdighet og manglende lettelser i skattebyrden for lavinntektsgrupper. Funnene tyder på at selv om reformen har forbedret den administrative effektiviteten, trengs det større oppmerksomhet rundt spørsmål om rettferdighet og offentlig tillit til systemet. Politiske beslutningstakere oppfordres til å vurdere verdibasert skattlegging for å sikre en mer rettferdig fordeling av eiendomsskatten.
Riskification and the production of threat: A comparison of risk assessments in cybersecurity and counter-terrorism
Denne artikkelen undersøker hvordan cybersikkerhet i økende grad forstås som risikostyring, snarere enn forebygging av konkrete trusler. Gjennom en sammenligning av det amerikanske cybersikkerhetsystemet EINSTEIN og det britiske kontraterrorprogrammet Prevent, viser vi hvordan ulike systemer for risikoanalyse former forståelsen for hva som utgjør trussel og hvordan risiko defineres. Mens Prevent baserer seg på normative vurderinger av trusler, det vil si, kjente definisjoner av hva som utgjør en trussel, definerer EINSTEIN trusler som avvik gjennom anomalideteksjon. Vi argumenterer for at risiko og trussel ikke er objektive kategorier, men produseres gjennom ulike samspill mellom teknologi, politikk, og sosiale forhold. På denne måten får vi bedre innsikt i hvordan sikkerhet som i økende grad automatiseres i forlengelse av maskinlæring, handler om risikostyring i stedet for forebygging av kjente eller konkrete trusler.
Mot en postliberal global orden? Det liberale Vestens kriser
Artikkelen diskuterer det liberale Vestens svekkede posisjon i global styring, og betydningen av Trumps USA i dette landskapet. Artikkelens første del skisserer tre sentrale ideologiske og geopolitiske utviklingstrekk relatert til global orden som går på tvers av de dominerende dikotomiene mellom Vesten og Ikke-Vesten, demokratier og autokratier. Selv om verden er i endring, og det liberale hegemoniet fra tiden etter 1989 er i vesentlig revers, blir ikke verdensorden postliberal med det første. Del to diskuterer hvordan det vestlige selvbildet som et samlet liberalt «vi» har raknet utover 2000-tallet. For det første har vestlige stater selv systematisk undergravet noen av de verdiene og institusjonene man har hevdet å representere. Avstanden mellom selvbilde og realitet, parallelt med utadrettet moralisering, har skapt en omfattende vestlig legitimitetskrise. For det andre har ytre høyre blitt en sentral del av det vestlige politiske landskapet. Det nye transatlantiske verdifellesskapet under Trump er ikke liberalt, men høyreradikalt. Spenningene i verdifellesskapet står der uavhengig av som sitter ved makten i USA. Konklusjonen er at det ikke lenger er mulig å snakke om et enhetlig vestlig liberalt «vi». Å fortsatt insistere på det, vil bare ytterligere forsterke Vestens indre og ytre spenninger.
Dictating the Agenda: The Authoritarian Resurgence in World Politics
Denne boken undersøker hvordan autoritære stater har omformet verktøy, normer og aktører, som tidligere ble brukt til å fremme liberalisme støttet av Vesten, og nå vender dem mot liberale ideer. Etter den kalde krigen ga demokratiseringsbølgen inntrykk av at autoritarismen var på vei tilbake, men nyere utvikling viser en betydelig endring. Forfatterne introduserer begrepet «autoritært tilbakeslag» (authoritarian snapback), der ikke-demokratiske stater begrenser spredningen av liberale ideer på hjemmebane, samtidig som de fremmer antiliberale normer globalt. Med utgangspunkt i casestudier, spesialutviklede databaser og intervjuer viser boken hvordan autoritære stater utfordrer liberal innflytelse gjennom medieavtaler, forbrukerboikotter, investeringer i sport, universitetsprogrammer og restriksjoner på utenlandske journalister, blant andre virkemidler. Boken gir et nytt perspektiv på det skiftende globale politiske landskapet og på begrensningene i liberal innflytelse.
Tempo og effektivitet i Norges støtte til Ukraina
Norge skal i 2025 gi 72,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina. Med denne økningen er Norge helt i toppen blant landene som gir støtte til Ukraina, som andel av BNP. Men hvor mye penger Norge bruker på støtte til Ukraina er kun én side av saken. Et annet spørsmål er om norske myndigheter klarer å bruke disse pengene raskt nok og på en måte som setter Ukraina i stand til å forsvare seg mest mulig effektivt. Denne policy briefen identifiserer ukrainske behov, norske begrensinger og gir innspill til hvordan Norge kan lykkes best mulig med å bidra til økt ukrainsk kampkraft.