Publikasjoner
The Identity Factor in Chinese Relations with Europe: China and the Barbarian Civilization
Denne boken gir en grundig og historisk forankret analyse av identitetens rolle i forholdet mellom Kina og Europa. Den viser hvordan den moderne kinesiske statens identitet ble formet i møtet med europeiske utsendinger, kanonbåter og litteratur. Sporene av denne utviklingen preger fortsatt Kinas politikk overfor Europa i dag – særlig i en tid hvor Europa blir en viktig arena for stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina. Forfatteren argumenterer for at identitetsspørsmål har stått sentralt i Kinas politikk overfor Europa, både historisk og i nåtiden. Boken er strukturert i to deler: én historisk del og én del som tar for seg samtiden. Gjennom casestudier av tre viktige politiske konflikter mellom EU, enkelte europeiske land og Kina de siste 20 årene, viser boken hvordan gamle identitetsdilemmaer fortsatt påvirker dagens forhold. Dette belyses gjennom analyser av kinesiske politiske tekster fra de siste 200 årene. Boken er først og fremst skrevet for forskere og studenter som arbeider med kinesiske og europeiske internasjonale relasjoner. Den vil også være relevant for alle som er interessert i ontologisk sikkerhetsteori, konstruktivisme og andre identitetsbaserte tilnærminger til studiet av internasjonal politikk.
Stuxnet, revisited (again): Producing the strategic relevance of cyber operations
Femten år etter at cyberoperasjonen Stuxnet ble oppdaget i 2010, står den fortsatt som et sentralt referansepunkt i diskusjoner om cyberkrigføring. Angrepet på det iranske anlegget for urananrikning regnes som den første og mest omfattende cyberoperasjonen som har forårsaket fysisk skade på kritisk infrastruktur. I denne artikkelen argumenteres det for at vi bør kaste et friskt blikk på Stuxnet for å få en bedre forståelse for hvordan operasjonen markerer starten på forestillinger om ‘cyber’ som et strategisk maktmiddel. Gjennom en kritisk gjennomgang av akademisk og politisk diskurs, som i høy grad domineres av tradisjonelle sikkerhetsperspektiver, viser denne artikkelen hvordan disse fortsatt påvirker amerikansk og vestlig politikk. Ved å se på cyberoperasjoners strategiske relevans som historisk og politisk konstruert, gjennom samspillet mellom diskursive og materielle praksiser, åpnes det for en mer nyansert og kritisk tilnærming til fremveksten av ‘nye’ trusler og teknologiske kapabiliteter innen sikkerhetsstudier.
Polish-Norwegian Perceptions and Interactions
Dette arbeidsnotatet, som er en del av leveransene i NORPOLFACTOR-prosjektet, kartlegger hvordan Polen og Norge oppfatter hverandre, hvilke grunnleggende ideer som preger deres tilnærming til sikkerhetsutfordringer knyttet til deres nærhet til Russland, samt hvilke områder som preges av samarbeid og hvilke som preges av uenighet i håndteringen av ulike sikkerhetsspørsmål i lys av den pågående krigen i Ukraina.
Poland and Norway in their regional strategic contexts
This working paper examines the role of regional cooperation in shaping Polish and Norwegian foreign and security policy. The focus is on the role of regional cooperation frameworks in this context, including the Weimar Triangle, the Bucharest Nine, Visegrad Four, the Three Seas Initiative, Nordefco, Joint Expeditionary Force, European Intervention Initiative and Framework Nations Concept.
Global militær integrasjon i Indo-Stillehavet
Kinas militære opprusting, mer provoserende adferd mot nabostater, og økende grad av samarbeid med Russland, Nord-Korea og Iran har vært katalysatorer for tettere militær integrasjon mellom stater i flere verdensdeler som alle har en felles interesse av å balansere Kina. Den sikkerhetspolitiske dialogen og det militære samarbeidet i Indo-Stillehavet foregår ikke innenfor rammen av en internasjonal organisasjon eller allianse, men i all hovedsak mellom stater i både Asia, Stillehavet, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Europa. Nasjonalstatene har inngått et stort antall bilaterale, trilaterale og multilaterale avtaler som har resultert i fremveksten av et omfattende og komplisert sikkerhetsnettverk i Indo-Stillehavet. Samvirket på tvers av landegrensene skjer i hovedsak i rammen av en rekke flernasjonale militære øvelser i Indo-Stillehavet. I tillegg er det et samarbeid innen forsvarsindustrien. Forsvarssamarbeidet resulterer i en stadig økende grad av integrasjon og interoperabilitet, som igjen legger forholdene til rette for å kunne etablere militære ad hoc koalisjoner ved behov. Oppdatert versjon ble publisert 28.04.25.
Norsk russlandspolitikk i krigens tid: Skjulte, men uomgjengelige dilemmaer
Boken "Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk" diskuterer Norges handlingsrom, avveininger og valg i møte med vår tids store utenrikspolitiske dilemmaer. Dette kapitlet omhandler forholdet til Russland.
Utvalgt bibliografi Kjetil Selvik 1973 - 2024
Kjetil Selvik har etterlatt seg et imponerende forfatterskap med stor bredde og dybde. I så måte speiler forfatterskapet personen. Kjetil var allsidig og talentfull, klok og grundig. Å gjøre et utvalg av hans produksjon er derfor risikabelt, men vi har likevel våget oss på å velge ut et knippe av hans tekster for å illustrere nettopp Kjetils faglige kvaliteter. Den utvalgte bibliografien i dette heftet speiler hovedpillarene i Kjetils Midtøstenforskning: 1. Næringspolitikk og virkningene av økonomisk liberalisering 2. Autoritære regimer i Midtøsten 3. Religion og politikk, og 4. Media og politikk. Publikasjonene berører blant annet Syria, Kuwait, Dubai, Tunisia, Libanon, Iran og Irak, og omfatter artikler, artikkelsamlinger, og bøker.
Malian women's experiences with violent extremism. What is known and how is it known?
I dette kapittelet analyserer forfatteren kunnskapsproduksjon om maliske kvinners erfaringer sett i lys av den globale agendaen for å forebygge og motvirke voldelig ekstremisme (P/CVE). Forskning hevder i økende grad at den globale diskursen om kvinners roller i å forebygge voldelig ekstremisme har en tendens til å representere kvinner på svært kjønnsstereotypiske og begrensede måter, og at kvinners egne erfaringer med voldelig ekstremisme ofte mangler i disse beretningene. I kapittelet argumenterer forfatteren for at disse begrensningene er knyttet til hvem sine stemmer som blir hørt, og hvordan kunnskap produseres og sirkulerer. Med utgangspunkt i en forståelse av utelatelsene og taushetene omkring bredden i kvinners faktiske roller i den globale P/CVE-agendaen som former for epistemisk vold, diskuterer kapittelet hvordan andre typer kunnskap om maliske kvinners erfaringer utfordrer, utvider og/eller passer inn i P/CVE-agendaens globale diskurs (eller ikke). Analysen er basert på en kombinasjon av kilder, inkludert rapporter og publiserte beretninger, rapporter fra internasjonale og maliske menneskerettighetsorganisasjoner, og uttalelser fra maliske kvinneaktivister til FNs sikkerhetsråd.
Resisting Radicalization: Exploring the Nonoccurrence of Violent Extremism
Usikre levekår på Balkan, i Midtøsten og i Nord-Afrika skaper grobunn for radikale ideer. Men selv om menneskene som bor i disse områdene har mange grunner til å være sinte, er det få som blir radikaliserte eller som omfavner ideer som leder til voldelig ekstremisme. Hvorfor blir ikke folk flest radikaliserte? For å svare på dette spørsmålet, har forfatterne av denne boken sett nærmere på hvilke faktorer som spiller inn i områder der alt ligger til rette for radikalisering, men der det likevel er lav forekomst av dette. Arbeidet er et resultat av et mangeårig internasjonalt prosjekt, og boken gir gode innspill til arbeidet for å motvirke og håndtere voldelig ekstremisme (P/CVE). Boken er en del av EU Horizon 2020-prosjektet PREVEX (Preventing Violent Extremism in the Balkans and the MENA: Strengthening Resilience in Enabling Environments). Prosjektnummer: 870724
Climate, Peace and Security Fact Sheet: South Sudan
Sør-Sudan er et av de minst fredelige landene i verden, og et av de mest sårbare for klimaendringer. Økende temperaturer og skiftende nedbørsmønstre har ført til både tørke og flom. Det har påvirket elvestrømmene, tilgangen på grunnvann og vannkvaliteten for en befolkning som er svært avhengig av jordbruk og tradisjonelt husdyrhold. Tiår med voldelig konflikt har også betydelig svekket befolkningens evne til å møte disse utfordringene. Svak styring og mangel på infrastruktur undergraver ytterligere kapasiteten til statlige og sosiale institusjoner til å tilpasse seg klimaendringer. Utover de eksisterende spenningene mellom væpnede grupper i Sør-Sudan, forverrer ringvirkningene av krigen i Sudan en kompleks og vedvarende humanitær krise.