Publikasjoner
Denmark: High on will, low on military capabilities
I policy brief-serien Multinational Force Ukraine vurderer ledende eksperter fra allierte land sentrale faktorer for deltakelse i Multinational Force Ukraine. Dette omfatter den politiske viljen blant allierte til å sende styrker – på bakken, i lufta eller til sjøs – for å etablere en militær tilstedeværelse i eller rundt Ukraina. Ekspertene ser også på hvilke betingelser som må være oppfylt for at slike styrkebidrag kan finne sted (før, under eller etter fredsforhandlinger), hvilke roller styrkene kan forventes å fylle (defensive eller offensive), hvilke begrensninger nasjonale myndigheter legger, og hvilke kapasiteter hvert land realistisk kan bidra med. Denne briefen analyserer Danmark.
Climate, peace and security in stabilization contexts in the Sahel
Sahel-regionen står overfor en stadig dypere krise som følge av konflikt, ustabilitet og de stadig mer uttalte virkningene av klimaendringer og miljøforringelse. Tre land i Sahel – Tsjad, Niger og Mali – er blant de sju mest sårbare landene for klimaendringer. Regionen er svært utsatt for tilbakevendende tørkeperioder, forringelse av land og biologisk mangfold, samt uforutsigbare nedbørsmønstre. De sammensatte virkningene av dette har ført til alvorlig forringelse av jordbruk, beiteområder og vannressurser, forverret mat- og vannusikkerhet og drevet mennesker på flukt. Klimarelaterte utfordringer er tett sammenvevd med en kompleks samfunns- og sikkerhetssituasjon og en politisk økonomi preget av konflikter, kriser, voldelig ekstremisme, terrorisme, grenseoverskridende organisert kriminalitet og strid om naturressurser. Klimaendringer og de tilhørende sikkerhetsrisikoene er avgjørende for å forstå den komplekse og flerdimensjonale krisen i Sahel og gir et viktig perspektiv for å analysere de underliggende årsakene til ulike former for usikkerhet. Dette dokumentet oppsummerer hovedpunktene fra Regional Experts Workshop – La Somone, Senegal, mars 2024, og High-level Partnerships Forum – New York, USA, april 2024, som ble arrangert i samarbeid med Lake Chad Basin Commission (LCBC), Liptako-Gourma Authority (LGA), African Union Commission (AUC), Climate Commission for the Sahel Region (CCRS), Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), UNOCA og UNOWAS gjennom Climate Security Mechanism (CSM). Begge samlingene besto av tekniske og høynivåsegmenter og samlet over 250 deltakere gjennom en kombinasjon av fysiske og hybride møter for å utforske hvordan tilnærminger til klima, fred og sikkerhet kan utfylle pågående stabiliseringsinnsatser i Sahel. En oppriktig takk rettes til H.E. Abdou Abarry, Zinurine Abiodu Alghali, Chika Charles Aniekwe, H.E. Hawa Aw, H.E. Issifi Boureima, Blerta Cela, Tendai Kasinganeti, H.E. Mamman Nuhu, Andrew E. Yaw Tchie, Elvis Tangem og deres team for deres bidrag. Kommunikeet og sluttrapporten ble utarbeidet under overordnet ledelse og veiledning av Njoya Tikum, direktør for UNDP Sub-Regional Hub for West Africa and the Sahel, og Catherine Wong, Team Leader for Climate and Security Risk, av Serena Arcone, med bidrag fra Eri Yamasumi, Sierge Ndjekouneyom, Pascal Yaka, Mabaye Dia, Galiné Yanon og med takk til Pierre Bengono, Anab Grand og Lieneh Modalal for støtte gjennom hele prosessen.
China Pushes Forward Climate Policy Steadily
• Selv om Kina ofte brukes som en unnskyldning for å svekke ambisiøse klimatiltak i Europa og USA, har landet de siste årene faktisk vist en tydelig opptrapping av egen klimapolitikk. • Kina har bremset veksten i CO₂-utslipp, kraftig bygget ut ren energi, og for første gang integrert mål om utslippstoppen og karbonnøytralitet i den 14. femårsplanen. Landets klimastrategi har gått fra løse energisparingstiltak til det helhetlige «1+N»-rammeverket. • Det nylig lanserte tredje nasjonalt fastsatte bidraget (NDC) under Parisavtalen inneholder detaljerte sektorvise og årlige mål. Så langt har sterk sentral styring, politisk kontinuitet, teknisk støtte fra forskningsmiljøer og internasjonalt press bidratt til en jevn styrking av klimapolitikken. • Samtidig blir det avgjørende å balansere økonomisk vekst med utslippskutt, sikre stabilitet i strømnettet og håndtere risiko fra stadig mer ekstremvær for å nå de langsiktige klimaforpliktelsene.
Et samordnet forsvar: Standardisering som nøkkelen til interoperabilitet i NATO, EU og Norge
Denne policy briefen bygger på funn fra masteroppgave om NATO–EU-koordinering innen forsvarsstandardisering og gir en oversikt over hvem som gjør hva. Studien viser hvordan interoperabilitet og standardisering i økende grad brukes som strategiske virkemidler i Brussel, og hvordan tematikken har fått større politisk betydning utover det rent tekniske. Samtidig møter Norge utfordringer med å holde tritt med utviklingen, blant annet på grunn av begrensede ressurser og deltakelse. Å styrke nasjonal kapasitet og internasjonal tilstedeværelse er derfor avgjørende, ikke bare for å ivareta Norges operative og teknologiske interesser, men også for å sikre innflytelse i utformingen av standarder og rammeverk som vil prege fremtidens forsvarssamarbeid. • Forankre nasjonalt standardiseringsarbeid: Bygg kompetanse og etablert et nasjonalt rammeverk som tydeliggjør ansvar og prioriteringer for å sikre effektiv implementering i tråd med kapabilitetsmålene. • Styrk norsk innsats i NATO: Invester i nok personell, tilstedeværelse i arbeidsgrupper og støtt revitaliseringen av standardiseringskomiteen gjennom riktig representasjon. • Norge som læringsarena: Utnytt NATO øvelser til å utvikle interoperabilitet, tilby arenaer for teknologiutvikling, og prioriter Smart Standards for rask teknologiadapsjon. • Bedre samspillet mellom forsvar, industri og forskning: Etabler mekanismer for å utnytte muligheter og partnerskap på tvers av NATO og EU.
From laggard to leader? Australia’s path to climate credibility
Australias klimapolitikk har hatt en noe ujevn utvikling. Framgangen har vært inkonsekvent, og ambisjonsnivået har historisk sett ligget langt under det som kan regnes som landets rettferdige andel. Ambisjonene har riktignok økt betydelig de siste årene, men de nyeste målene er fortsatt ikke tilstrekkelige for å være i tråd med en 1,5 °C-bane. For å bygge videre på dagens kurs og sikre at forpliktelsene faktisk innfris, bør Australia: - redusere avhengigheten av karbonopptak fra arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF) i utformingen av klimamål - raskt trappe ned bruken av – og subsidiene til – fossil energi - stramme inn og jevnlig gjennomgå Safeguard Mechanism for utslippskutt i industrien - betydelig øke bidragene til internasjonal klimafinansiering
Keeping the UK’s climate promise: restoring leadership through delivery
Storbritannia har en sterk posisjon internasjonalt når det gjelder klimapolitikk. Samtidig står landet overfor et betydelig gap mellom ambisjonsnivået og de nasjonale tiltakene som faktisk er satt i verk for å nå målene. Dette svekker Storbritannias troverdighet som en ledende aktør på klimaområdet. For å tette dette gapet bør Storbritannia: - iverksette flere tiltak for å redusere kostnadene på elektrisitet - sikre effektiv gjennomføring av eksisterende ordninger for å nå målene for 2030, 2035 og 2050 - styrke forpliktelsen om å stanse all ny utvikling av fossil energi - øke innsatsen for internasjonal klimafinansiering - vurdere å gå lenger enn minimumsmålene som kreves for å holde oppvarmingen under 1,5 grader
Sustaining Effective UN Peace Operations in the Future: Insights from the Studies Undertaken by the Effectiveness of Peace Operations Network (EPON)
EPONs metastudie om bærekraftige og effektive FN-operasjoner (2018–2025) bygger på analyser av 20 fredsoperasjoner for å identifisere faktorene som påvirker effektiviteten. Studien viser at fredsoperasjonene i økende grad møter geopolitiske motsetninger, økonomisk press og stadig mer sammensatte kriser. Dette krever mer fleksible, menneskesentrerte og regionalt forankrede tilnærminger. Ifølge studien avhenger suksess av tydelig politisk støtte, klare mandater, godt samarbeid med vertsland, tilstrekkelige ressurser og aktiv involvering av lokalsamfunn. Blant de største hindringene er uenighet i Sikkerhetsrådet, lite tilpasningsdyktige institusjoner og politisert finansiering. EPON anbefaler mer modulære og fleksible operasjonsformer, sterkere partnerskap med regionale aktører, bedre integrering av menneskerettigheter og agendaen for kvinner, fred og sikkerhet, samt klimatilpasset planlegging. Slik kan FN-operasjonene forbli relevante, legitime og effektive i en verden preget av raske endringer.
UN reform, budget cuts and gender backlash: What is at stake for Women, Peace and Security in peace operations?
Dette forskningsnotatet ser på hvilke mulige konsekvenser FNs reformarbeid og økonomiske kutt kan ha for arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet (KFS) i fredsoperasjoner. Basert på intervjuer med representanter fra medlemsland og FN-ansatte som jobber i FNs hovedkvarter og i fredsoperasjoner, finner forfatterne at planlagte kutt og antifeminisme i FN-systemet har en negativ innvirkning på gjennomføringen av KFS-agendaen i fredsoperasjoner. Videre går KFS-arbeidet fra å være underfinansiert til å bli nedprioritert, noe som fører til tap av ekspertise i fredsbevarende operasjoner, og bidrar til å redusere kvinners politiske handlingsrom i postkonfliktstater. Forfatterne konkluderer med at det blir viktig å beskytte eksisterende ressurser, kunnskap og ekspertise på KFS når FNs medlemsland skal ta stilling til reformer og budsjettkutt.
Confronting escalating threats: adapting stabilisation for Africa’s 21st century security challenges
Denne artikkelen utforsker forståelsen og implementeringen av stabilisering og klima, fred og sikkerhet (CPS) i Afrika.
Safeguarding the WPS Agenda across Africa amid a Changing Global Order
De siste 25 årene har agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (WPS) fått stadig større oppmerksomhet i FNs sikkerhetsråd (UNSC). Rådets arbeid har i hovedsak vært rettet mot beskyttelse av kvinner og jenter – snarere enn forebygging eller reell deltakelse. Samtidig har gjennomføringen av agendaen vært ujevn og inkonsekvent på tvers av mandater. De senere årene har økende geopolitiske spenninger, en fremvekst av autoritær politikk og tiltagende antifeministiske strømninger ytterligere svekket WPS-agendaen. Ofte blir den underordnet innenrikspolitiske hensyn. Denne policy briefen vurderer statusen for WPS-agendaen i en tid preget av avtakende giverfinansiering og skiftende globale prioriteringer. Den løfter frem sentrale resultater oppnådd av lokale kvinnenettverk i Afrika, og drøfter hvordan disse fremskrittene kan bevares og videreutvikles under nye politiske og økonomiske rammevilkår. Notatet argumenterer for at arbeidet med å fremme WPS-agendaen i en stadig mer uforutsigbar politisk orden krever en sammensatt tilnærming som tar høyde for globale konflikter, økende ulikhet og en ny autoritær bølge. Dette innebærer å styrke eksisterende rammeverk, utvide agendaens nedslagsfelt til å omfatte flere problemområder, og sikre at kvinners stemmer får reell innflytelse i beslutninger som gjelder fred og sikkerhet.