Forsker
Karsten Friis
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Karsten Friis er forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.
Hans forskningsområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på NATO, Norden, Arktis, transatlantiske relasjoner, etterretning, cybersikkerhet og Vest-Balkan. Han har publisert og ledet flere større prosjekt på disse temaene. Friis er også en hyppig brukt formilder og kommentator i det offentlige ordskiftet - ikke minst knyttet til Russlands krig mot Ukraina.
Friis er statsviter med PhD fra Universitetet of Groningen, Cand. Polit fra Universitetet i Oslo og MSc fra London School of Economics. Friis har vært tilknyttet NUPI siden 2007. Før det var han politisk rådgiver for OSSE-sendelaget i Serbia (2004 til 2007), OSSE i Montenegro (2001) og i Kosovo (1999). Friis var også en del av EUs forhandlingsteam for folkeavstemning om uavhengighet i Montenegro i 2006. I tillegg har Friis jobbet flere år i Forsvaret og tjenestegjort for NATO/KFOR i Kosovo.
Ekspertise
Utdanning
2018 PhD, University of Groningen
1998 Cand Polit, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 Master, Internasjonale relasjoner, London School of Economics
Arbeidserfaring
2007- Seniorforsker/seniorrådgiver/rådgiver, NUPI
2004-2007 Politisk rådgiver, OSSE Serbia
2001-2004 Rådgiver, Forsvaret
2000-2001 Politisk rådgiver, OSSE Montenegro
1999-2000 Analytiker/E-off, NATO/KFOR HQ, Kosovo
1999 OSSE Kosovo Verification Mission
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Militærmaktseminaret 2022: Nordeuropeisk tryggleik etter Ukraina
Tryggleiken i verda er meir trua enn på lenge – også for oss i nord. Under årets militærmaktseminar blir det debatt om viktige politiske spørsmål knytt til tryggleiken i Noregs næraste nabolag.
Transatlantic Security – Challenges and Opportunities
I dette prosjektet analyserer NUPI utvikling i transatlantisk sikkerhetspolitikk sammen med forskere fra CSIS i USA og RUSI i Storbritannia. Målet med prosjektet er å bidra til økt for...
Krig i en verden av fremmed intelligens
Dette kapittelet diskuterer en rekke problemstillinger knyttet til den pågående debatten rundt kunstig intelligens og dets innvirkning på fremtidens geopolitikk og krigføring. Gjennom innsikter fra vitenskaps- og teknologistudier (STS) søker kapittelet å stille spørsmål ved vanlige antagelser i statsvitenskapen om forholdet mellom teknologi, krig og politikk. Det vil bli argumentert for at statsvitenskapens behandling av disse som uavhengige elementer og de påfølgende forenklede forestillinger om teknologisk og sosiopolitisk endring må endres til fordel for en mer inklusiv tankegang rundt sosiotekniske praksiser. Dette vil bedre vår forståelse av forholdet krig-teknologi samtidig som det gir bedre grobunn for å diskutere endringer i kjølvannet av utviklingen av kunstig intelligens.
ARENDALSUKA: Hybride truslar: Korleis vernar vi oss mot statlege digitale angrep?
Innslaget av digitale truslar mot Noreg, våre allierte og partnarane våre blir stadig større. Korleis vernar vi norske interesser og verksemder mot målretta digitale angrep utanfrå?
Vi må ikke lure oss selv til å tro at konflikten med Russland kan løses
Konflikten mellom demokrati og autokrati, om frihet versus sterke menn, vil bestå. Den kan vi ikke forhandle oss ut av.
Norge i stormaktspolitikken - Geopolitikk, teknologi og klima (NISP)
Vår samtid preges av endringer i geopolitisk maktdynamikk, hurtiggående teknologisk utvikling og klimaendringer. I dette forskningsprogrammet analyserer NUPI hvordan utviklingen endrer...
Vi må ikke lure oss selv til å tro at konflikten med Russland kan løses
Konflikten mellom demokrati og autokrati, om frihet versus sterke menn, vil bestå. Den kan vi ikke forhandle oss ut av.
Er Russlands mobilisering et narrespill?
Om Kreml skulle finne på å gå til angrep på Ukraina, er det kun Russland som er ansvarlig.