Handlingsrom og norsk støtte til kvinner, fred og sikkerhet i Afghanistan og Sudan
Denne fokusartikkelen ser på hvordan norsk støtte til gjennomføringen av KFS-agendaen i Afghanistan og Sudan påvirkes av faktorer som krig, humanitære kriser og demokratisk tilbakegang. I artikkelen ser forfatterne nærmere på hvilke faktorer som påvirker støtten som gis, og hvordan de relevante aktørene responderer på endringer i rammebetingelsene. Forfatterne finner at arbeidet påvirkes av endringer i det politiske handlingsrommet, inkludert væpnet konflikt og demokratisk tilbakegang. Situasjonen er noe ulik i de to landene, men i begge land ser vi at fravær av offisielt samarbeid med landenes sentrale myndigheter fordrer at Norge må ha en mer fleksibel tilnærming til KFS-arbeidet og ofte rette innsatsen mer mot lokalt nivå. I både Sudan og Afghanistan ser vi at det er lokale variasjoner når det gjelder humanitær tilgang samt vilje til å jobbe med KFS-agendaen. Det finnes med andre ord handlingsrom for Norge til å fortsette å jobbe med gjennomføring av KFS-agendaen i disse kontekstene, selv om dette i land rammet av krise og konflikt ofte må gjøres på en annen måte enn i land hvor Norge og utenrikstjenesten har en ambassade eller offisielt samarbeid med lokale myndigheter.
Winning the Peace: The Role of Agonistic and Adaptive Peacebuilding in Sustaining Social Cohesion in Ukraine
Denne artikkelen undersøker hvordan ukrainske fredsbyggere bidrar til å styrke sosial samhørighet i landet mens krigen pågår. Den tar for seg et initiativ som forsøker å skape dialog mellom to ulike deler av den ortodokse kirken, for å få fram ny kunnskap om hvilken rolle dialog og fredsmegling kan spille i fredsarbeid innad i Ukraina. Dialogarbeidet vurderes ut fra to teoretiske perspektiver: agonistisk fred og adaptiv fredsbygging. Innsatsen til ukrainske fredsbyggere og dialogfasilitatorer har fått lite internasjonal oppmerksomhet og støtte, selv om det planlegges omfattende gjenoppbygging av landet og store midler settes av til dette. Artikkelen peker på behovet for at det ukrainske fredsbyggingsmiljøet blir inkludert i disse prosessene, slik at gjenoppbyggingen kan gjennomføres på en måte som tar hensyn til konflikt og samtidig styrker mulighetene for en varig fred.
India i det multilaterale systemet
Hvordan påvirker geopolitisk rivalisering, reformdebatter og skiftende koalisjoner Indias posisjon i det multilaterale systemet, og hvilken rolle spiller landet i internasjonale organisasjoner i dag?
Transformative securitization: Rethinking the Copenhagen School in light of COVID-19, climate change, and the war in Ukraine
Artikkelen videreutvikler sikkerhetiseringsteori ved å introdusere konseptet transformativ sikkerhetisering, der kriser ikke bare innrammes som eksistensielle trusler, men også som katalysatorer for å gjenopprette politiske ordener. Med utgangspunkt i Københavnerskolen og Hannah Arendts forestilling om natalitet, skiller artikkelen transformativ sikkerhetisering fra konservative former som tar sikte på å bevare status quo. Den konseptualiserer transformativ sikkerhetisering gjennom tre dimensjoner: via handling (nedenfra og opp og deltakende), via prosedyre (omveltende, men potensielt demokratiserende) og via resultat (som gir varig institusjonell og/eller normativ endring). Gjennom empiriske illustrasjoner fra Danmarks og Norges respons på COVID-19, Russlands invasjon av Ukraina og klimaendringer, viser artikkelen hvordan sikkerhetisering både kan begrense og muliggjøre demokratisk transformasjon. Den argumenterer for at mens noen responser forsterker den utøvende makten og begrenser det deliberative rommet, reflekterer andre – spesielt innen klimapolitikk – deltakende og fremtidsrettede sikkerhetiseringstiltak som kan omkonfigurere samfunnssektorer eller hele politikksystemer. Klimaendringer fremstår som et paradigmatisk eksempel på transformativ sikkerhetspolitikk, der rettferdighet mellom generasjoner og systemisk endring drives av samfunnsmedvirkning. Ved å bygge bro mellom kriser og politisk forankring, forfiner konseptet sikkerhetspolitikkens forståelse av ekstraordinær politikk og tilbyr nye verktøy for å analysere det demokratiske potensialet og fallgruvene ved sikkerhetsresponser i en tid med overlappende, presserende situasjoner.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Abyei
Abyei-området, et omstridt territorium mellom Sudan og Sør-Sudan, står overfor en rekke sammenvevde utfordringer. Folk her lever i stor grad av klimautsatte inntektskilder som kveghold, jordbruk og sesongbasert migrasjon. De siste årene har mer flom og lengre tørkeperioder redusert avlingene, rammet husdyrholdet og tvunget familier på flukt. Dette har forsterket både levebrødsutfordringer og sikkerhetsproblemer. Mangelen på grunnleggende tjenester og dårlig infrastruktur, kombinert med svakt styresett, gjør det vanskelig for lokalsamfunn å håndtere krisene og øker behovet for humanitær hjelp. Samtidig har kutt i bistand og økt uro ført til at flere organisasjoner har redusert sin tilstedeværelse. Borgerkrigen i Sudan gjør dessuten at behovene i Abyei vokser ytterligere. At området fortsatt er omstridt mellom de to landene, gjør det vanskelig å planlegge for langsiktig utvikling og for å møte de mange utfordringene som også inkluderer klimarelaterte sikkerhetsrisikoer.
Democratic backsliding, illiberal regimes and international cooperation under pressure
Det internasjonale systemet står overfor sin alvorligste krise på flere tiår. Samtidig som globalt demokrati er på retur, utfordrer autoritære reg...