Forsker
Karsten Friis
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Karsten Friis er forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.
Hans forskningsområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på NATO, Norden, Arktis, transatlantiske relasjoner, etterretning, cybersikkerhet og Vest-Balkan. Han har publisert og ledet flere større prosjekt på disse temaene. Friis er også en hyppig brukt formilder og kommentator i det offentlige ordskiftet - ikke minst knyttet til Russlands krig mot Ukraina.
Friis er statsviter med PhD fra Universitetet of Groningen, Cand. Polit fra Universitetet i Oslo og MSc fra London School of Economics. Friis har vært tilknyttet NUPI siden 2007. Før det var han politisk rådgiver for OSSE-sendelaget i Serbia (2004 til 2007), OSSE i Montenegro (2001) og i Kosovo (1999). Friis var også en del av EUs forhandlingsteam for folkeavstemning om uavhengighet i Montenegro i 2006. I tillegg har Friis jobbet flere år i Forsvaret og tjenestegjort for NATO/KFOR i Kosovo.
Ekspertise
Utdanning
2018 PhD, University of Groningen
1998 Cand Polit, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 Master, Internasjonale relasjoner, London School of Economics
Arbeidserfaring
2007- Seniorforsker/seniorrådgiver/rådgiver, NUPI
2004-2007 Politisk rådgiver, OSSE Serbia
2001-2004 Rådgiver, Forsvaret
2000-2001 Politisk rådgiver, OSSE Montenegro
1999-2000 Analytiker/E-off, NATO/KFOR HQ, Kosovo
1999 OSSE Kosovo Verification Mission
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreKRONIKK: Etterretningstjenestene må reformeres
Sikkerhetsmyndighetene har et alvorlig samordnings- og koordineringsproblem, skriver NUPI-forskerne Karsten Friis og Valther Hansen.
– Vi må anta at vi overvåkes
Det er sannsynlig at store deler av vår kommunikasjon kan plukkes opp amerikanske myndigheter dersom de ønsker det
NATO's utfordringar frå Arktis til svartehavet
Kva utfordringar møter NATO i aust dei kommande åra? LSE IDEAS, the New Strategy Center Bucharest og NUPI inviterer til konferanse
Digitale åtak - bør angriparen avslørase eller ikkje?
I oktober gjekk UD til det uvanlege steget å avsløre at Russland stod bak cyberoperasjonen mot Stortinget. NUPIs forskingssenter for cybersikkerheit har gledd av å invitere til eit webinar med professor Madeline Carr. I webinaret gir ho ei oversikt over kvifôr attribusjon i det digitale rommet er vanskeleg, utfordringane med å ikkje kunne attribuere – og ulike alternativ for korleis ein kan handtere denne utfordringa.
Missiles, Vessels and Active Defence What Potential Threat Do the Russian Armed Forces Represent?
Hvilken potensiell militær trussel representerer Russland for oss? Denne artikkelen ser på «aktivt forsvar»-strategien lansert av forsvarssjef Valery Gerasimov. Vi vektlegger rollen langtrekkende presisjonsvåpen, taktiske atomvåpen og den russiske marine har. Konklusjonen er at vi kan se en lavere terskel enn før for bruk av militærmakt for Russland i en presset situasjon.
Liberal fred
De siste årene har EU blitt en langt viktigere aktør i internasjonal politikk. Tidligere var EUs fredsoppgave å hindre at den europeiske fortiden gjentok seg. I dag er unionen i økende grad en forsvarer av liberale verdier og den internasjonal rettsordenen. I Norge har ikke denne sikkerhetspolitiske siden stått sentralt i EU-debatten. Men det bør den gjøre nå.
Hvorfor sier regjeringen nei til forsvarsfondet?
Hvorfor vil ikke Norge være med på det kanskje viktigste initiativet i europeisk forsvarssamarbeid noensinne, det europeiske forsvarsfonded (EDF)? Om det anses for dyrt, eller ikke viktig nok, hvorfor har ikke det vært den offisielle politikken hele veien?
The European Defence Fund and Norway
Europa er gradvis på vei til å ta mer ansvar for egen sikkerhet, og styrke sin militære kapasitet. Et av de viktigste tiltakene er det europeiske forsvarsfondet, der deler av EU-budsjettet brukes på felles forsvarsindustrielle prosjekt for aller første gang. Norge er invitert med, men har merkelig nok ikke priotitert det i statsbudsjettet - på tross av offisiell politikk om å delta. Policy Briefen diskuterer utviklingen av EDF og Norges rolle.
Offensive cyberoperasjoner: Den nye normalen?
Kan stater gå til motangrep om de blir angrepet digitalt i fredstid? Hva gjør toneangivende land, og hva sier internasjonal rett og normer om dette? Og hva kan de sikkerhetspolitiske konsekvensene bli av økt bruk av offensive cyberoperasjoner? Denne ar-tikkelen diskuterer denne sikkerhetspolitiske utviklin-gen i kombinasjon med en analyse av det relevante internasjonale rettslige rammeverket. Artikkelen be-gynner med en redegjørelse av USAs nye tilnærming til offensive operasjoner, knytte til de to begrepene “persistent engagement” og “defend forward”. Deret-ter følger en kort case-studie på Norges tilnærming til offensive cyber operasjoner, noe som bringer oss til “Responsibility of States of International Wrongful Acts”-lovverket, som er det mest relevante med tanke på offensive cyberangrep utenom væpnet konflikt. Artikkelen avsluttes med en diskusjon av dilemmaer i skjøringspunktet sikkerhetspolitikk og folkerett
Militærmaktseminaret 2020: Ny president i USA – kva betyr det for Noreg?
Vi ønskjer velkommen til Militærmaktseminaret 2020, i år i heildigital drakt! Bli med når vi skal ta ein nærare titt på kva det amerikanske presidentvalet har å seie for Noregs tryggingsforhold til USA.