Forsker
Julie Wilhelmsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Julie Wilhelmsen er Forsker 1 og leder for Forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk innenriks- og utenrikspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier.
De to Tsjetsjenia-krigene etter Sovjetunionens fall og Russlands endrede forhold til Vesten er sentrale temaer i Wilhelmsens forskning. Wilhelmsen var i 2012-2016 medredaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk og er en aktiv deltaker i den offentlige debatten om internasjonal politikk. Hun mottok Skjervheimprisen i 2020 og Klassekampens Neshornpris i 2022 for sitt bidrag til den utenrikspolitiske debatten. Fritt Ords pris 2023 - Fritt Ord ble tildelt Wilhelmsen ‘for å ha vist betydningen av ytringsmot og utøving av akademisk ytringsfrihet i praksis’. I 2014-2015 var Wilhelmsen medlem av regjeringens ekspertgruppe for forsvaret av Norge. Fra 2019 til 2021 var hun en av ekspertene i Cooperative Security Initiative (CSI), som ble initiert for å skape nye ideer og oppmerksomhet rundt sikkerhetssamarbeid og multilateralisme gjennom OSSE.
Ekspertise
Utdanning
2014 PhD i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1999 Statsvitenskap hovedfag, UiO; Hovedoppgave: Konflikt i Den Russiske føderasjon
1996 Mastergrad i Russisk og Post-sovietiske studier, London School of Economics and Political Science
1995 Mellomfag i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1994 Mellomfag i russisk, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2025- Leder for Forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia
2022- Forsker med professorkompetanse
2022 Leder for Forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia (tidligere Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel)
2014-2022 Seniorforsker, NUPI
2003-2014 Forsker ved Avdeling for Russlandsstudier, NUPI
2002-2003 Russlandsforsker og prosjektleder ved Forsvarets forskningsinstitutt
1999-2001 Førstekonsulent i Utlendingsdirektoratet
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Norge og Polen som aktører i et sikkerhetslandskap i endring (NORPOLFACTOR)
Målet med dette prosjektet er å utvikle økt kunnskap om sikkerhetsrelaterte utfordringer, risikoer og trusler Polen og Norge står overfor i sitt strategiske miljø i kjølvannet av den r...
Norsk utenrikspolitisk konferanse 2023: Respons – norsk utenrikspolitikk for en ny tid
21. mars har Utenriksdepartementet og NUPI gleden av å invitere til Norsk utenrikspolitisk konferanse 2023 på Sentralen i Oslo.
Frokostseminar: Russisk og europeisk utenriksdebatt i krigstid
Hvordan har Russlands utenrikspolitiske debatt endret seg, og hvordan påvirkes den av debatten i Europa?
Frokostseminar: Krigen og forskningen
18. januar inviterer vi til lanseringsseminar av den nye fokusspalten i tidsskriftet Internasjonal Politikk.
Liberal halvtime: En lang samtale med Julie Wilhelmsen om Russland
I episode 343 av Liberal halvtime, som er en podkast fra tankesmien Civita, er NUPI-forsker Julie Wilhelmsen gjest. Sammen med programleder Eirik Løkke snakker hun blant annet om: Når og hvordan hun ble interessert i Russland. Hvordan har det verdt å formidle/kommentere krigen i et polarisert ordskifte? Hvordan har Russland utviklet seg under Putin? Er Putin den samme nå som da han overtok? Hvordan vil hun beskrive dagens Russland? Hvordan skal man forstå Putins invasjon av Ukraina? I hvilken grad kan vi stole på det som det russiske regimet sier og skriver? I hvilken grad har NATO/Vesten "skyld" i den russiske atferden? Hva tror Wilhelmsen om krigen i Ukraina videre? Og hva bør være Vestens tilnærming? Er krigen mellom Ukraina og Russland først og fremst en geografisk konflikt - eller er det også en krig om demokratiets fremtid i Europa?
ARENDALSUKA: Ukraina-krigen: Kva no, Russland?
Kva gjer Russland vidare no, og kva skjer med Noregs Russlandspolitikk?
Identification and physical disconnect in Russian foreign policy: Georgia as a Western proxy once again?
Russlands offisielle omtale av Georgia summerer seg til en farlig sikkerhetisering av denne lille naboen i sør. Ikke fordi Kreml er så oppmerksom på Georgia, men fordi det fokuseres på vestlig engasjement i regionen. Etter en lang periode med diplomatisk tørke har ideen om Georgia som vestens stedfortreder befestet seg. Denne artikkelen utdyper en sosial forklaring av russisk utenrikspolitikk, men taler likevel til geopolitiske tilnærminger som vektlegger stormaktrivalisering og sikkerhet. Den viser hvordan en politisk enhet kan redefineres til en ‘stedfortreder’ ved å integreres diskursivt i en større, radikalt annerledes motpart. Artikkelen viser også hvordan bortfallet av diplomatiske møter bidrar til å styrke den offisielle retorikkens ekkokammer og forme utenrikspolitikkens innretning.