Forsker
Andrew E. Yaw Tchie
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Andrew E. Yaw Tchie er seniorforsker i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling. På NUPI arbeider han med stabilisering, fredsoperasjoner, fredsbygging og sikkerhetsassistanse i Afrika sør for Sahara. Han koordinerer også Training for Peace-programmet.
Tchie er gjesteprofessor ved University of Buckingham, gjesteforsker ved Kings College London og forsker i bistilling ved Royal United Services Institute.
Ekspertise
Utdanning
2018 Doktorgrad, Department of Government, University of Essex
2013 Mastergrad, Conflict Resolution and Peace. Department of Government, University of Essex, Colchester
2011 Mastegrad, Politic and Communication, University of London, London
2006 Bachelorgrad, University of Sussex, United Kingdom (Broadcasting Research)
Arbeidserfaring
2020- Seniorforsker og koordinator for Training for Peace-programmet, NUPI
2020- Forsker i bistilling, Afrika, The Royal United Services Institute (RUSI)
2020- Gjesteprofessor Dept. of Humanities Research Institute, University of Buckingham
2020- Seniorforsker for Africa Security og Obasanjo Fellow, The Royal United Services Institute (RUSI)
2018-2020 Redaktør for Armed Conflict Database og forsker, The International Institute for Strategic Studies (IISS)
2018-2020 Gjesteseniorforsker, Centre for Conflict and Health, Kings College London
2017-2018 Konfliktrådgiver, Research and Policy team, Syria Relief
2015-2017 Civil Affairs Officer, United Nation Mission in South Sudan
2015- Forsker i bistilling, University of Essex
2013-2015 Konfliktrådgiver og forsker, United Nations Development Program (Nepal)
2012- Feltforsker, Institute for Democracy and Conflict Resolution, University of Essex (Nepal)
2009-2010 Forsker, Commonwealth Secretariat
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreClimate, Peace and Security Fact Sheet — Lake Chad*
Klimaendringer og konflikt henger tett sammen i Tsjadsjøregionen. Ressursknapphet, intern fordrivelse og uforutsigbare værforhold skaper spenninger mellom lokalsamfunn, og gjør folk mer sårbare for rekruttering til ekstremistgrupper. Dette faktaarket fra NUPI og SIPRI undersøker hva FN og medlemsstatene bør prioritere for å bedre situasjonen i Tsjadsjøregionen.
Lutter contre l’insécurité liée au changement climatique dans la région du lac Tchad
Dette er en fransk oversettelse av rapporten 'Responding to climate change-related insecurity in the Lake Chad region'.
The Evolution of African Armies: From Indigenous and Colonial Forces to Modern Military Forces
Denne boken undersøker hvordan afrikanske hærstyrker i post-konfliktsamfunn utvikler seg og tilpasser seg nye og fremvoksende trusler. De siste årene har flere høyt komplekse væpnede konflikter bidratt til kronisk ustabilitet og sårbarhet i en rekke afrikanske stater og regioner. Boken utforsker flere sentrale casestudier for å vurdere denne utviklingen, utplasseringen og bruken av afrikanske hærstyrker i ulike konfliktsituasjoner. Særlig undersøkes det hvordan afrikanske stater har benyttet seg av bilaterale partnerskap, deltakelse i internasjonale fredsbevarende operasjoner og militær opplæring for å styrke sikkerhets- og militærkapasiteten som et virkemiddel mot både nye og eksisterende trusler på hjemmebane. Boken stiller spørsmål ved vår tidligere og nåværende kunnskap om afrikanske hærstyrker, og argumenterer for at dagens utviklingstrekk nødvendiggjør en revurdering av etablerte forståelser – gitt de omfattende oppgavene disse styrkene settes til å løse. Mot denne bakgrunnen søker boken å utforske hvordan man kan investere i afrikanske hærstyrker på måter som bidrar positivt til utvikling og bærekraftig fred på kontinentet. Ved å samle verdifulle empiriske innsikter og kritiske perspektiver på moderne afrikanske hærstyrkers utvikling, vil denne boken være viktig lesning for internasjonale og nasjonale aktører i politikken, samt for forskere som arbeider med afrikansk politikk, konflikt, sikkerhet, fredsbevarende operasjoner, internasjonale relasjoner og bærekraftig utvikling.
Responding to climate change-related insecurity in the Lake Chad region
Rapporten undersøker hvilke strategier som fungerer best for å forebygge og håndtere konflikt og ustabilitet knyttet til klimaendringer. Den ser særlig på Tsjadsjøregionen og den regionale strategien for å stabilisere og gjenoppbygge områder som er rammet av Boko Haram (RS-SRR). Forfatterne av rapporten har funnet tre hull i gjennomføringen av strategien, og de kommer med åtte anbefalinger for hvordan disse kan tettes. En oppdatert versjon ble publisert 12. mai 2026.
A region under pressure: Preventing climate change related conflict in the Lake Chad region
Hvordan kan vi best forebygge og håndtere klimarelatert utrygghet i en av verdens mest sårbare regioner? I denne episoden av The World Stage tar N...
Resiliens, fredsbygging og forebygging av voldelig ekstremisme: Et komplekst system-perspektiv på varig fred
Hvordan kan resiliens og fredsbygging bidra til å håndtere de underliggende årsakene til voldelige ekstremisme? Dette seminaret markerer den norske lanseringen av en ny bok som utforsker nettopp denne problemstillingen.
Neglecting Local Realities: the Negative Impact of Protection in Abyei
FNs sikkerhetsråd opprettet United Nations Interim Security Force for Abyei (UNISFA) i juni 2011 for å overvåke våpenhvilen og demilitariseringen av Abyei. Utplasseringen av UNISFA har fått forskere til å hevde at styrkens arbeid med beskyttelse av sivile og en antatt gunstig styrke-til-befolkning-ratio har bidratt til det som fremstår som et tydelig vellykket oppdrag. De siste årene har imidlertid dynamikken i Abyei endret seg, med økning i både inter- og intra-kommunal (communal) vold. Dette har stilt operasjonen overfor nye former for kriminalitet, vold og aktørkonstellasjoner – blant annet bruk av lokale og grenseoverskridende leiesoldatmilitser. Med utgangspunkt i en fortolkende analyse av data fra en enkelt case-studie av UNISFA, argumenterer artikkelen for at styrkens manglende evne til å bruke makt i den innledende fasen for å beskytte sivile, over tid har bidratt til at operasjonen har vendt seg mer innover. Dette har skapt mønstre av passiv respons i møte med beskyttelsesutfordringer. Som følge av dette tar UNISFAs gjennomføring av beskyttelse av sivile (POC) i for liten grad høyde for lokale forhold, noe som igjen forsterker negative konsekvenser. En overavhengighet av et todimensjonalt analysperspektiv hemmer operasjonens evne til taktisk å vurdere situasjonen, omstille seg og ta i bruk et bredere sett av virkemidler for å håndtere beskyttelsesutfordringer. UNISFAs manglende tilpasning til et konfliktbilde i endring bidrar dermed til at misfornøyde lokalsamfunn tar saken i egne hender, noe som ytterligere svekker tilliten til operasjonen.
The United Nations–African Union Partnership and the Protection of Civilians
Landskapet for fredsoperasjoner i Afrika har endret seg betydelig det siste tiåret, blant annet gjennom en markant økning i afrikanskledede fredsstøtteoperasjoner (PSO-er). Siden begynnelsen av 2000-tallet har Den afrikanske union (AU) og De forente nasjoner (FN) utviklet ulike – om enn parallelle – konseptuelle og operative tilnærminger til beskyttelse av sivile (POC). Mens FN betrakter POC i fredsbevarende operasjoner som et overordnet mål for hele oppdraget, der militære, politimessige og sivile komponenter prioriterer og proaktivt beskytter sivile, ser AU sin rolle i beskyttelsen av sivile først og fremst som å nøytralisere væpnede grupper og etablere et beskyttende sikkerhetsmiljø. Disse forskjellene åpner for viktige spørsmål om hvordan POC skal ivaretas innenfor rammen av partnerskapet mellom FN og AU. Denne rapporten analyserer de operative forskjellene mellom FN- og AUs tilnærminger til POC og vurderer deres respektive styrker og begrensninger. Den viser at afrikanskledede PSO-er ofte både har større evne og vilje til å bruke makt for å håndtere voldsutbrudd og stanse angripere, men at de samtidig har mindre forutsigbar og fleksibel finansiering enn FNs fredsbevarende operasjoner. Samtidig har FN-operasjoner med POC-mandat mer robuste sivile og politimessige komponenter, men kan mangle kapasitet til rask respons. For å styrke samarbeidet om POC bør de to organisasjonene utnytte sine komparative fortrinn, erkjenne egne begrensninger og utvikle en kontekstilpasset tilnærming til beskyttelse av sivile.