Publikasjoner
What can a National Action Plan on Women, Peace and Security do for Colombia?
Colombia lanserte sin første nasjonale handlingsplan for resolusjon 1325 i november 2024, etter en inkluderende prosess der over 1 500 kvinner fra ulike deler av landet deltok. Blant colombianske kvinneorganisasjoner er det delte meninger om hvor nyttig planen er. Noen frykter at den kan ta oppmerksomhet bort fra fredsavtalen fra 2016, mens andre mener den kan bidra positivt til å få gjennomført kjønnsbestemmelsene i avtalen – et område som har hatt svak framdrift. Gjennomføringen av handlingsplanen skjer i en krevende politisk kontekst, preget av økende konfliktnivå, mislykkede fredsforhandlinger og kommende valg. Dette skaper betydelige utfordringer for iverksettingen av planen. Det internasjonale samfunnet kan spille en viktig rolle i å støtte gjennomføringen, blant annet gjennom støtte til koordinering og overvåking, og gjennom bevisstgjøring og faglig bistand. Dette notatet gir en oversikt over hvordan planen ble utviklet, dagens politiske kontekst, og hvilke utfordringer som ligger foran i arbeidet med å realisere Colombias 1325-handlingsplan.
Sahel – The Perfect Storm
Sahel er grenseområdet på rundt tre millioner kvadratkilometer mellom Saharaørkenen, den afrikanske savannen og skogsområdene lenger sør. Store deler av dette enorme området er ugjestmildt. Opprør er utbredt, og det samme er migrasjon og smugling. Jobber er like sjeldne som effektiv statlig tilstedeværelse – statsmakten gjør seg bare sporadisk gjeldende, og regionen motstår forsøk på å slå ned på militante grupper, menneskehandlere, nomadiske gjetere eller andre som står utenfor makten. De sårbare statene i Vest-Sahel står overfor økende folkelig misnøye, ytterligere forsterket av både klimaendringer og militær inngripen fra Frankrike og andre makter. Mali er episenteret i Sahel-krisen. Morten Bøås kartlegger i denne boken historien til Mali og landets sårbare naboland. Den peker på at landenes skrøpelighet skyldes ustabile stater uten legitime samfunnskontrakter eller politisk konsensus. Dette har igjen skapt konkurrerende identiteter og økonomiske interesser, som gir opphav til konflikter om ressurser som beiteområder, vann, mineralforekomster og smuglerruter. Slike lokale rivaliseringer har blitt manipulert av eliter som først og fremst er opptatt av å bevare sin egen makt, og utnyttet av jihadistiske opprørsgrupper som forsøker å integrere seg i lokalsamfunnene. Hva skjer dersom alle ingrediensene i denne perfekte stormen faller på plass samtidig? Hva vil konsekvensene bli for Sahel, nabolandene, Europa og resten av verden?
Resilience, Peacebuilding, and Preventing Violent Extremism
Denne boken tilbyr en omfattende analyse av de komplekse drivkreftene bak voldelig ekstremisme. Forfatterne kommer med anbefalinger for å styrke sosial og institusjonell motstandskraft mot voldelig ekstremisme gjennom fredsbygging og utviklingsinnsats.
Converging Global Norms and Institutional Policies with Bottom-Up Approaches to the Protection of Civilians
Deltakelsen til De forente nasjoner (FN) og Den afrikanske union (AU) i beskyttelse av sivile (PoC) viser at deres respektive erfaringer over tid har utviklet seg og bidratt til å styrke normene og prinsippene for sivil beskyttelse. PoC regnes som en sentral indikator på hvor vellykket en FN-operasjon er, og har fått økende betydning i FNs samlede virksomhet. Tilsvarende har AUs freds- og sikkerhetsråd de siste to tiårene i økende grad gitt mandat til og deployert fredsstøtteoperasjoner (PSO-er) for å forebygge og håndtere trusler mot menneskelig sikkerhet og massegrusomheter på det afrikanske kontinentet. Samtidig har fremveksten av såkalte ad hoc-sikkerhetsinitiativer (ASI-er) og mer fleksible sikkerhetsordninger (ESA-er), som kan settes inn raskere i områder preget av uro, gjort det mulig for berørte stater å bruke styrker innenfor og på tvers av egne grenser for raskt å håndtere akutte beskyttelsesbehov. Bruken av ASI-er og ESA-er skiller seg imidlertid fra større FN- og AU-operasjoner, som bygger på tydelige mandater, etablerte retningslinjer og prinsipper utviklet gjennom langvarig erfaring. Artikkelen analyserer hva som kjennetegner og hvordan ASI-er og ESA-er brukes, og stiller spørsmålet om disse nyere operasjonsformene kan gi bedre resultater for beskyttelse av sivile. Den undersøker også hvordan ASI-er og ESA-er kan ta i bruk AUs retningslinjer for PoC for å styrke beskyttelsen i de konkrete kontekstene der de opererer. Avslutningsvis foreslår artikkelen hvordan AUs PoC-policy kan integreres mer systematisk i slike operasjoner.
Europa må ta ansvar i Ukraina
De amerikanske forsøkene på forhandlinger mellom Russland og Ukraina har strandet. Russland gjentok sine urealistiske krav og avslo våpenhvilen som Ukraina og USA foreslo. Fordi Trump ikke vil legge press på Russland, har prosessen ebbet ut i ingenting. Europa må ta lederrollen bak en strategi for forsvar mot russisk ekspansjon. Strategien må sørge for at Ukraina ikke taper krigen, men lykkes i å forsvare hele Europas sikkerhet, politiske stabilitet og videre utvikling. Ukraina kan ikke forventes å forsvare kontinentet uten støtte – et skjebnefellesskap forener Europa og Ukraina.
Securing the Frontlines: Experimentalist Governance for Critical Maritime Infrastructure in the Black Sea and North Sea
Spredningen av hybride trusler utfordrer både nasjonal sikkerhet og de institusjonelle fundamentene for styring. Denne spenningen er særlig tydelig i det maritime domenet, der kritisk infrastruktur som undersjøiske kabler, offshore plattformer og rørledninger under havbunnen fungerer både som økonomiske livslinjer og geopolitiske brennpunkt. Slik infrastruktur er i økende grad utsatt for hybride operasjoner som utnytter juridiske gråsoner, vanskeligheter med attribusjon og sømmene mellom sivile, militære og private aktører. Tradisjonelle modeller for sikkerhetsstyring, basert på klare jurisdiksjonsgrenser, sentralisert kommando og rigide rammeverk, har begrenset evne til å håndtere våpenisert tvetydighet og trusler som opererer under terskelen for åpen konflikt. Etter hvert som slike under-terskel-trusler utvikles og raffineres, blir det tydeligere at dagens institusjonelle responsapparater har strukturelle svakheter, blant annet sektorbaserte siloer, manglende informasjonsdeling og ansvarlighetsmekanismer som ikke er tilpasset dynamiske krisesituasjoner. Dette working paperet undersøker behovet for mer adaptive styringsmodeller som kan håndtere denne usikkerheten, kompleksiteten og den sektorgjennomgående gjensidige avhengigheten som preger dagens trusselbilde. Det drøftes særlig hvordan eksperimentell styring (experimentalist governance, EG) kan tilby en hensiktsmessig arkitektur for koordineringen av forsvaret av kritisk maritim infrastruktur (CMI) i møte med hybrid aggresjon. Forfatterne analyserer to ulike kasus: Norge, med sin modne institusjonelle kapasitet, tette nettverk av undersjøisk infrastruktur og nære integrasjon med NATO og EU-partnere; og Romania, som ligger ved Svartehavets rand, der nye offshore energiprosjekter møter et flytende og omstridt sikkerhetsmiljø.
Hybrid Frontlines: Russian Threats and the Future of Maritime Infrastructure in the Black Sea and the North Sea
Denne studien analyserer risikobildet knyttet til kritisk maritim infrastruktur i to regioner som er sentrale for Europas energisikkerhet: Svartehavet og Nordsjøen. Studien viser hvordan Russland benytter hybride virkemidler – fra sabotasje og dataangrep til informasjonsoperasjoner – for å fremme sine geopolitiske interesser, og dermed undergraver stabiliteten og sikkerheten til undersjøisk energi- og kommunikasjonsinfrastruktur. Gjennom en komparativ tilnærming undersøker studien hvordan Romania og Norge – to NATO-medlemmer i frontlinjen av denne strategiske rivaliseringen – responderer på disse utfordringene, og den presenterer konkrete politiske anbefalinger for å styrke robustheten i kritisk maritim infrastruktur. Studien er en del av prosjektet Strategic Initiative for Defending Critical Maritime Infrastructure (SIDMI), som gjennomføres i samarbeid mellom New Strategy Center og Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
The World According to Military Targeting
En avslørende beretning om utbredelsen — og den alarmerende allestedsnærværelsen — av militær målutvelgelse, og hvordan det har blitt et selvforsterkende verdenssyn drevet av dominans, vold og makt. The World According to Military Targeting tar et direkte oppgjør med vår alvorlige globale situasjon, og stiller spørsmålet: Hvordan havnet vi i en «lukket verden» skapt for militær målutvelgelse av militær målutvelgelse? I denne boken utforsker Erik Reichborn-Kjennerud hvordan målutvelgelsens operative logikker og forførende krefter skaper en virkelighet der politikk og sikkerhet utelukkende forstås gjennom militær overlegenhet, endeløs krig og global dominans, med alvorlige konsekvenser for vårt samfunn og politikken. Gjennom en kritisk undersøkelse av militær målutvelgelse — sett i lys av dens historiske utvikling, nåværende praksis og fremtidige implikasjoner — presenterer forfatteren en nyskapende analyse av hvordan målutvelgelse produserer kunnskap, hvordan den abstraherer og frembringer nye virkeligheter, og hvilken vold og ødeleggelse den fører med seg. Boken benytter et tverrfaglig perspektiv, og retter oppmerksomheten mot militær doktrine og metodologi; statistisk tenkning og praksis; matematiske og datatekniske metoder for dataproduksjon, prosessering og modellering; samt dagens såkalte maskinlæringsalgoritmer og kunstig intelligens. Resultatet er en fortelling som gir nye innsikter i hvordan det å forestille seg verden, produsere verden og operasjonalisere verden alltid henger sammen, og er dypt forankret i sosiotekniske systemer.
Norsk russlandspolitikk i krigens tid: Skjulte, men uomgjengelige dilemmaer
Dette kapittelet er en del av boken 'Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk'. Beskrivelse av boken: I en verden i rask endring, vil norske utenrikspolitiske beslutningstakere rutinemessig støte på dilemmaer, hvor konsekvensene av ulike valg må veies mot hverandre: Petroleumsgigant eller grønn ledestjerne? Lojal alliert for USA eller prinsippfast multinasjonalist på den globale scenen? Integrert i Europa eller selvrådende utenforland? I denne boka utfordrer ledende norske forskere gjeldende, norsk utenrikspolitikk og staker ut en ny politikk for en ny tid. Forfatterne tegner først opp nåsituasjonen på ulike politikkfelt, som sikkerhet, handel, nordområdene, klima og energi, bistand og utvikling, freds- og forsoningsengasjement, den internasjonale rettsordenen og Norges politikk overfor EU og Russland. Deretter presenterer de dilemmaene Norge står overfor på de forskjellige områdene, før de gir sine innspill til hvordan disse dilemmaene bør håndteres i årene som kommer. Å forstå hva norsk utenrikspolitikk innebærer, hvorfor dilemmaer oppstår, og hvordan stater som Norge håndterer dem, er essensielt i en tid der spenningene mellom stormaktene øker og opplevelsen av utrygghet vokser, også i det tradisjonelt fredelige hjørnet av verdenspolitikken som Norge befinner seg i.
Governing nature and the making of world order
Hvordan har forsøk på å styre naturen og håndtere akutte globale miljøutfordringer formet, endret eller undergravd prosesser knyttet til verdensordning? Kapitlene i denne boken undersøker hvordan styring av naturen har transformert – eller er i ferd med å transformere – vår forståelse og utøvelse av verdenspolitikk. Med forfatterbidrag fra ulike deler av verden følger boken dette analytiske sporet på tvers av sentrale internasjonale politikkområder: fra sikkerhet og fredsbygging, via vitenskapelig samarbeid og økosystemforvaltning, til politikken om økonomisk vekst. Samlet gir boken en konseptuelt ambisiøs og empirisk forankret analyse av hvordan naturforvaltning og verdensordning kan flettes sammen, og argumenterer for en forskningsagenda som i større grad fanger opp de økende konsekvensene av dette samspillet.