Forskerstafett: Hvilket Russland ser vi nå og hvilket vil komme?

Russland anno 2026 er et helt annet enn før invasjonen i 2022. Der utviklingen mot et mer undertrykkende, ensrettende og ‘sikkerhetsetatstungt’ styre før var inkrementell, er den siden 2022 satt i høygir.

Fremmedagent-, antiterror- og antiekstremisme-lovgivningen er utvidet og håndheves for å kneble ikke bare sivilsamfunnsorganisasjoner, men også enkeltstående sivilister. I dag kan selv en kommentar på sosiale medier utløse rettsforfølgelse for ‘rettferdiggjøring av terrorisme’.

Mulighetene for inspirasjon og utveksling av alternative verdensbilder forvitrer. Russiske sosiologer melder om at folk går inn i et slags indre eksil. Og i skolene ser vi en tiltagende indoktrinering og kultivering av regimets ideologi.

• Se Julie Wilhelmsens innlegg på Norsk utenrikspolitisk konferanse 2026:

Her spiller det inn at russiske myndigheter siden mai 2025 har fått mer fullstendig kontroll over det digitale rom. YouTube og WhatsApp blir utilgjengelig, VPN blokkeres. I stedet komme den den myndighetskontrollerte superappen MAX. Båndene på tvers av grensen svekkes, selv om medieaktører som Meduza in English — The Real Russia. Today. fremdeles melder om over 9 millioner lesere i Russland hver måned.

Når det gjelder Moskvas grep over periferien i den vidstrakte russiske føderasjon, ser vi at denne periferien både geografisk og sosialt betaler den høyeste prisen for krigen. Guvernørene som pleide å være lojale outsidere er byttet ut med rene administratorer for Kreml. Til og med Kadyrov har måttet tvinge sine egne til frontensom noe annet enn ‘tiktok-krigere’ det siste året. At dette trøkket kommer til å utløse oppstand eller revolusjoner imidlertid mer en drøm hos enkelte eksilrussere og vestlige aktører, enn en politisk realitet.

Den russiske krigsøkonomien har, tross forsøkene på å ramme Putins krigsmaskin via finansene, vært en suksess de første tre årene etter 2022. Nå rammes den av stagnasjon og budsjettunderskudd. Kreml må møte et dilemma de stadig har håpet å unngå: de må velge gevær fremfor smør og risikere og tape befolkningens gunst. Likevel er det også her viktig å unngå ønsketenkning. Autoritative russiske økonomer i eksil sier at Russland kan opprettholde det høye nivået på forsvarsutgifter i flere år – selv om det spiser av andre poster.

Når det gjelder folkets tiltro til Putin som leder, har han en del å gå på.

Mange russere lever igjen i ‘doble virkelighetsforståelser’. Regimets seiersdyrkende, militaristiske ideologi, som også propagerer ultrakonservative ideer, passer nok mange dårlig. Likevel er det vanskelig å se for seg hvordan Kremls ideologiske kampanje for å få grep helt ned i barneskolen, kan rulles tilbake av dem selv eller andre i et kort og mellomlangt perspektiv.

I utenrikspolitikken stiller dette seg annerledes. Kremls utenrikspolitiske diskurs har alltid inneholdt en rekke fortellinger, for eksempel om hvorfor denne krigen var nødvendig. De kan tone ned noen fortellinger – og spille opp andre; gjerne den som fungerer best for å selge inn det utenrikspolitiske resultatet de vil ha – eller det de er nødt til å akseptere.

Heri ligger kanskje håpet om en ende på krigen. Selv om Kreml fortsetter sin uavlatelige bombing av Ukraina, for å tvinge frem en ‘deal’ på sine premisser, kan de på litt lengre sikt ha interesse av kompromiss.

Flere av oss har lenge arbeidet med en hypotese om at Putins maktsamling i Russland har vært avhengig av en stadig mobilisering rundt en ytre fiende – og at dette har vært en årsak til hans kriger. Noen tror han nå er låst inne i et mønster der nye fronter stadig må åpnes for å holde makten der hjemme.

Men det kan hende denne logikken er snudd. Krigen mot Ukraina fra 2022 var i utgangspunktet et katastrofalt prosjekt for Putin og den kan komme til å true hans hjemmebane.

Slik vil krigsprosjektet kanskje måtte begrenses for å holde på makten i Den russiske føderasjon – som sannsynligvis er Kremls fremste prioritet.

Les oppsummeringssaken om konferansen her, og få med deg NUPI-direktør Kari Oslands tale og alle innleggene i forskerstafetten:

• Kari Osland (NUPI): – Kan bli et skjebneår for Europa
• John Karlsrud (NUPI): Den lange veien til fred i Ukraina 
• Anna Chebotarova (UiO og NUPI): Society under Fire: Ukraine’s today and tomorrow 
• Morten Bøås (NUPI): Når stormenn styrer verden 
• Minda Holm (NUPI): Det liberale Vesten og Trump 
• Karsten Friis (NUPI): Økt spenning i Arktis og sikkerhet i Europa 
• Niels Nagelhus Schia (NUPI): Teknologi, sikkerhet og utenrikspolitikk