Climate Change and Security in the Arctic
A new report by the Center for Climate and Security (CCS), an Institute of the Council on Strategic Risks (CSR), together with the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI), assesses the security risks posed by a warming climate in the Artcic. The analysis looks at two future warming scenarios (curbed and uncurbed) to project security threats alongside potential environmental changes deemed likely in the High North by 2030. The analysis identifies a number of key climate security risks across both warming scenarios, but notes that the risks are more severe and more likely in an “uncurbed” warming scenario. In a “curbed” scenario in which the world takes rapid action to curb climate change, including by transforming energy use, decarbonizing the global economy, and building international institutions to manage climate risks, the Arctic is likely to see fewer opportunities for severe security risks. The report recommends integrating this climate risk analysis into Arctic planning strategies into the coming years, and avoiding the uncurbed warming scenario. Specifically, the analysis highlights five key findings: 1) A warmer and increasingly navigable Arctic will lead to more commercial, civilian, and military activity, rendering the region more prone to accidents and misunderstandings between major players. 2) Increased commercial activity significantly expands the likelihood of states like Russia and China using civilian and commercial actors as vehicles for strategic positioning, dual-use data collection, and for gray zone operations which may escalate to direct confrontation. 3) The institutions that have helped depoliticize and produce stability in the Arctic for several decades may not have sufficient mandates and authorities, or be resilient enough to withstand new demands resulting from climate change. 4) To manage a more complex operating environment in the Arctic, with ever more state and non-state actors, governments will need an integrated toolbox that includes legal, economic, diplomatic, and military instruments. Robust mechanisms for cooperation and communication with civilian and commercial actors will be particularly useful. 5) States are likely to place higher demands on their military forces in the Arctic, particularly as regards to monitoring, assertions of sovereignty, search and rescue, and other Coast Guard duties given higher levels of overall activity in the region. New climatic realities may also reduce the constraints for force projection in the region. At the same time, over-reliance on military approaches in the region could risk escalating conflicts. To build resilience to the above threats, the report recommends that allied Arctic nations begin to advance the elaboration of a “Military Code of Conduct for Arctic Forces,” or other form of renewed dialogue among regional security actors, to address joint security risks.
Elisabeth Librekt Olsen
Elisabeth Librekt Olsen er seniorrådgiver i Forskningsgruppen for klima og energi på NUPI. Librekt Olsen har tidligere arbeidet ved NIKU- Norsk i...
The High North, Between Shipping Routes and Militarization Security Challenges to the Arctic - the Norwegian perspective
Kort presentasjon av Russlands strategi i Arktis sett fra et strategisk norsk perspektiv som av en del av diskusjon i panel nr to i webinar organisert av LSE Ideas, NUPI og New Strategic Center som en del av FLANKS-prosjektet
What does Russia want in the High North?
En kort presentasjon av Russlands strategiske målsetninger i Nordområder og Arktis til partnere i FLANKS-prosjektet
Paul Beaumont
Paul Beaumont har en doktorgrad i internasjonale relasjoner/International Environmental Studies and Development fra Norges miljø- og biovitenskape...
Internasjonal Politikk ser nordover
Få med deg siste utgave av tidsskriftet Internasjonal Politikk, med bidrag fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide og Arbeiderpartiet-leder Jonas Gahr Støre.
Unexplored resources for EU Arctic policy: Energy, oceans and space
EUs Arktis-policy fra 2016 fokuserer på klima og miljøbeskyttelse, bærekraftig utvikling og internasjonalt samarbeid. EU har fulgt opp med bidrag til forskning og internasjonalt samarbeid på disse områdene. Likevel er EUs engasjement i Arktis oversett internt. Arktis oppfattes som et marginalt område når det gjelder politisk handling. Også eksternt er EU-engasjementet her oversett. Det skorter på bredere anerkjennelse av EUs innsats og bidrag i Arktis. Forfatterne av denne kronikken hevder at EU kanskje har definert sin tilnærming til Arktis-policy – og forståelse av arktisk styring – for snevert. Arktis-policy har vært et nisjefelt i Brussel, og dette har resultert i en fokusert og jevn tilnærming, men med for få EU-aktører involvert i arktisk policy-utforming. Som en følge av dette har EU uforsvarende begrenset sin rolle i Arktis og gjort det enda vanskeligere å formulere et overbevisende narrativ om hva EU har å gjøre med og i Arktis. Forfatterne trekker frem tre bredere policy-områder som har uforløst potensial til å gi mer ballast til EU som aktør i Arktis: Energi, hav og styring av verdensrommet («space governance»).
Relations between Russia and Norway: Spiraling towards a new Cold War?
Forelesning om hvordan offisiell retorikk former mulighetsrommet i relasjonen mellom kollektive politiske enheter. Med Norge og Russland i perioden fra 2014 til 2019 som eksempel forklarte jeg hvordan måten politiske ledere snakker til og om hverandre kan bidra til konflikteskalering.
EU's Arktispolitik er for snæver
Energipolitikken, rumpolitikken og havpolitikken skal inddrages, hvis EU skal lykkes med at lave en velforankret politisk fortælling om tilgangen til Arktis, skriver fire forskere.
– Øk satsningen på arktisk diplomati
Hvordan vil den nye Biden-administrasjonen påvirke politikken i Arktis? Selv om Arktis som region nok ikke vil prioriteres i Bidens plan for de første hundre dagene, kan vi vente oss viktige endringer i regionen.