Forsker
Julie Wilhelmsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Julie Wilhelmsen er Forsker 1 og leder for Forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk innenriks- og utenrikspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier.
De to Tsjetsjenia-krigene etter Sovjetunionens fall og Russlands endrede forhold til Vesten er sentrale temaer i Wilhelmsens forskning. Wilhelmsen var i 2012-2016 medredaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk og er en aktiv deltaker i den offentlige debatten om internasjonal politikk. Hun mottok Skjervheimprisen i 2020 og Klassekampens Neshornpris i 2022 for sitt bidrag til den utenrikspolitiske debatten. Fritt Ords pris 2023 - Fritt Ord ble tildelt Wilhelmsen ‘for å ha vist betydningen av ytringsmot og utøving av akademisk ytringsfrihet i praksis’. I 2014-2015 var Wilhelmsen medlem av regjeringens ekspertgruppe for forsvaret av Norge. Fra 2019 til 2021 var hun en av ekspertene i Cooperative Security Initiative (CSI), som ble initiert for å skape nye ideer og oppmerksomhet rundt sikkerhetssamarbeid og multilateralisme gjennom OSSE.
Ekspertise
Utdanning
2014 PhD i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1999 Statsvitenskap hovedfag, UiO; Hovedoppgave: Konflikt i Den Russiske føderasjon
1996 Mastergrad i Russisk og Post-sovietiske studier, London School of Economics and Political Science
1995 Mellomfag i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1994 Mellomfag i russisk, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2025- Leder for Forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia
2022- Forsker med professorkompetanse
2022 Leder for Forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia (tidligere Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel)
2014-2022 Seniorforsker, NUPI
2003-2014 Forsker ved Avdeling for Russlandsstudier, NUPI
2002-2003 Russlandsforsker og prosjektleder ved Forsvarets forskningsinstitutt
1999-2001 Førstekonsulent i Utlendingsdirektoratet
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Krigen mot Ukraina – ende i sikte?
En rekke eksperter diskuterer sentrale spørsmål rundt krigen i Ukraina i to paneler på dette seminaret: Ett om diplomatiet og ett om de militære bevegelsene.
Norsk utenrikspolitisk konferanse 2026
Hva er de viktigste utenrikspolitiske sakene i 2026, og hva betyr de for norsk utenrikspolitikk?
Norsk russlandspolitikk i krigens tid: Skjulte, men uomgjengelige dilemmaer
Dette kapittelet er en del av boken 'Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk'. Beskrivelse av boken: I en verden i rask endring, vil norske utenrikspolitiske beslutningstakere rutinemessig støte på dilemmaer, hvor konsekvensene av ulike valg må veies mot hverandre: Petroleumsgigant eller grønn ledestjerne? Lojal alliert for USA eller prinsippfast multinasjonalist på den globale scenen? Integrert i Europa eller selvrådende utenforland? I denne boka utfordrer ledende norske forskere gjeldende, norsk utenrikspolitikk og staker ut en ny politikk for en ny tid. Forfatterne tegner først opp nåsituasjonen på ulike politikkfelt, som sikkerhet, handel, nordområdene, klima og energi, bistand og utvikling, freds- og forsoningsengasjement, den internasjonale rettsordenen og Norges politikk overfor EU og Russland. Deretter presenterer de dilemmaene Norge står overfor på de forskjellige områdene, før de gir sine innspill til hvordan disse dilemmaene bør håndteres i årene som kommer. Å forstå hva norsk utenrikspolitikk innebærer, hvorfor dilemmaer oppstår, og hvordan stater som Norge håndterer dem, er essensielt i en tid der spenningene mellom stormaktene øker og opplevelsen av utrygghet vokser, også i det tradisjonelt fredelige hjørnet av verdenspolitikken som Norge befinner seg i.
Proxy Games and Freezing Conflict: Trilateral Identifications, Fear, and Agency in Russia-Georgia Relations Post-Crimea
Denne artikkelen argumenterer for at konflikter kan fryses gjennom trilaterale identifikasjonsamspill som både marginaliserer mindre politiske enheter og forverrer deres sikkerhetssituasjon ved å slå dem i hartkorn med truende tredjeparts-«Andre». Den trekker på, og bidrar til, litteratur om nasjonal identitetsdiskurs, sikkerhetisering og utenrikspolitikk ved å teoretisere og undersøke trilaterale identifikasjonsprosesser og kombinere to sett med slike «Selv/Andre/Andre»-representasjoner slik de oppstår i offisielle ytringer mellom to politiske enheter over tid. Artikkelen analyserer forholdene mellom Russland og Georgia i perioden etter begynnelsen av krigen mot Ukraina i 2014, da Moskva intensiverte sin aktivitet i det «nære utland» ved å vise til vestlig inntrenging i dette området. Mens Russland redefinerte Georgia som en stedfortreder for det truende «Vesten», reduserte Georgia utbryterrepublikkene Abkhazia og Sør-Ossetia til stedfortredere for Putins «ekspansjonistiske Russland». Utviklingen av disse gjensidige identifikasjonene av «Selvet» og «De(t) Andre» gjorde ikke bare politiske praksiser innen diplomati og forhandlinger nærmest utenkelig. De bidro også til å fryse konflikten ved å eliminere både stedfortrederens og den påståtte tredjepartens agens til å handle og inngå kompromiss i en potensiell forhandling.
Frokostseminar: Russland og atomrisiko: Våpen, sivile anlegg og spredning
Hvordan kan åpen og transparent forskning bidra til å informere politiske beslutninger knyttet til kjernefysiske utfordringer og risikoer?
Nasjonalt nettverk for russlandskompetanse (RUSSNETT 2025)
Nasjonalt nettverk for russlandskompetanse har som mål å bevare og videreutvikle norsk kunnskap om Russland på tvers av sektorer i Norge. ...
Krigen i Ukraina - hvor står vi?
Krigen i Ukraina er inne i sitt fjerde år. Hvordan vurderes situasjonen nå fra de ulike partenes hold?