Hvordan bør utviklingspolitikken ivareta norske interesser?
NUPI har gleden av å invitere til et dypdykk i norsk utviklingspolitikk med utviklingsminister Åsmund Aukrust og sentrale norske forskere.
Keeping your cool: Arctic security challenges across time and space
Striden om Grønland har rettet økt oppmerksomhet mot arktisk sikkerhet blant NATOs allierte, EUs medlemsland og andre aktører. Selv om de mest umiddelbare spenningene knyttet til Grønland kan avta, vil den økte interessen for – og bevisstheten om – sikkerhetsutfordringene i regionen vedvare. Dette gjør det nødvendig med en nyansert diskusjon og internasjonal koordinering. Disse utviklingstrekkene danner bakteppet for dette innspillsnotatet til Arctic Security Roundtable under sikkerhetskonferansen i München i 2026.
Slik innføres et fullstendig forbud mot maritime tjenester til russisk olje
EU vurderer et fullstendig forbud mot maritime tjenester til russisk olje. Selv om det endelige forslaget og beslutningen fortsatt er under behandling, vil tiltaket erstatte det gjeldende pristak-regimet ved å forby europeiske og allierte selskaper å tilby maritime tjenester for russisk oljeeksport, uavhengig av salgspris. Forbudet vil omfatte transport, forsikring, finansiering og andre relaterte tjenester. Dette notatet beskriver hvordan et slikt fullstendig tjenesteforbud kan utformes og gjennomføres effektivt, og hvordan man kan håndtere potensielle negative bivirkninger og mulige russiske mottiltak. Dette notatet er en del av NB8-instituttserien med aktuelle policynotater (The Nordic–Baltic Eight (NB8) Institute Series of Topical Briefs).
Energy as a tool of statecraft after Ukraine and Gaza
Krigene i Ukraina og Gaza har endret hvordan energi fungerer som et verktøy for statsmakt, og viser at moderne energirelatert makt strekker seg langt utover handels manipulasjon. Direkte angrep på elektrisitetssystemer, drivstoffinfrastruktur og til og med kjernekraftanlegg har blitt et sentralt trekk ved moderne krigføring, og avslører sårbarheten til høyt elektrifiserte samfunn. Disse angrepene, kombinert med skjerpede former for økonomisk tvang som sanksjoner, prisgrenser og omstrukturering av markeder, understreker utilstrekkeligheten i det tradisjonelle begrepet om «energivåpen», som snevert fokuserer på forsyningsavbrudd fra eksportstater. I stedet formes dagens energisikkerhetslandskap av gjensidig avhengighet, infrastruktursårbarhet, cyberrisiko og endringer utløst av det globale energiskiftet. Etter hvert som avkarboniseringen skrider frem, flyttes sårbarheter fra brensler til teknologier, verdikjeder og kritiske råmaterialer, noe som skaper nye geopolitiske asymmetrier og strategiske avhengighetsforhold. For europeiske beslutningstakere krever disse utviklingene en nytenkning av energisikkerhet som prioriterer systemisk motstandskraft, beskyttelse av sivil energiinfrastruktur og integrerte tilnærminger til økonomisk statshåndverk, forsvarsplanlegging og klimapolitikk. Å forstå energi som både en strategisk ressurs og et potensielt angrepsmål er avgjørende for å navigere i en fremtid der energisystemer blir stadig mer sentrale for konflikt, tvang og geopolitisk konkurranse.
Energy as a tool of statecraft after Ukraine and Gaza
Krigene i Ukraina og Gaza har endret hvordan energi fungerer som et verktøy for statsmakt, og viser at moderne energirelatert makt strekker seg langt utover handels manipulasjon. Direkte angrep på elektrisitetssystemer, drivstoffinfrastruktur og til og med kjernekraftanlegg har blitt et sentralt trekk ved moderne krigføring, og avslører sårbarheten til høyt elektrifiserte samfunn. Disse angrepene, kombinert med skjerpede former for økonomisk tvang som sanksjoner, prisgrenser og omstrukturering av markeder, understreker utilstrekkeligheten i det tradisjonelle begrepet om «energivåpen», som snevert fokuserer på forsyningsavbrudd fra eksportstater. I stedet formes dagens energisikkerhetslandskap av gjensidig avhengighet, infrastruktursårbarhet, cyberrisiko og endringer utløst av det globale energiskiftet. Etter hvert som avkarboniseringen skrider frem, flyttes sårbarheter fra brensler til teknologier, verdikjeder og kritiske råmaterialer, noe som skaper nye geopolitiske asymmetrier og strategiske avhengighetsforhold. For europeiske beslutningstakere krever disse utviklingene en nytenkning av energisikkerhet som prioriterer systemisk motstandskraft, beskyttelse av sivil energiinfrastruktur og integrerte tilnærminger til økonomisk statshåndverk, forsvarsplanlegging og klimapolitikk. Å forstå energi som både en strategisk ressurs og et potensielt angrepsmål er avgjørende for å navigere i en fremtid der energisystemer blir stadig mer sentrale for konflikt, tvang og geopolitisk konkurranse.
En revurdering av sikkerhet i Rødehavet: Mot et samarbeidsorientert regionalt rammeverk
Rødehavet ligger i skjæringspunktet mellom geopolitisk rivalisering, maritim usikkerhet og global handel. Hvilke veier finnes det mot økt samarbeid og stabilitet i regionen?
Resiliens, fredsbygging og forebygging av voldelig ekstremisme: Et komplekst system-perspektiv på varig fred
Hvordan kan resiliens og fredsbygging bidra til å håndtere de underliggende årsakene til voldelige ekstremisme? Dette seminaret markerer den norske lanseringen av en ny bok som utforsker nettopp denne problemstillingen.