Forskningsprosjekt
Transatlantic Security – Challenges and Opportunities
Arrangementer
Norsk sikkerhetspolitikk har hatt en transatlantisk forankring i 70 år. I overskuelig fremtid vil USA forbli Norges primære sikkerhetsgarantist og viktigste partner på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området. Det skyldes USAs interesse for Europa med NATO som viktigste ramme og de militærstrategiske utfordringer som følger med Russlands maritime og strategiske våpen i nord. At Norden nå samles i NATO, virker til å fordype USAs engasjement i Nord-Europa.
Imidlertid må vi også forberede oss på at amerikansk politikk kan komme til å gjennomgå store skifter. USAs økte oppmerksomhet om Asia kan føre til at engasjementet i Europa blir mindre kraftfullt og endrer form. USAs demografiske og geografiske tyngdepunkt flytter seg bort fra østkysten med sin tradisjonelle tilknytning til Europa. Om to eller seks år kan USA få en president som er merkbart mindre interessert i Europa. Det er enda viktigere enn før å forstå den amerikanske scenen og de langsiktige følgene for utenriks- og sikkerhetspolitikken, uansett administrasjon.
I dette transatlantiske og sikkerhetspolitiske samvirket er også Storbritannia viktig for Norge. Etter Brexit har britene markert seg tydelig som en global sikkerhetsaktør og samtidig som en aktør med voksende interesse for Nord-Europa, spesielt innenfor rammen av Joint Expeditionary Force (JEF). Det kan være en mulighet for Norge til å styrke det sikkerhetspolitiske samarbeidet ytterligere.
Prosjektleder
Deltakere
Nye publikasjoner
Solving Europe’s Defense Dilemma: Overcoming the Challenges to European Defense Cooperation
Russia’s war of aggression in Ukraine has led to a transformational moment for European defense. However, Europe has a dilemma: it is spending more on defense but cooperating less—all despite three decades of political initiatives designed to improve European defense cooperation.
Kulturkampene i USA og betydning for politisk klima og utenrikspolitikk
I denne analysen skal vi se nærmere på den underliggende interne dynamikken for kulturkampene. Vi begynner med venstresiden før vi ser på høyresiden og til slutt spør om dette også kan få betydning for amerikansk utenrikspolitikk.
USAs demokratiske krise og dets utenrikspolitiske konsekvenser
Under og etter andre verdenskrig konstruerte USA en internasjonal orden som USA selv skulle lede. Denne til dels liberale verdensordenen (avhengig av hvor i verden man befant seg under Den kalde krigen) gagnet USA økonomisk og sikkerhetsmessig. Dette var det tverrpolitisk enighet om, en enighet som ble forsterket av måten slutten på den kalde krigen ble tolket på i USA: Den amerikanske modellen hadde beseiret kommunismen, og liberalt, kapitalistisk demokrati var, som Francis Fukuyama så berømt skrev, enden på verdens ideologiske historie.