Rom for endring? EUs rompolitiske premiss
EUs rompolitikk har siden 2009 i stor grad vært tuftet på prinsipper knyttet til EUs klima- og miljøagenda, med utgangspunkt i en fredelig orientert utnyttelse av verdensrommet. Den pågående endringen i Europa, der realpolitikken slår sterkere inn, kan beskrives som en kursendring i retning vekk fra EU som en normativ romaktør, som har vært det institusjonaliserte premisset for EUs rompolitikk. Artikkelen problematiserer at til tross for mer fokus på sikkerhet og forsvar i rompolitikken, skjer ikke endringen i praksis. Artikkelen diskuterer hvilke faktorer som opprettholder stabilitet og forhindrer rask endring gjennom institusjonell teori, for å forklare hvordan stabilitet i EUs rompolitikk vanskeliggjør endring. Basert på EUs to romstrategier fra 2016 og 2023 og intervjuer med rompolitiske byråkrater i EU-systemet, analyserer artikkelen hvorvidt sikkerhet og forsvar er blitt et forsterket premiss for EUs rompolitikk. Funnene baserer seg på sporbare strukturelle og strategiske skifter som kan påvise betydelig endring. Artikkelen analyserer hvordan manglende operasjonalisering i EUs romstrategier, intern politisk uenighet blant EUs medlemsland om EUs mandat, samt teknologisk låsing i utvikling av romkapasiteter, utfordrer EU i gjennomføringsevnen av sin forsvars- og sikkerhetsagenda i rompolitikken. Funnene viser at EU ikke klarer å iverksette nye sikkerhets- og forsvarsambisjoner i sin rompolitikk i forventet tempo.
Fokusnummer: Norge og EU i endring
Hva gjør man når EØS ikke lenger er tilstrekkelig? Dette fokusnummeret av tidsskriftet Internasjonal politikk setter søkelyset på de utfordringene Norge står overfor når EU endrer seg og en krevende tid setter norske interesser under press. Marianne Riddervold, Pernille Rieker og Tine Elisabeth Johnsen Brøgger har skrevet om utfordringene innenfor sikkerhet og forsvar, Guri Rosén om handel og økonomisk sikkerhet, Frode Veggeland og Martin Stangborli Time om helseberedskap, Merethe Dotterud Leiren, Marie Byskov Lindberg og Kacper Szulecki om energiomstilling, og John Erik Fossum og Trym Fjørtoft om demokratiets stilling i Europa. Redaktør Pernille Rieker har også skrevet nummerets leder.
Governing nature and the making of world order
Hvordan har forsøk på å styre naturen og håndtere akutte globale miljøutfordringer formet, endret eller undergravd prosesser knyttet til verdensordning? Kapitlene i denne boken undersøker hvordan styring av naturen har transformert – eller er i ferd med å transformere – vår forståelse og utøvelse av verdenspolitikk. Med forfatterbidrag fra ulike deler av verden følger boken dette analytiske sporet på tvers av sentrale internasjonale politikkområder: fra sikkerhet og fredsbygging, via vitenskapelig samarbeid og økosystemforvaltning, til politikken om økonomisk vekst. Samlet gir boken en konseptuelt ambisiøs og empirisk forankret analyse av hvordan naturforvaltning og verdensordning kan flettes sammen, og argumenterer for en forskningsagenda som i større grad fanger opp de økende konsekvensene av dette samspillet.
Managing Climate, Peace and Security Risks in the Borderlands of the Lake Chad Region (CPS-Lake Chad)
Denne rapporten er en vurdering (Rapid Evidence Assessment (REA)) av forskningsprosjektet "Håndtering av klima-, freds- og sikkerhetsutfordringer i grenseområdene til Tsjadsjøen" (CPS-Lake Chad). En ny versjon av denne rapporten ble publisert 8. mai 2026.
Benedicte Egjar Engesland
Benedicte er masterstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og vitenskapelig assistent ved NUPI i forskningsgruppen for global orden og d...
Altynai Klimova
Altynai Klimova er gjesteforsker fra OSSE-akademiet og skal arbeide med forskningsgruppen for klima og energi. Hun har en mastergrad i økonomisk s...
Nore Ims
Nore er vitenskapelig assistent ved NUPI og tilknyttet Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Han fullførte en master i Peace and Conflict St...