Forsker
Indra Øverland
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Indra Øverland leder Senter for energiforskning på NUPI og er Associate Fellow ved Oxford Institute for Energy Studies.
Han forsker på energispørsmål i Sydøst-Asia og Sentral-Asia, særlig Indonesia og Myanmar. Han begynte å jobbe med Sydøst-Asia i 1992, var langtidsobservatør i Kambodsja for Joint International Observer Group (JIOG), ledet samarbeidet med Chulalongkorn-universitetet, Myanmar Institute for Strategic and International Studies (MISIS), og OSSE-akademiet, og har vært gjesteforsker på ASEAN Center for Energy (ACE) i to perioder.
Indra Øverland er medforfatter av den 6. hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC); har publisert en artikkel i tidsskriftet Nature Energy; har blitt tildelt Marcel Cadieux-prisen, Toby Jackman-prisen, Kjetil Stuland-prisen og Kemp’s Best in Energy (Reuters) og har blitt ranger blant de 300 mest publiserende norske forskerne og den niende mest fulgte norske forskeren i sosiale medier.
Han er en aktiv formidler og er intervjuet eller sitert av Al Jazeera, Associated Press, BBC World Service, Berlingske, Bloomberg, CBC, CNN, de Volkskrant, El País, Forbes, Financial Times, Helsingin Sanomat, Het Financieele Dagblad, Hokkaido Shimbun, Le Monde, Le Point, MSN, Newsweek, Politico, Rzeczpospolita, The Economist, The Guardian, The Japan Times, The Straits Times, The New York Times, The Telegraph, Times Literary Supplement, Toronto Star, Tribune de Geneve, Vietnam+, Wall Street China, Wall Street Journal, 24 Heures.
Hans forskning inkluderer “ASEAN’s energy transition: how to attract more investment in renewable energy”, (Energy, Ecology and Environment, 2023), “Integrating 100% renewable energy into electricity systems: A net-zero analysis for Cambodia, Laos, and Myanmar” (Energy Reports, 2023), “Moving beyond the NDCs: ASEAN pathways to a net-zero emissions power sector in 2050” (Applied Energy, 2022), “The ASEAN climate and energy paradox” (Energy and Climate Change, 2021), “Environmental performance of foreign firms: Chinese and Japanese firms in Myanmar”, Journal of Cleaner Production, 2021), “Vietnam's solar and wind power success: Policy implications for the other ASEAN countries” (Energy for Sustainable Development, 2021), “Sharing the Spoils: Winners and Losers in the Belt and Road Initiative in Myanmar”, Journal of Current Southeast Asian Affairs, 2020), “Local and global aspects of coal in the ASEAN Countries” (Handbook of Sustainable Politics and Economics of Natural Resources, 2020), The 6th ASEAN Energy Outlook” (ACE, 2020), “Impact of Climate Change on ASEAN International Affairs: Risk and Opportunity Multiplier” (NUPI 2017).
Ekspertise
Utdanning
2000 PhD, Faculty of Earth Sciences and Geography, University of Cambridge
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreAfghanistan’s Qosh Tepa irrigation project: Implications for transboundary water management in Central Asia
Afghanistans irrigasjonsprosjekt Qosh Tepa kan forverre vannmangel og bidra til økt ustabilitet i Sentral-Asia. For å sikre bærekraftig ressursforvaltning og forhindre potensiell konflikt må det forhandles frem en multilateralt forankret avtale om vannfordeling mellom de berørte statene, med mekling fra det internasjonale samfunnet.
Water and conflict in Central Asia
Temperaturene i Sentral-Asia stiger raskere enn det globale gjennomsnittet, noe som reduserer vanntilgangen, øker presset på matsikkerheten og fører til hyppigere naturkatastrofer. Aralsjøens nedbørsfelts tørre klima gjør området særlig sårbart for klimaendringer. Blant landene i regionen er Turkmenistan og Usbekistan mest utsatt for vannstress. Mellomstatlige konflikter om vann har blitt vanligere i perioden 2014–2024, og noen har hatt voldelige innslag. Vannrelaterte protester forekommer nå oftere enn andre typer protester i Sentral-Asia. For å møte utfordringene trengs felles innsats for å øke regionens lagringskapasitet for vann, ettersom raskere bresmelting kan destabilisere den sesongmessige vannføringen.
Does ASEAN climate policy pay sufficient attention to public transportation?
Utvidelse av kollektivtransport er et klimatiltak med mange positive ringvirkninger: mindre kø i trafikken, lavere luft- og støyforurensning, bedre trafikksikkerhet og redusert fattigdom. De fleste medlemsstatene i Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) står overfor store utfordringer på alle disse områdene. Denne artikkelen undersøker derfor hvor stor vekt ASEANs ti medlemsland legger på kollektivtransport sammenlignet med andre områder i klimapolitikken. Som empirisk grunnlag for analysen har vi satt sammen et datasett med alle mål og tiltak i de nasjonalt fastsatte bidragene (NDCene) til ASEAN-landene under Paris-avtalen. Analysen viser at bare 2,2 % av de sektorspesifikke klimatiltakene og -målene i ASEANs NDCer retter seg mot kollektivtransport, mens seks av ti land helt mangler slike mål eller tiltak. Tallene er overraskende lave sett i lys av de store transportutfordringene i ASEANs megabyer og de mange positive ringvirkningene av å håndtere dem. Ved å bruke Avoid-Shift-Improve-rammeverket for bærekraftig transport finner studien at nesten tre fjerdedeler av transportmålene og -tiltakene i NDCene tilhører kategorien «Improve». Dette indikerer at det finnes et potensial for å videreutvikle politikk som fremmer en «Shift» til kollektivtransport og integrere slike tiltak i fremtidige oppdateringer av NDCene.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
ASEAN ved et veiskille: Regionalt samarbeid i møte med geopolitisk press
Geopolitiske spenninger, klimaendringer og regionalt samarbeid står på agendaen når ASEANs generalsekretær Kao Kim Hourn deler sine perspektiver på Sørøst-Asia.
Vann og konflikt i Sentral-Asia
Dette prosjektet vurderer den eskalerende vannkrisen i Sentral-Asia, med fokus på nøkkelpunkter som Qosh Tepa-kanalen, for å analysere hvordan klimaendringer, befolkningsvekst, og unil...
Mistra Mineral Governance (MISTRA)
Mistra vil hjelpe offentlige og private beslutningstakere i Sverige og EU med å navigere i landskapet for kritiske mineraler og overgangen til lavkarbonenergi. ...
How do donors integrate climate policy and development cooperation? An analysis of the development aid policies of 42 donor countries
Denne artikkelen vurderer hvordan giverland integrerer klimatiltak i sin utvikling- og bistandspolitikk. Et analytisk rammeverk utvikles for å systematisk sammenligne bistandspolitikk langs tre dimensjoner: hierarkiet av politiske målsettinger, typer tiltak som giverlandene iverksetter og koblinger til internasjonale klimaforhandlinger. Ved å analysere utviklingspolitikken til 42 givere, finner vi at kun tre har omstrukturert sine bistandsordninger for å fullstendig integrere klimahensyn. Istedenfor behandler giverland klimaendringer som et tematisk prioriteringsområde. Dette inkluderer flere givere som for øyeblikket ikke er forpliktet til å yte klimafinansiering under FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Videre fremhever fem store giverland heller bruken av ulike utenrikspolitiske virkemidler for å støtte klimatiltak i utviklingsland. I artikkelen identifiserer vi særlig hvordan andre utviklingsmål (fattigdom, kjønn) integreres med klimamål. Bare to giverland skiller tydelig mellom utviklingsbistand og klimafinansering. Luxembourg uttrykker at deres klimafinansieringsløfte kommer i tillegg til utviklingsbistand, mens New Zealand har en separat strategi for klimafinansiering hvor tildelingen av midler er basert på effektivitetskriterier for reduksjon av klimautslipp.