Norge og Polen som aktører i et sikkerhetslandskap i endring (NORPOLFACTOR)
Målet med dette prosjektet er å utvikle økt kunnskap om sikkerhetsrelaterte utfordringer, risikoer og trusler Polen og Norge står overfor i sitt strategiske miljø i kjølvannet av den r...
Danmark og Norges forhold til Kina i stormaktsrivaliseringens æra
Hvordan har stormaktsrivaliseringen mellom Kina og USA påvirket småstater som Danmark og Norge?
Hvorfor radikaliseres folk flest ikke?
Selv i samfunn der alt tilsynelatende ligger til rette for at folk skal bli radikaliserte, så skjer det ikke for de aller fleste. Hva er grunnen til det?
Morten Bøås om jihadisme og russisk innblanding i Sahel-regionen
Morten Bøås som gjest i podcasten "statsbøttekottet" Det er tid for innhold fra SPD! I dagens episode av Statsbøttekottet har vi med oss Morten Bøås. Han er seniorforsker ved NUPI. Temaet for episoden er fred og konflikt i Afrika, med spesielt fokus på russisk innblanding i Sahel-regionen. Vi får blant annet vite hva som er spesielt med Sahel, og hva er egentlig jihadisme?
Minoo Koefoed
Minoo Koefoed har doktorgrad i freds og utviklingsforskning fra Institusjonen for Globale Studier ved Gøteborg Universitet. Hennes doktorgradsavha...
Germany’s Zeitenwende in foreign and security policy: Domestic developments and alliance dynamics after one year
Days after Russia’s invasion of Ukraine in February 2022, German Federal Chancellor Olaf Scholz announced a Zeitenwende, a historical turning point to which Germany would respond by reforming its foreign and security policies. In a speech in the Federal Parliament (Bundestag) on 27 February 2022, Chancellor Scholz listed five points for the reform agenda: supporting Ukraine (also militarily), sanctioning Russia, increased German contribution to NATO’s eastern flank, investment in more capable armed forces, and decoupling from Russian energy. The third point included a €100 billion special investment fund, so-called Sondervermögen, that would be used to boost Germany’s military capabilities and especially alleviate the most urgent material shortcomings of the armed forces. Given that Germany had been considered a laggard in European defence due to its restrictive approach on military capability – partly because of the historical legacy of guilt for World War II and partly a condition of Germany’s reunification after the Cold War – the announcement of a turning point raised expectations in Euro-Atlantic defence circles.