![Med cover-PernilleRieker_KjerstinAukrust[72]_169_small.png]()
Boklansering: Franske tilstander
Velkommen til boklansering på Litteraturhuset i Oslo 5. september!
Franske tilstander - Forstå det moderne Frankrike
Hvorfor vokser stadig høyrepopulismen i Frankrike til nye høyder? Hvorfor streiker franskmenn så ofte? Hvorfor er Frankrike så aktiv på den internasjonale arena? Til tross for at Frankrike er godt kjent for nordmenn flest både som ferieland, matland og kulturell høyborg, har landet lett for å forbli en gåte. Spørsmålene er mange: Hvorfor er tilliten til franske politikere så lav? Hva kan forklare den høye terrortrusselen i landet? Og hvor langt har egentlig likestillingen kommet i Simone de Beauvoirs fødeland? Når det franske samfunnet fremstår som litt fremmed, skyldes det at fransk politikk og samfunnsliv får langt mindre oppmerksomhet i den norske offentligheten enn for eksempel britisk eller amerikansk politikk. Med denne boken ønsker Norges fremste eksperter på Frankrike og franske forhold å bøte på dette. Boken er for deg som har fransk språk, politikk og samfunnsliv som fag, som er frankofil eller som rett og slett ønsker bedre kjennskap til det moderne Frankrike.
Korleis forstå det motsetningsfylte Frankrike?
Caught in the liberal pragmatic trap? How political parties viewed energy dependence on Russia in three European countries 2012–2022
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, og den påfølgende beslutningen om å stoppe gasseksporten til Europa, ble Europas energiavhengighet av Russland vist til fulle. I denne artikkelen kartlegger forfatterne energiforholdet til Russland i tre europeiske land som i analyseperioden mellom 2012 og 2022 var blant Russlands viktigste energikunder: Polen, Tyskland og Nederland. Videre undersøker de hvordan dette spørsmålet har blitt behandlet – om i det hele tatt – i partiprogrammer ved valg i samme periode. Å undersøke partiprogrammer, hevder forfatterne, gir ny innsikt og en bedre forståelse av hvordan energipolitikken og forholdet til Russland ble sett på i de tre landene – og i EU generelt i den perioden. Artikkelen identifiserer to ideelle typer – de ‘liberale pragmatistene’, som behandlet sterk gjensidig energiavhengighet som et mulig konfliktdempende tiltak, og de ‘harde kjernerealistene’, som så på sterk energiavhengighet av Russland som en mulig kilde til strategisk trussel. Artikkelen er skrevet som en del av forskningsprosjektet "Russian Policies of Influence in the Populist-Pragmatic Nexus" (PRORUSS), som er finansiert av Norges forskningsråd (NFR).
Nytt arktisk kappløp? Kritiske materialer for energiskiftet (NEXTRUSH)
Prosjektet NEXTRUSH undersøker de geopolitiske og miljømessige implikasjonene ved å hente ut kritiske mineraler fra Arktis i sammenheng med det globale skiftet mot nullutslippsenergi, og kombinerer in...
Klima, fred og sikkerhet i Myanmar
Utenrikspolitikk for et konkurransedyktig norsk næringsliv
Dette notatet er et sammendrag av RESPONS-prosjektets konferanse i Stavanger den 20. mars 2024. Vertskapet var Universitetet i Stavanger (UiS), i samarbeid med Næringsforeningen i Stavangerregionen, NHO Rogaland, Innovasjon Norge, Offshore Northern Seas (ONS), Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Utenriksdepartementet.
Klima, miljø, energi og teknologi
Dette notatet er et sammendrag av RESPONS-prosjektet heldagskonferanse på NTNU i Trondheim 15. november 2023.
Arctic Climate Science: A Way Forward for Cooperation through the Arctic Council and Beyond
This brief is inspired and informed by a two-day workshop in Cambridge, Massachusetts entitled “The Future of Arctic Council Innovation: Charting A Course for Working-Level Cooperation” hosted by the Belfer Center’s Arctic Initiative at the Harvard Kennedy School in collaboration with the Fridtjof Nansen Institute, the Center for Ocean Governance at the Norwegian Institute of International Affairs, and the Polar Institute at the Wilson Center. Participants included diverse representatives from civil society, academia, Indigenous Peoples’ organizations, and governments with deep knowledge of and experience with both the Arctic Council and other regional governance mechanisms.