Forskningsprosjekt
Transatlantic Security – Challenges and Opportunities
Arrangementer
Norsk sikkerhetspolitikk har hatt en transatlantisk forankring i 70 år. I overskuelig fremtid vil USA forbli Norges primære sikkerhetsgarantist og viktigste partner på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området. Det skyldes USAs interesse for Europa med NATO som viktigste ramme og de militærstrategiske utfordringer som følger med Russlands maritime og strategiske våpen i nord. At Norden nå samles i NATO, virker til å fordype USAs engasjement i Nord-Europa.
Imidlertid må vi også forberede oss på at amerikansk politikk kan komme til å gjennomgå store skifter. USAs økte oppmerksomhet om Asia kan føre til at engasjementet i Europa blir mindre kraftfullt og endrer form. USAs demografiske og geografiske tyngdepunkt flytter seg bort fra østkysten med sin tradisjonelle tilknytning til Europa. Om to eller seks år kan USA få en president som er merkbart mindre interessert i Europa. Det er enda viktigere enn før å forstå den amerikanske scenen og de langsiktige følgene for utenriks- og sikkerhetspolitikken, uansett administrasjon.
I dette transatlantiske og sikkerhetspolitiske samvirket er også Storbritannia viktig for Norge. Etter Brexit har britene markert seg tydelig som en global sikkerhetsaktør og samtidig som en aktør med voksende interesse for Nord-Europa, spesielt innenfor rammen av Joint Expeditionary Force (JEF). Det kan være en mulighet for Norge til å styrke det sikkerhetspolitiske samarbeidet ytterligere.
Dette prosjektet arrangerer årlig seminarer ved NUPI, i Oslo, ved CSIS, i Washington DC, og ved RUSI, i London.
For publikasjoner, artikler og annet innhold ved NUPI, se under.
Øvrige publikasjoner:
Max Bergmann, The Transatlantic Alliance in the Age of Trump: The Coming Collisions, CSIS Rapport, 14 Feb 2025.
Øvrige artikler og kronikker:
Karsten Friis, Hjemme Alene, Kommentar, Dagsavisen 23 Dec 2025.
Max Bergmann, The NSS That Could Destroy the NATO Alliance, CSIS Kommentar, 5 Dec 2025.
Max Bergmann, Why It’s Time to Reconsider a European Army, CSIS Kommentar, 28 Feb 2025.
Max Bergmann, Trump Needs a Plan to Get Europeans to Step Up on Defense, CSIS Kommentar, 31 Jan 2025.
Karsten Friis, Kan Trump avslutte krigen?, Kronikk, Klassekampen 14 Nov 2024.
Prosjektet er finansiert av Utenriksdepartementet.
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
title.podkast
Transatlantic security in times of trouble
The American security guarantee to Europe appears to be less iron clad than it used to be. The Trump administration seeks to shift military assets...
Nye publikasjoner
How to Support Ukraine: Peace Will Require Ukrainian Strength
En fornyet vestlig innsats for å finansiere Ukrainas krigsinnsats vil sende et tydelig signal til Russland om Vestens forpliktelse. Det kan også bidra til å revitalisere den vestlige forsvarsindustrien og styrke det sikkerhetspolitiske grunnlaget for både USA og Europa. Dette vil være kostbart, men det er en utgift som både USA og Europa lett kan bære. Videre bør fortsatt vestlig støtte gå hånd i hånd med en fornyet innsats for å møte den kritiske mangelen på personell. Krigen – og verdensbildet – ser for øyeblikket ut til å vende seg mot Ukraina. Men dette er ikke en permanent tilstand. Også Russland lider store tap på slagmarken og opplever betydelig økonomisk press. Europa, USA og Ukraina har fortsatt mulighet til å snu utviklingen i Kyivs favør. Å gjøre det er sannsynligvis den eneste måten å få Russland til forhandlingsbordet på.
Kan Trump avslutte krigen?
Kommende president Donald Trumps uttalelser om at han skal avslutte krigen i Ukraina på 24 timer har fått mye oppmerksomhet. Det interessante er ikke egentlig at han skal klare det på et døgn (som ingen tror på), men at han ønsker å gjøre noe for å avslutte krigen. President Bidens gjentatte lovnader om å støtte Ukraina «så lenge det trengs» har blitt rettmessig kritisert av republikanere og andre for å være visjonsløst. Trump vil ha en plan for å bli ferdig med det hele. Men en ting er å ville, noe annet er å klare det. Hva kan Trump gjøre?
The Joint Expeditionary Force and its Contribution to European Security
Rapporten består av tre kapitler. Kapittel I identifiserer og vurderer fordelene ved Joint Expeditionary Force (JEF) og sammenligner denne med andre europeiske forsvars- og sikkerhetsrammeverk. Kapittel II analyserer hvordan JEF har respondert på Russlands krig mot Ukraina og de dramatiske endringene dette har medført for europeisk sikkerhet. Kapittel III drøfter utfordringene for Storbritannia, JEF og europeisk sikkerhet i etterkant av krigen i Ukraina og presidentvalget i USA i 2024. Kapitlet gir anbefalinger til den nye britiske regjeringen om hvordan JEF best kan videreutvikles for å styrke europeisk sikkerhet. I konklusjonen argumenteres det for at Storbritannia må gripe muligheten til å styrke JEF som et svar på et forverret sikkerhetspolitisk landskap.
US and UK Elections: Implications for NATO and Northern European Security
Rapporten diskuterer mulige konsekvenser av en seier for henholdsvis Harris og Trump, samt den nye britiske regjeringens sikkerhetspolitiske orientering. Hva betyr dette for Norge og Nord-Europa?
Solving Europe’s Defense Dilemma: Overcoming the Challenges to European Defense Cooperation
Russia’s war of aggression in Ukraine has led to a transformational moment for European defense. However, Europe has a dilemma: it is spending more on defense but cooperating less—all despite three decades of political initiatives designed to improve European defense cooperation.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
USAs demokratiske krise og dets utenrikspolitiske konsekvenser
Under og etter andre verdenskrig konstruerte USA en internasjonal orden som USA selv skulle lede. Denne til dels liberale verdensordenen (avhengig av hvor i verden man befant seg under Den kalde krigen) gagnet USA økonomisk og sikkerhetsmessig. Dette var det tverrpolitisk enighet om, en enighet som ble forsterket av måten slutten på den kalde krigen ble tolket på i USA: Den amerikanske modellen hadde beseiret kommunismen, og liberalt, kapitalistisk demokrati var, som Francis Fukuyama så berømt skrev, enden på verdens ideologiske historie.