Europe's Selective Blindness on Gas - US LNG and the Limits of Supply Diversification
Den europeiske union (EU) har som mål å diversifisere sine forsyninger av gass og olje og er fast bestemt på å avslutte sin energiimport fra Russland, hvis inntekter finansierer landets angrepskrig mot Ukraina. Til tross for den retoriske forpliktelsen til diversifisering behandler imidlertid ny EU-lovgivning paradoksalt nok energi som er hentet fra ett enkelt land – så lenge det ikke er Russland – som fullt ut diversifisert. Dette risikerer å tilsløre Europas raskt økende avhengighet av amerikansk LNG-import. Når Norge regnes som «innenlandsk» på grunn av sin tette integrasjon og politiske tilknytning gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), blir denne utviklingen enda tydeligere: I 2025 kommer over 59 prosent av LNG-importen fra USA. En slik avhengighet utsetter Europa for risiko knyttet til høye kostnader, prisvolatilitet og geopolitisk press. Den viktigste veien til å styrke EUs strategiske autonomi i energisektoren er en fremskyndet overgang til et effektivt energisystem basert på innenlandske fornybare energikilder. Så lenge EU forblir avhengig av store mengder importerte energiressurser, vil det å redusere de tilhørende risikoene kreve reell leverandørdiversifisering, forankret i en bredere energisikkerhetsstrategi. En slik strategi må bygge på en solid definisjon av diversifisering og gjenspeile dagens geopolitiske realiteter.
Norsk kompetanse for Ukrainas framtid (FRAM)
FRAM – Norsk kompetanse for Ukrainas framtid har som hovedmål å styrke kompetansen om Ukraina i norsk bistandsforvaltning, sivilsamfunn, forskning og privat sektor, som deltar i den si...
Managing climate, peace and security risks in the Lake Chad Region
Denne policy brief-en oppsummerer funn fra en vurdering (en Rapid Evidence Assessment (REA)), av et forskningsprosjekt om klima-, freds- og sikkerhetsrisikoer i regionen rundt Tsjadsjøen (CPS–Lake Chad). Publikasjonen er en del av prosjektet «Managing Climate, Peace and Security Risks in the Borderlands of the Lake Chad Region (CPS–Lake Chad)», som er finansiert av forskningsprogrammet Cross-Border Conflict Evidence, Policy and Trends (XCEPT). Prosjektet samler verdensledende eksperter og lokale forskere for å undersøke konfliktpåvirkede grenseområder, hvordan konflikter henger sammen på tvers av grenser, og hva som driver voldelig og fredelig atferd.
Morocco’s climate policy at a turning point under the EU CBAM
Marokkos klimaleierskap blir nå satt på prøve av EUs karbonjusteringsmekanisme ved grensen (Carbon Border Adjustment Mechanism, CBAM), som flytter oppmerksomheten fra ambisjoner til verifiserbar industriell ytelse. Til tross for sterke satsinger på fornybar energi, gjør karbonintensiteten i elektrisitetsproduksjonen og mangler i beredskapen for måling, rapportering og verifisering (MRV) at eksportører utsettes for økende etterlevelsespress. Den neste fasen av CBAM vil også påvirke små og mellomstore bedrifter (SMB-er), hvor mange mangler kapasitet til rapportering og avkarbonisering. Marokko står nå ved et veiskille der klimambisjoner må omsettes i systemer som støtter eksportkonkurranseevnen. Et målrettet sett med reformer kan styrke tilgangen på energi, datakredibiliteten og den institusjonelle koordineringen for en CBAM-klar overgang. - Forbedre tilgangen til lavkarbonelektrisitet og forenkle egenproduksjon - Fremskynde utviklingen av et MRV-system med tydelige institusjonelle roller, offentlig tilgjengelige utslippsfaktorer og pålitelige verktøy for regnskap av karbonutslipp - Støtte SMB-er med målrettede verktøy, opplæring og finansiering for CBAM-beredskap - Vurdere gradvis innenlandsk karbonprising for å redusere CBAM-kostnader og finansiere industriell avkarbonisering
A Pathway to Security in the MENA: Integrating Subregional Electricity Markets
Til tross for at Midtøsten og Nord-Afrika (MENA) er blant verdens mest energirike regioner, opplever området alvorlige sikkerhets- og strømkriser. Strømnettene sliter med tekniske problemer og sterk avhengighet av gass, og energifattigdom er utbredt, særlig i konfliktrammede områder. Integrerte strømmarkeder på tvers av landegrenser kan redusere strømunderskudd ved at land handler strøm med hverandre. Likevel er MENA-regionens tre regionale strømmarkeder lite brukt – bare 2 prosent av all produsert strøm handles mellom land. Denne policy-briefen argumenterer for at myndighetene må integrere hvert av de tre regionale strømnettene i fungerende strømmarkeder, og utvide samarbeidet til å omfatte Iran og Tyrkia. Dette er den mest realistiske veien videre, og et første steg mot et felles, integrert strømmarked i hele MENA-regionen. For å lykkes må statene gjennomføre tekniske, institusjonelle og markedsmessige reformer. Målet er å utvikle mer robuste, effektive og klimavennlige strømnett som kan gi både kortsiktig stabilitet og langsiktig energisikkerhet.
INFRAPOLITICS: Strengthening Critical Infrastructure Governance for Resilience and Security (INFRAPOL)
Hvordan samvirker geopolitisereringen av infrastruktur med beskyttelse og styring av kritisk infrastruktur (KI) på nasjonalt nivå? ...
Reconciling Indonesia’s Climate Ambition: Who Gets to Shape the Policymaking Process?
Indonesia gikk inn i COP30 i Belém i Brasil med mer ambisiøse løfter, men styringsmodellen som genererer disse forpliktelsene har endret seg lite. Etterfølgende nasjonalt fastsatte bidrag (NDC-er) viser større ambisjoner på papiret, men formes fortsatt av en snever teknokratisk krets, begrenset offentlig deltakelse og økonomiske antakelser som prioriterer vekst. Denne ekspertstyrte tilnærmingen avdekker en vedvarende spenning mellom utviklingsprioriteringer og målene i Parisavtalen. For å styrke troverdighet, ambisjonsnivå og gjennomføring før neste runde med forpliktelser og evaluering bør Indonesia: • Utvide involveringen i NDC-arbeidet utover den eksisterende ekspertgruppen. • Bygge en koalisjon for klimatiltak som koordinerer nasjonale og lokale initiativer. • Investere i kapasitetsbygging, samtidig som nasjonal kontroll opprettholdes. • Publisere helhetlige gjennomføringsplaner med tydelig definerte mål og milepæler. • Redusere avhengigheten av skog- og arealbruk ved å fremskynde avkarbonisering av energi- og industrisektoren. • Gjenoppbygge strategisk klimadiplomati for å lede målrettede koalisjoner på COP-møtene.
Transformative securitization: Rethinking the Copenhagen School in light of COVID-19, climate change, and the war in Ukraine
Artikkelen videreutvikler sikkerhetiseringsteori ved å introdusere konseptet transformativ sikkerhetisering, der kriser ikke bare innrammes som eksistensielle trusler, men også som katalysatorer for å gjenopprette politiske ordener. Med utgangspunkt i Københavnerskolen og Hannah Arendts forestilling om natalitet, skiller artikkelen transformativ sikkerhetisering fra konservative former som tar sikte på å bevare status quo. Den konseptualiserer transformativ sikkerhetisering gjennom tre dimensjoner: via handling (nedenfra og opp og deltakende), via prosedyre (omveltende, men potensielt demokratiserende) og via resultat (som gir varig institusjonell og/eller normativ endring). Gjennom empiriske illustrasjoner fra Danmarks og Norges respons på COVID-19, Russlands invasjon av Ukraina og klimaendringer, viser artikkelen hvordan sikkerhetisering både kan begrense og muliggjøre demokratisk transformasjon. Den argumenterer for at mens noen responser forsterker den utøvende makten og begrenser det deliberative rommet, reflekterer andre – spesielt innen klimapolitikk – deltakende og fremtidsrettede sikkerhetiseringstiltak som kan omkonfigurere samfunnssektorer eller hele politikksystemer. Klimaendringer fremstår som et paradigmatisk eksempel på transformativ sikkerhetspolitikk, der rettferdighet mellom generasjoner og systemisk endring drives av samfunnsmedvirkning. Ved å bygge bro mellom kriser og politisk forankring, forfiner konseptet sikkerhetspolitikkens forståelse av ekstraordinær politikk og tilbyr nye verktøy for å analysere det demokratiske potensialet og fallgruvene ved sikkerhetsresponser i en tid med overlappende, presserende situasjoner.