Reflex to turn: the rise of turn-talk in International Relations
Feltet for internasjonale relasjoner (IR) blir snurret rundt av et tilsynelatende uendelig antall "turns". Eksisterende analyser av dreiing er få i antall og hovedsakelig opptatt av de mest fremtredende nyere turns. Ved å grave ut den glemte historien til IRs tidligste turns fra 1980-tallet og spore utviklingen av turn-talk over tid, avslører denne artikkelen en avgjørende, men oversett internalistisk driver bak fenomenet: fremveksten av refleksivitet. I stedet for å dukke opp i det 21. århundre, begynte turn-talk på slutten av 1980-tallet som en serie vendinger bort fra positivisme og mot refleksivitet. Kumulativt ville denne første bølgen av turns denaturalisere IRs statssentriske ontologi, samtidig som refleksivitet er et kanonisk gode blant kritiske forskere. På midten av 1990-tallet hadde imidlertid disse metateoretiske kritikkene av positivismen gitt et betydelig tilbakeslag. Anklaget for å fremme en esoterisk dekonstruktivisme, satte en ny generasjon refleksiviste ut for å demonstrere gjennomførbarheten av post-positivistisk empirisk forskning. Som et resultat tok IRs turning også en annen form enn på 2000-tallet: mens den første bølgen av turns hadde satt i gang et epistemologisk og metodologisk angrep mot den positivistiske mainstream, begynte den andre bølgen å bringe nye ontologiske objekter under gransking av refleksivistiske forskere. Dette skiftet fra anti-positivistisk til for det meste intra-refleksivistisk turning ble tilrettelagt av institusjonaliseringen av kritisk IR som et viktig underfelt av disiplinen. Det er refleksivitets priviligerte posisjon blant kritiske IR-forskere som er betingelsen for muligheten for uendelig turning, fremhevet av økende press for å demonstrere nyhet i et stadig mer konkurransepreget miljø.
Hva skjer med den russiske krigsmotstanden?
På dette frokostseminaret ser vi nærmere på hvilken motstand russerne har mot krigen i Ukraina.
A Shared Commitment: African-Nordic Peace and Security Cooperation
Over the past decade, the Nordic countries – Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden – have strengthened their relationship with African states and societies by supporting the African Peace and Security Archi- tecture and promoting African involvement in conflict prevention, media- tion, peacekeeping, and peacebuilding efforts. This report offers an over- view of the partnership between African and Nordic countries in peace and security from 2012 to 2021. It features original case studies on Nordic country cooperation with African actors and institutions, across an array of efforts, including support to peace processes, building capacity and training for inclusive conflict management, contributing to peace opera- tions, and advancing gender equality, climate adaptation and resilience. It also includes perspectives on cross-cutting themes such as women, peace and security, youth, countering violent extremism, and partnership with the African Union. The report aims to be a resource for the policy commu- nity, mapping African-Nordic cooperation, in pursuit of peace and security in Africa.
Evaluering av politiets radikaliseringskontaktordning
Politihøgskolen og Konsortiet for terrorismeforskning inviterer til lanseringsseminar for PHS-rapporten «Evaluering av politiets radikaliseringskontaktordning».
Climate Change and Arctic Security, Multi-Actor, Diverse and Distributed Assets and Modalities
Klima- og miljøendringer skaper svært varierende operative forhold både for allierte og motstandere. Mens teknologi ofte blir fremhevet som avgjørende for å oppnå strategiske fordeler, er dette ikke nødvendigvis tilfellet i Arktis. Her er det kunnskap som gir strategisk fortrinn, da den som har mest kunnskap, besitter flere strategiske alternativer og kan anvende denne kunnskapen for å oppnå strategisk dominans uten behov for åpen konflikt. For å raskt tilegne oss presis kunnskap samtidig som vi begrenser motstandernes kunnskap, er det nødvendig å forstå deres mønstre for innhenting av informasjon og forståelse. Manglende innsikt i deres handlemønster fører til at vi ikke kan oppdage eller håndtere fiendtlige aktiviteter effektivt. Fremtidig planlegging forsøker å adressere dette problemet, men den mangler presisjon og grundighet for å produsere konkrete resultater som kan anvendes taktisk. Ved å innføre en rammeverk som tar hensyn til flere aktører, distribuerte ressurser og moduser, kan denne mangelen overvinnes.