Forskningsprosjekt
Norsk sikkerhetspolitikk: Veivalg og dilemmaer i en turbulent tid
Russlands fullskala invasjon av Ukraina har endret Norges umiddelbare sikkerhetspolitiske landskap. Krigen har i tillegg akselerert globale trender som peker mot av-globalisering og økt maktpolitisk rivalisering. Krigen har dermed både direkte konsekvenser, som høyere spenning i nord, Finland og Sveriges NATO-medlemskap, og indirekte konsekvenser, som at Norge er blitt mer sårbar for negative endringer i global handel, internasjonal orden, og forsyningskjeder. Samtidig skaper skiftet i det globale økonomiske tyngdepunktet mot Asia og USA – sammen med Kinas stadig mer autoritære og fremoverlente sikkerhets- og utenrikspolitikk – ytterligere utfordringer for Norge.
Det er også stor usikkerhet knyttet til våre allierte. USA opplever dype interne spenninger, og et gjenvalg av Donald Trump kan føre til utfordringer for NATO, transatlantiske relasjoner og vårt bilaterale forhold. Europeiske allierte har også interne økonomiske utfordringer og politiske spenninger som kan påvirke deres sikkerhetspolitiske orientering og prioriteringer.
Norge har tradisjonelt lent seg på sin geopolitiske plassering som utgangspunkt for sikkerhetspolitikken. Trusselen fra øst har vært dimensjonerende for Forsvaret og utgjort fundamentet for det tette bilaterale forholdet til USA. Dette vil fortsatt gjelde i overskuelig fremtid – men spørsmålet er om man i enda større grad enn hittil også må utvikle sikkerhetspolitikken i kobling med samfunnssikkerhet og et sammensatt trusselbilde.
Dette prosjektet er finansiert av Forsvarsdepartementet.
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
Nye publikasjoner
From spending to delivery: Coalition-based governance to scale Europe’s defence industry at speed
Europas forsvarsbilde går inn i en ny og avgjørende fase – ikke bare når det gjelder forsvarsutgifter, men også hvordan disse utgiftene omsettes til faktisk kapasitet. Etter år med underinvestering forplikter regjeringer seg nå til ressursnivåer som tidligere ble ansett som politisk umulige, drevet frem av Russlands trussel og endrede amerikanske prioriteringer. I dette notatet argumenterer vi for at den nåværende modellen som ligger til grunn for europeisk forsvarsprokurement, -produksjon og -innovasjon, er dårlig tilpasset et trusselbilde i rask utvikling. Europa trenger i stedet en styringsmodell bygget for hurtighet, fleksibilitet og skala.
To scenarier for krigen i Ukraina: Hva betyr de for Europa – og hva vil det koste?
Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina har pågått siden 2014, og har ført til store menneskelige og økonomiske tap. Denne studien undersøker de materielle og økonomiske kostnadene for Europa og Norge dersom Russland vinner fram med sin krigføring, versus en situasjon hvor Ukraina igjen bringes på offensiven og tvinger Russland til fredsslutning. Vi tror ikke på noe gjennombrudd for president Trumps forsøk på forhandlinger og en diplomatisk løsning på krigen i Ukraina. Russland har ikke vist reell vilje til kompromiss, og fremsetter fortsatt sine maksimumskrav, som i praksis betyr ukrainsk underkastelse. Krigen vil derfor trolig fortsette som en utmattelseskrig, der de to landenes økonomiske utvikling, og utviklingen ved fronten, vil avgjøre utfallet. Denne rapporten skisserer to mulige scenarier for den videre utvikling i krigen, hvordan de kan bli realisert, og hvilke konsekvenser de kan ha for europeisk sikkerhet og forsvarsbehov. Rapporten sikter mot å illustrere for norske beslutningstakere hvilke grunnleggende økonomiske og sikkerhetspolitiske valg den russiske angrepskrigen i Ukraina utløser, og hvordan ulike utfall i krigen kan påvirke våre egne sikkerhetsbehov og forsvarsutgifter. Situasjonen stiller Europa overfor krav til resolutt handling. Hovedspørsmålene vi stiller i rapporten er hva som skal til for at Russland eller Ukraina seirer militært: Hva koster det Europa og allierte i økt forsvarsinnsats dersom Russland seirer eller lykkes å nøytralisere Ukraina militært og politisk (Scenario 1), og hvilken kostnad det har å gjøre Ukraina i stand til å motstå russiske angrep og gjenvinne muligheten til begrensede motoffensiver (Scenario 2). Rapporten er skrevet av ledende eksperter innen sikkerhetspolitikk, militær doktrine og økonomi. Forfatternes tilknyttede institusjoner er ikke ansvarlige for innholdet, det er forfatterne selv som er ansvarlige for analysen og konklusjonene i rapporten.