Publikasjoner
The EU should get serious about maritime security in the Middle East and the Gulf
For å oppnå sine globale maritime ambisjoner må EU styrke sin tilstedeværelse i Midtøsten og Gulfen. Dagens geopolitiske situasjon gir en mulighet til å bli en sentral aktør innen maritim sikkerhet og en pålitelig partner for aktørene i regionen. Å sikre skipsfart fra Middelhavet til Gulfen er avgjørende for EUs økonomi, energiforsyning og geopolitisk innflytelse. Denne policy-briefen argumenterer for at EU bør (1) Overvinne fragmentering i sine maritime operasjoner i regionen, og (2) fremheve en tydelig «europeisk tilnærming» til maritim sikkerhet.
Rational Illusions: Everyday Theories of International Status and the Domestic Politics of Boer War
Eksisterende forskning har dokumentert at jakten på status er utbredt i verdenspolitikken. Likevel er status-hierarkiene som stater reagerer på og konkurrerer innenfor, ofte tvetydige og vanskelige å fastslå empirisk. Denne uklarheten har ført til betydelig uenighet blant forskere om hvordan internasjonale hierarkier egentlig fungerer. I stedet for å se denne tvetydigheten som en svakhet, argumenterer denne artikkelen for at internasjonal status kan studeres gjennom de hverdagslige teoriene om status som regjeringer og deres motstandere selv utvikler og bruker for å tolke sitt lands status. Ved å behandle disse teoriene som skapende – snarere enn bare beskrivende – fremhever tilnærmingen hvordan innenlandske aktører utformer og opprettholder hierarkier de selv konstruerer. Disse hierarkiene trenger ikke å være internasjonalt anerkjent for å bli avgjørende for politisk legitimering på hjemmebane. For å studere slike hverdagslige teorier systematisk, utvikler artikkelen et nytt metalingvistisk rammeverk for å identifisere og kartlegge hvordan de brukes i innenrikspolitikken. Gjennom en casestudie av Boerkrigen (1899–1902) viser artikkelen hvordan innenlandske kamper om hva internasjonal status egentlig innebærer, kan forme både innenrikspolitikk og politiske beslutninger.
Moral- og realpolitikk i en ny verden
Scenene fra Det hvite hus lørdag satte en støkk i selv hardbarkede analytikere. Det ble ingen undertegning av mineralavtalen som skulle gi Ukraina en indirekte amerikansk sikkerhetsgaranti landet sårt trenger. I stedet fikk man krangling for åpen scene mellom president Donald Trump, visepresident J.D. Vance og president Volodymyr Zelenskyj. Dealen som kan komme i kjølvannet av scenen, er ikke det Ukraina ønsker seg. I etterkant har kommentarene på sosiale medier handlet om hvem som startet munnhuggeriet. De er gjerne fordelt i to leire, med en klar skyldfordeling på en av sidene, enten det er mot Zelenskyj eller mot Trump og Vance.
Care, Control and Calories: A Genealogy of Measuring International Undernutrition
Denne artikkelen dokumenterer den historiske utviklinga av kalorien og dens bruk i internasjonal måling av underernæring. Artikkelen startar med å skildre korleis kalorien vart til som vitskapleg instrument, forklarer deretter korleis den vart FN og Folkeforbundet sine flaggskip for internasjonal svoltmåling, og syner til slutt korleis den har blitt nytta til å måle globale utviklingsmål. Analysa foreslår at kalorien sin historie bør forstås gjennom ein dialektikk mellom omsorg og kontroll: Kaloristatistikk har fungert som ein moglegheitsbetingelse for at statar og internasjonale organisasjonar har kunnet oppnå større kontroll over og intervenere i det globale matsystenet. Slike målingar har også vore ein viktig ressurs for å legitimere og rettferdiggjere FN og moderne bistand, og har bygd under internasjonale narrativ om menneskeslekta sin framgong under ulike matregime. Basert på denne omfattande historiske analysa utviklar artikkelen eit epistemisk og demokratisk argument for at ein må inkludere kunnskapen og perspektiva til dei som er råka av svolt når ein utviklar nye verktøy for å måle matsikkerheit. Slik demokratisk medverknad bør ikkje berre vere eit målingsobjekt, men bli brukt aktivt gjennom deltakande metodologiar som betre fangar den fleirdimensjonale essensen til matsikkerheit gjennom tal.
Emotional assertiveness: China's coercive diplomacy against non-state actors
Mens de økonomiske, politiske og militære virkemidlene i Kinas tvangsdiplomati har blitt grundig studert de siste årene, har den emosjonelle dimensjonen i stor grad blitt oversett. Denne artikkelen undersøker Kinas «emosjonelle selvhevdelse» (emotional assertiveness) som en særskilt diskursiv form for tvang, der statlige representanter offentlig uttrykker moralsk indignasjon og oppfordrer aktører som har overtrådt Kinas «røde linjer», til å be om unnskyldning. Denne artikkelen analyserer flere vestlige ikke-statlige aktører som har blitt mål for denne typen reaksjoner, ettersom disse lite utforskede tilfellene gir et unikt perspektiv på hvilken rolle følelser spiller i staters tvangsdiplomati. De viser særlig hvordan identitetsrelaterte og emosjonelt ladede hensyn, snarere enn rent instrumentelle og strategiske vurderinger, i noen tilfeller kan være den underliggende drivkraften bak Kinas selvhevdende opptreden. I tillegg til å åpne for en ikke-rasjonalistisk tilnærming til tvangsdiplomati innen internasjonale relasjoner, utvikler artikkelen en teoretisk forståelse av de sentrale kjennetegnene ved Kinas emosjonelle selvhevdelse. Den argumenterer for at denne praksisen drives av moralsk indignasjon snarere enn sinne; utløses av det som oppfattes som en urett; næres av identitetsrelaterte hensyn; og kommer til uttrykk gjennom gjentatte krav om anger og beklagelse. For å illustrere Kinas praksis analyserer artikkelen to konkrete tilfeller: Intels instruks i 2021 til sine leverandører om å unngå produkter fra Xinjiang, og et meningsinnlegg publisert i Wall Street Journal tidlig i 2020 med tittelen «China is the real sick man of Asia».
Regional organizations, global governance and the EU
USA trekker seg stadig bort fra institusjoner landet selv har spilt en sentral rolle i å etablere, og nylige kriser som Covid-19-pandemien, krigen mellom Russland og Ukraina, og konflikten i Gaza har åpnet for grunnleggende spørsmål om den fremtidige retningen for internasjonalt samarbeid og global styring. Denne rapporten belyser rollen til regionale organisasjoner som en sentral del av global styring. Den byr på grundige analyser av den historiske utviklingen og dagens virkemåte til sentrale regionale organisasjoner, og diskuterer deres rolle i å fremme multilaterale beslutningsprosesser.
Verden brenner. Hordan formidles det til barna våre?
Medier som Aftenposten Junior og Supernytt vil få en enda viktigere rolle i tiden som kommer.
Stat, nasjon, utenrikspolitikk. Nyheter for barn i hverdag og krise
Denne artikkelen studerer hvordan Aftenposten Junior og Supernytt presenterer verden og norsk utenrikspolitikk for barn og unge, i hverdag og i krise. Vårt teoretiske utgangspunkt er at selvbilder og verdensbilder skapes og gjenskapes på daglig basis, og at nasjonal identitet utvikles i ung alder og formes gjennom hele livet. Vi vet fra tidligere forskning at nyhetsmedier er en viktig kanal for borgeres forståelse av eget lands rolle i og relasjon til verden. Likevel finnes det få studier av hvordan nyhetsmedier spesifikt rettet mot barn og unge presenterer verden der ute og den enkelte stats utenrikspolitikk. Vi finner at Aftenposten Junior og Supernytt søker gjøre verden mer forståelig og mindre fremmed for barn og unge, dempe frykt i krisetider og skape fremtidige opplyste og aktive borgere. Det kritiske blikket på norsk utenrikspolitikk er derimot i mindre grad til stede. Snarere finner vi at nyheter rettet mot barn og unge i stor grad rekonstituerer det vi kan kalle rådende fremstillinger av Norges rolle i verden.
Working Paper on institutional landscape of global digitalisation governance
Det institusjonelle landskapet for digitalisering og cybersikkerhet har utvidet seg og blitt betydelig mer mangfoldig det siste tiåret. Hundrevis av arenaer og prosesser er i dag involvert i utforming av digital- og cyberpolitikk – noen med fokus på digitalisering og cybersikkerhet innenfor sine respektive virksomhetsområder, andre som fremmer mer generaliserte politiske tilnærminger, og atter andre som støtter digital vekst og cyberresiliens verden over. Slik institusjonell dynamikk er ikke særskilt for digitale og cyberrelaterte felt, men den har direkte konsekvenser for utforming og gjennomføring av digital- og cyberpolitikk. I dette arbeidsnotatet gir forfatterne tre anbefalinger basert på funnene fra første fase av forskningen i prosjektet «The EU Navigating Multilateral Cooperation (NAVIGATOR)».
The end of multilateralism as we know it? Assessing current trends in international security
I denne artikkelen utforsker og analyserer forfatterne det endrede landskapet for multilateralt sikkerhetssamarbeid. De identifiserer felles utviklingstrekk og foreslår politiske retninger for at EU skal kunne navigere i kompleksiteten i en kriserammet multilateralisme.