Publikasjoner
Hybrid Frontlines: Russian Threats and the Future of Maritime Infrastructure in the Black Sea and the North Sea
Denne studien analyserer risikobildet knyttet til kritisk maritim infrastruktur i to regioner som er sentrale for Europas energisikkerhet: Svartehavet og Nordsjøen. Studien viser hvordan Russland benytter hybride virkemidler – fra sabotasje og dataangrep til informasjonsoperasjoner – for å fremme sine geopolitiske interesser, og dermed undergraver stabiliteten og sikkerheten til undersjøisk energi- og kommunikasjonsinfrastruktur. Gjennom en komparativ tilnærming undersøker studien hvordan Romania og Norge – to NATO-medlemmer i frontlinjen av denne strategiske rivaliseringen – responderer på disse utfordringene, og den presenterer konkrete politiske anbefalinger for å styrke robustheten i kritisk maritim infrastruktur. Studien er en del av prosjektet Strategic Initiative for Defending Critical Maritime Infrastructure (SIDMI), som gjennomføres i samarbeid mellom New Strategy Center og Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
The World According to Military Targeting
En avslørende beretning om utbredelsen — og den alarmerende allestedsnærværelsen — av militær målutvelgelse, og hvordan det har blitt et selvforsterkende verdenssyn drevet av dominans, vold og makt. The World According to Military Targeting tar et direkte oppgjør med vår alvorlige globale situasjon, og stiller spørsmålet: Hvordan havnet vi i en «lukket verden» skapt for militær målutvelgelse av militær målutvelgelse? I denne boken utforsker Erik Reichborn-Kjennerud hvordan målutvelgelsens operative logikker og forførende krefter skaper en virkelighet der politikk og sikkerhet utelukkende forstås gjennom militær overlegenhet, endeløs krig og global dominans, med alvorlige konsekvenser for vårt samfunn og politikken. Gjennom en kritisk undersøkelse av militær målutvelgelse — sett i lys av dens historiske utvikling, nåværende praksis og fremtidige implikasjoner — presenterer forfatteren en nyskapende analyse av hvordan målutvelgelse produserer kunnskap, hvordan den abstraherer og frembringer nye virkeligheter, og hvilken vold og ødeleggelse den fører med seg. Boken benytter et tverrfaglig perspektiv, og retter oppmerksomheten mot militær doktrine og metodologi; statistisk tenkning og praksis; matematiske og datatekniske metoder for dataproduksjon, prosessering og modellering; samt dagens såkalte maskinlæringsalgoritmer og kunstig intelligens. Resultatet er en fortelling som gir nye innsikter i hvordan det å forestille seg verden, produsere verden og operasjonalisere verden alltid henger sammen, og er dypt forankret i sosiotekniske systemer.
Norsk russlandspolitikk i krigens tid: Skjulte, men uomgjengelige dilemmaer
Dette kapittelet er en del av boken 'Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk'. Beskrivelse av boken: I en verden i rask endring, vil norske utenrikspolitiske beslutningstakere rutinemessig støte på dilemmaer, hvor konsekvensene av ulike valg må veies mot hverandre: Petroleumsgigant eller grønn ledestjerne? Lojal alliert for USA eller prinsippfast multinasjonalist på den globale scenen? Integrert i Europa eller selvrådende utenforland? I denne boka utfordrer ledende norske forskere gjeldende, norsk utenrikspolitikk og staker ut en ny politikk for en ny tid. Forfatterne tegner først opp nåsituasjonen på ulike politikkfelt, som sikkerhet, handel, nordområdene, klima og energi, bistand og utvikling, freds- og forsoningsengasjement, den internasjonale rettsordenen og Norges politikk overfor EU og Russland. Deretter presenterer de dilemmaene Norge står overfor på de forskjellige områdene, før de gir sine innspill til hvordan disse dilemmaene bør håndteres i årene som kommer. Å forstå hva norsk utenrikspolitikk innebærer, hvorfor dilemmaer oppstår, og hvordan stater som Norge håndterer dem, er essensielt i en tid der spenningene mellom stormaktene øker og opplevelsen av utrygghet vokser, også i det tradisjonelt fredelige hjørnet av verdenspolitikken som Norge befinner seg i.
Governing nature and the making of world order
Hvordan har forsøk på å styre naturen og håndtere akutte globale miljøutfordringer formet, endret eller undergravd prosesser knyttet til verdensordning? Kapitlene i denne boken undersøker hvordan styring av naturen har transformert – eller er i ferd med å transformere – vår forståelse og utøvelse av verdenspolitikk. Med forfatterbidrag fra ulike deler av verden følger boken dette analytiske sporet på tvers av sentrale internasjonale politikkområder: fra sikkerhet og fredsbygging, via vitenskapelig samarbeid og økosystemforvaltning, til politikken om økonomisk vekst. Samlet gir boken en konseptuelt ambisiøs og empirisk forankret analyse av hvordan naturforvaltning og verdensordning kan flettes sammen, og argumenterer for en forskningsagenda som i større grad fanger opp de økende konsekvensene av dette samspillet.
Storbritannias Strategic Defence Review 2025
Storbritannias Strategic Defence Review 2025 (SDR25) er en del av en gradvis prosess hvor øystaten knytter seg sterkere tilbake til Europa igjen. Etter Brexit satset Storbritannia på en global rolle med strategien «Globale Storbritannia», særlig rettet mot Asia-Stillehavet. Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 endret fokuset seg mot europeisk sikkerhet. Den nye strategien SDR25, lansert i 2025, styrker både militær og sivil beredskap, med vekt på modernisering, teknologi og samarbeid i NATO. Storbritannia planlegger å øke forsvarsbudsjettet til 2,5 prosent av BNP, men møter press for å gjøre mer. Samtidig opprettholdes global tilstedeværelse, blant annet gjennom militæroperasjoner i Stillehavet.
Populism, Energy Transition, and International Politics
This handbook provides a methodical, comprehensive, and unifying overview of the vibrant yet disparate scholarship on populism and foreign policy. By mapping the debates and existing findings, as well as presenting the different conceptual and theoretical lenses, the handbook provides new insights as to how, whether, and to what extent, populism influences foreign policy. Carefully selected international contributors connect their own work to others to offer a thorough, theoretically informed, and empirically tested academic treatment of the topic across a number of cases where populist actors are, or have been, in power. Divided into four parts (Concepts and Theories; Factors and Processes; Actors and Structures; Issues and Policy Areas), the diverse and comprehensive insights on the global, cross-regional, and transnational dimensions of populism will be of interest to scholars and students of international relations, political science, public policy, foreign policy, political theory, populism, and area studies. This text will also be of interest to those working from the perspectives of Sociology, Law, and History, as well as to the practitioners of international politics.
Norway and Poland as members of transatlantic and European security community
Den fjerde og siste NorPolFactor-rapporten undersøker Norges og Polens rolle i de transatlantiske og europeiske sikkerhetsfellesskapene. I en tid hvor Europa omformer sin sikkerhetsarkitektur i møte med globale dynamikker i endring, står både Polen og Norge overfor et dobbelt imperativ: å styrke sin rolle i den transatlantiske alliansen, samtidig som de tilpasser seg EUs økende forsvarspolitiske ambisjoner. Selv om de to landene følger ulike institusjonelle spor, sammenfaller deres strategiske interesser i møtet med felles trusler og et mer usikkert transatlantisk samarbeid.
Briefing: Developing Global Indicators for Climate Change Adaptation
Å måle fremgang innen klimatilpasning byr på en rekke komplekse tekniske og politiske utfordringer. I forkant av FNs klimamøter i Bonn i juni (SB62), tar dette notatet for seg sentrale hensyn og utfordringer ved å utvikle indikatorer for det globale målet for klimatilpasning (Global Goal on Adaptation). Målet er å bidra til mer effektiv og omfattende klimatilpasning. For å forstå hvordan globale styringsindikatorer kan brukes på en klok måte, må man vite hva indikatorer er og hvordan de utvikles. Ulike typer indikatorer – som tallverdier, forholdstall eller sammensatte mål – kan påvirke politikkutforming og beslutningsprosesser på flere måter. Resultatene fra forhandlingene om tilpasningsindikatorer under COP30 gir en unik mulighet til å styrke klimatilpasning og tilknyttede temaer. Dette bygger på arbeidet til både forhandlere, eksperter og en rekke interessenter, og viser potensialet for å utvikle målbare tilnærminger til klimatilpasning. Det er viktig at de endelige indikatorene kan brukes i ulike sammenhenger, ikke skader utviklingsland der klimatiltak trengs mest, og bidrar til at målene i Parisavtalen nås. De må også kunne brukes til å skalere opp tiltak og sikre tilgang til nødvendige ressurser. Derfor må valg av indikatorer ta hensyn til generelle prinsipper for indikatorutvikling, særlig hvordan de kan tilpasses ulike land og hvor relevante de er for klimatilpasning.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Haiti
Grunnet sin lokasjon i det atlantiske orkanbeltet, politisk instabilitet, ekstrem fattigdom og gjengvold er Haiti særlig utsatt for jordskjelv og sårbar for de negative konsekvensene av klimaendringene. Stigende havnivåer, endrede nedbørsmønstre og ekstreme værhendelser, slik som orkaner, flom, tørke, jordras og jordskjelv forverrer landets humanitære krise. Flom under El Niño-år svekker også landets matsikkerhet og bidrar til fordrivelse, noe som igjen øker presset på vertssamfunn og bidrar til sosiale spenninger.