Klima, fred og sikkerhet i Colombia
Valet i Brasil og moglegheiter for norsk samarbeid i Amazonas
Korleis kan valet av ny president i Brasil påverke bevaringa av regnskogen i Amazonas?
Global networks in national governance? Changes of professional expertise in Amazon environmental governance
I 2019 fornyet skogbranner i Amazonas internasjonal bekymring for Brasils miljøpolitikk, ledet av Jair Bolsonaro. Som et av de største depotene for verdens biologiske mangfold, har Amazonas regnskog vært en kilde til bekymring i global miljøstyring. Gitt den fremtredende betydningen skulle man forvente at innenlandsk styring ville være sterkt gjennomsyret av fagfolk med internasjonal sirkulasjon, og at transnasjonale bånd ville være et sentralt mål for Bolsonaros populistiske nasjonalistiske politikk. I denne artikkelen søker jeg å forstå om og hvordan fagpersoner involvert i politikkutforming i det brasilianske miljødepartementet er koblet til nasjonale og internasjonale organisasjoner, ved å analysere nettverkene av karriereveier til høytstående ansatte i Rousseff-, Temer- og Bolsonaro-administrasjonene . Dataene viser en gjennomgående lav prosentandel av bånd mellom fagfolk og internasjonale organisasjoner. Imidlertid har typene internasjonal erfaring og kunnskap som anses som viktige endret seg betydelig under Bolsonaro. Denne publikasjonen er del av prosjektet Market for Anarchy.
Networked territoriality: A processual–relational view on the making (and makings) of regions in world politics
Denne artikkelen foreslår et prosess-relasjonelt perspektiv på regionsdannelse og hva slags effekt dette har på global politikk. Artikkelen tar for seg begrepene regionalisme (‘regionalism’) og regionalisering (‘regionalisation’) for å grave dypere i de relasjonelle mekanismene som ligger under disse arketypiske veiene til regional fremvekst. Regionalisme refererer til regioners avgrensning – deres innside og utside – og hvilke aktører som faller innenfor eller utenfor. Regionalisering betegner regioners sammenbinding; sammenslåingen av relasjoner rundt et delt territorium. De Paes argumenterer i denne artikkelen for at regioner påvirker global politikk når de oppstår, gjennom grenser som trekkes opp og relasjoner som skapes i prosessen. Forfatteren bruker nettverksteori og analyse for å komme opp med et rammeverk for å studere dannelsen av regioner. Regioners sammenbinding og avgrensning har røtter i meklingsdynamikk som opprettholder klynger av relasjoner som er tettere innenfor en regional grense enn utenfor, og tillater enkelte aktører å kontrollere interaksjonene på tvers av denne grensen. De Paes illustrerer dette rammeverket med en case-studie av fremveksten av Amazonas som en region i global politikk. Han analyserer interaksjonsnettverk innen miljøforhandlinger på FN-nivå som involverer dette økosystemet. Analysen viser hvordan dannelsen av Amazonas har handlet om å bevare Amazonas-statenes stilling som hovedmeklere som snakker for og handler på vegne av regionen.
Asha Ali
Asha Ali er rådgiver i forskergruppen for fred, konflikt og utvikling hvor hun jobber med klima, fred og sikkerhet, nettverk for forskning på fred...
Elektronisk betalingsteknologi og skattekapasitet: Bevis frå Uruguays reform for økonomisk inkludering
Vi er glade for å kunngjere dette semesterets andre webinar i vår Tax for Development Webinar-serie med Anne Brockmeyer som skal snakke om reforma for økonomisk inkludering i Uruguay.
In the shadow of the virus Varieties of power in the COVID-19 crisis in Venezuela
While all states face massive challenges when responding to COVID-19, some are in a more precarious position than others. In Venezuela, the pandemic arrived at the worst possible time for its citizens. Facing one of the deepest economic crises outside of wartime in recent years, its consequences have spilled over to all aspect of social life.1 However, the timing seems to have suited the leaders of the Venezuelan regime well. Rather than constituting a threat to the stability of a regime that has lost both democratic legitimacy and the capacity to provide services and security, the government of Nicolas Maduro (2013-present) has seemingly managed to consolidate itself after several years of instability. The starting point of the discussion is an apparent paradox: how can a regime with neither legitimacy nor capacity, two commonly invoked criteria for effective crisis management, strengthen itself during a crisis such as that spurred by COVID-19? The brief presents an overview of how the Venezuelan regime has responded to COVID-19, and how the government of Nicolás Maduro has applied different strategies to consolidate a favorable political status quo. It takes as its starting point three concepts, namely “state capacity,” “legitimacy,” and “power,” all of which are frequently upheld as fundamental for understanding the varying ways in which states have responded to the pandemic. It highlights how relative power relations have shifted in recent years, and how the pandemic has contributed to skewing the balance of power further in favor of the Maduro government.
Paul Beaumont
Paul Beaumont har en doktorgrad i internasjonale relasjoner/International Environmental Studies and Development fra Norges miljø- og biovitenskape...
Høyr NUPI på NRK P2!
Måndag - fredag i veke 50 erstatta NUPI «Ekko» i NRK P2. Få med deg ti timar med utanrikspolitiske tema i NRK-appen eller som podkast.