Utenrikspolitikken som forsvant i isen
Podkast: Russland, USA og Kina vender blikket nordover. Men nordområdepolitikk ender ofte som lokaldebatt. Hvor er utenrikspolitikken i nord?
Russian Expert and Official Geopolitical Narratives on the Arctic: Decoding Topical and Paradigmatic DNA
Denne artikkelen analyserer nåværende russiske ekspert og offisielle narrativer om Arktis, og plasserer dem i den bredere konteksten av debatten om Russlands rolle i det internasjonale systemet. Ved å kombinere en kritisk geopolitisk tilnærming til studiet av internasjonale relasjoner med bruk av innholdsanalyse, kartlegger vi hvordan strukturelle geopolitiske endringer i Arktis har påvirket russiske narrativer om Arktis. To typer russiske narrativer om Arktis er analysert – disse som det russiske ekspertmiljøet står for, og disse som presenteres i offisielle dokumenter og uttalelser fra medlemmer av den russiske politiske makteliten. I vår analyse av ekspertnarrativer fokuserer vi spesielt på hvilke arktiske temaer som er sentrale i disse narrativer og hvordan disse ekspertnarrativer er påvirket av forskjellige tilnærminger til studier av internasjonale relasjoner (IR). Når vi studerer offisielle narrativer, er vi interessert i å kartlegge hvordan de overlapper med og hvor forskjellige de er fra ekspertnarrativer. Nåværende ekspert og offisielle russiske narrativer om Arktis ser ut til å være påvirket mest av neorealistiske og nyliberale tilnærminger til IR, og det ser ut at det er ingen vesentlige modifikasjoner etter 2014-konflikten, noe som viser en relativt høy grad av narrativ kontinuitet.
Governing the Arctic: The Russian State Commission for Arctic Development and the Forging of a New Domestic Arctic Policy Agenda
Etter at Arktis på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet i stor grad ble ignorert av russiske myndigheter, er nå regionen tilbake på Moskvas agenda. I 2015 opprettet den russiske regjeringen en egen statskommisjon for å sikre effektiv koordinering og implementering av Russlands arktiske strategi. Kommisjonen var ment å tjene som en plattform for koordinering av regjeringens ambisiøse planer for Arktis, for utveksling av informasjon mellom ulike arktiske aktører og for å redusere intern rivalisering mellom ulike statlige aktører og mellom regioner. Med utgangspunkt i en casestudie av Statskommisjon for utvikling av Arktis har denne artikkelen et todelt mål. Først kartlegger den russiske myndigheters planer for utvikling av russisk Arktis, sentrale aktører og prioriteringer og hvilke resultater kommisjonen har oppnådd. Dernest diskuterer den hva denne casestudien kan fortelle oss om politikkutforming og politikkgjennomføring i dagens Russland. Artikkelen finner at selv om regjeringens fornyede fokus på den arktiske sonen har gitt enkelte imponerende resultater, har statskommisjonen i beste fall vært en blandet suksess. Casestudien viser hvordan den russiske regjeringen strever med å komme opp med effektive institusjoner for arktisk styring. Den utbredte oppfatningen av at den russiske styringsmodellen er basert på en strengt hierarkisk "maktvertikal" må dessuten modifiseres. Russlands arktiske politiske agenda er preget av dragkamp og byråkratisk forhaling: selv når Putin intervenerer personlig, kan det være vanskelig å oppnå de ønskede målene.
NUPI@MSC: Et Arktis i endring – hvordan møter vi utfordringene?
Hva betyr den raske temperaturstigningen i Arktis for sikkerhetspolitikken?
A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic
Myndighetspersoner, militære ledere og politiske observatører har påpekt fremveksten av en ny global stormaktsrivalisering mellom USA, Russland og Kina, med en lang rekke implikasjoner. Med dette bakteppet for Arctic Security Roundtable på Munich Security Conference 2020, blir deltakere av rundbordet bedt om å utforske, diskutere og debattere hva dette vil si for det nye globaliserte Arktis. Denne artikkelen - et innspill om arktiske trender, risikoer og institusjoner - gir et nyttig utgangspunkt for diskusjonen. Det er viktig å diskutere arktisk sikkerhet i fora på høyt nivå. Man kan spørre hvorfor vi bør ta oss tid til å diskutere Arktis når regionen preges av et lavt spenningsnivå. Svaret er dette er at det er et nytt hav som åpner seg på grunn av globale klimaendringer. Regionen har en historikk med godt samarbeid om styring og bærekraftig forvaltning av og fred. Poenget med dialog - med vekt på samarbeid, styring, risiko og potensielle tippepunkter - er å sørge for at Arktis ikke havner på den lange listen over globale hot spots. Arctic Security Roundtable på MSC2020 gir en fortrolig ramme for proaktiv og konstruktiv debatt om arktiske sikkerhetsspørsmål.
Japan and Arctic Security
This chapter focuses on what Arctic security means to Japan and how Japan handles the security dimension in its three-spoke approach to the Arctic, involving economic, political, and scientific factors. The chapter begins by addressing the changing understandings of what Arctic security entails. What are the historic and contemporary understandings of Arctic security? It then embarks on a discussion of Japan’s approach to the Arctic demonstrating how security fits in at traditional and nontraditional and national and international levels. How does Japan convey its position as a non-Arctic state concerned about security developments in the Arctic? Analysis is based on recent statements and activities stemming from Japan’s official Arctic Policy (2015), as well as developments in the political, research, and business sectors since 2008. The chapter concludes that, while traditional security issues in the Arctic are not the explicit framing of Japan’s Arctic policy and engagement, they do play an implicit role both on paper and in practice.
Governing complexity in the Arctic region
This book argues that confining our understandings of Arctic governance to Arctic states and a focus on the Arctic Council as the primary site of circumpolar governance provides an incomplete picture. Instead, the authors embrace the complexity of governance in the Arctic by systematically analyzing and comparing the position, interventions, and influence of different actor groups seeking to shape Arctic political and economic outcomes in multiple sites of Arctic politics, both formal and informal. This book assesses the potential that sub-national governments, corporations, civil society organizations, Indigenous peoples, and non-Arctic states possess to develop norms and standards to ensure a stable, rule-based Arctic region.
The GeGaLo index: Geopolitical gains and losses after energy transition
This article presents the GeGaLo index of geopolitical gains and losses that 156 countries may experience after a full-scale transition to renewable energy. The following indicators are considered for inclusion in the index: fossil fuel production, fossil fuel reserves, renewable energy resources, governance, and conflict. Some of these represent potential gains; some represent losses; and some the capacity of countries to handle changes in geopolitical strength. Five alternative versions of the index are developed to work out the optimal design. First, the energy resource indicators are combined with equal weights to create two simple versions of the index. Next, governance and conflict indicators are included to create three more complex versions of the index. The index provides useful pointers for strategic energy and foreign policy choices: geopolitical power will be more evenly distributed after an energy transition; Iceland will gain most; Russia may be one of the main holders of stranded geopolitical assets; China and the USA will lose more geopolitically than foreseen by other analyses. The index also indicates a lack of emphasis in parts of the literature on space for renewable energy infrastructure and on domestically sourced coal for the current strength of countries such as China and the United States.
Analyzing Frenemies: An Arctic repertoire of cooperation and rivalry
Mesteparten av samhandlingen mellom stater skjer et eller annet sted imellom robust, idyllisk og ubestridt fred og full krig. Arktis er ikke noe unntak. Her har intensivt transnasjonalt samarbeid og manifestasjoner av sikkerhetspolitisk rivalisering mellom NATO og Russland utspilt seg i over 30 år i kjølvannet av Den kalde krigen. I denne artikkelen utforsker Elana Wilson Rowe, Forsker 1 på NUPI, hvordan stater i Arktis har balansert måten de praktiserer samarbeid og rivalisering på i et spesielt krevende politisk landskap etter Krim-annekteringen for fem år siden.
Business as usual? The private sector’s changing role in Arctic environmental governance
How has the private sector engaged in crossborder Arctic diplomacy? Despite a focus on business actors as targets of policy recommendations from the Arctic Council and an increased attention on the importance of engaging with the private sector, we find that business actors have not yet been heavily involved in shaping Arctic governance outcomes. The brief concludes with recommendations as to how the capacity of the private sector can be engaged to secure better Arctic environmental governance.