Russlands syn: Norge som utpost for NATO-offensiv
Norge er en stormakt innen havforskning - FNs tiår for havforskning må gi et ytterligere løft
Tilstanden i verdenshavene er på dagsordenen. Klimaendringer, forurensing, overbeskatning av ressurser og andre problemer krever mer og bedre forskning for å forstå disse og skaffe kunnskapsgrunnlaget for en bedre og mer effektiv forvaltning. FNs generalforsamling har erklært perioden 2021-2030 som FNs tiår for havforskning. Dette gir oss en mulighet til å styrke både forskning og forvaltning tilknyttet våre havområder.
Får mindre påverknad på Arktis
Se Norsk utenrikspolitisk konferanse 2021
Norsk utanrikspolitisk konferanse 2021: Tryggingspolitiske moglegheiter etter pandemien
Verda i 2021 har store tryggingspolitiske utfordringar med auka rivalisering, splitting i dei tradisjonelle alliansane våre, og store kriser som må løysast. Likevel er ikkje alt håplaust.
Red Arctic? Affective Geopolitics and the 2007 Russian Flag-planting Incident in the Central Arctic Ocean
This chapter discusses visual representation and Arctic geopolitics, exploring how the image of the flag planted on the Arctic seabed by Russia has persisted as a core visual image of Arctic politics. Using Google Image Search, we compare the pervasiveness of this image with a small selectin of potential image-events of the Arctic, representing different storylines of Arctic politics, and find that they remain comparatively marginal. The chapter considers why the flag-planting image remains so central to Arctic geopolitics by briefly discussion reception and re-use of the flag-planting image in Canada, Russia and the United States.
A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic
Elana Wilson Rowe, Ulf Sverdrup, Karsten Friis, Geir Hønneland og Mike Sfraga advarer i dette kapitlet mot å anse konflikt- og samarbeidstrender i Arktis som binære termer. Mens USA og Europa bestemt vil konfrontere ondsinnet aktivitet i regionen, fortsetter alle parter med å ‘vise forpliktelse til samarbeid og felles løsninger på felles utfordringer’. I dette kapitlet går forfatterne gjennom faktorer og drivere som støtter og utfordrer stabiliteten i Arktis. De minner om at ‘samarbeid i konflikt’ lenge har vært normen i regionen, noe som har gjort det mulig for samarbeidsstyring å utvikle seg trass militær rivalisering mellom NATO og Russland. Å fokusere på ‘narrativer eller praksiser rundt strategisk konkurranse alene’ er lite hensiktsmessig for pågående dialog i regionen, noe som er essensielt for å ta opp regionale og globale implikasjoner av klimaendringer. Forfatterne oppfordrer policymakere til å være mer proaktive i hvordan de tar opp fremvoksende styringsutfordringer knyttet til utfordringer innen sikkerhet og økonomisk utvikling, for å unngå ‘politiske vippepunkter’ som kan gjøre samarbeid vanskeligere.