Publikasjoner
Storbritannias Strategic Defence Review 2025
Storbritannias Strategic Defence Review 2025 (SDR25) er en del av en gradvis prosess hvor øystaten knytter seg sterkere tilbake til Europa igjen. Etter Brexit satset Storbritannia på en global rolle med strategien «Globale Storbritannia», særlig rettet mot Asia-Stillehavet. Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 endret fokuset seg mot europeisk sikkerhet. Den nye strategien SDR25, lansert i 2025, styrker både militær og sivil beredskap, med vekt på modernisering, teknologi og samarbeid i NATO. Storbritannia planlegger å øke forsvarsbudsjettet til 2,5 prosent av BNP, men møter press for å gjøre mer. Samtidig opprettholdes global tilstedeværelse, blant annet gjennom militæroperasjoner i Stillehavet.
Populism, Energy Transition, and International Politics
De siste årene har populistiske politiske krefter, både i regjering og i opposisjon, engasjert seg i energipolitikk på ulike måter. Dette kapitlet diskuterer hvordan populister påvirker energipolitikkens internasjonale dimensjon. Utgangspunktet er en refleksjon over forholdet mellom populistisk ideologi og internasjonal energipolitikk, særlig hvordan populismens sentrale motsetninger kommer til uttrykk på dette politikkområdet. Kapitlet definerer først populisme og dens viktigste kjennetegn, før det presenterer energipolitikk som et uvanlig og særegent politikkområde med både nasjonale og internasjonale dimensjoner. Deretter fremheves energiomstillinger som eksempler på rask samfunnsendring, og hvordan disse kan gi grobunn for populistisk mobilisering og konflikt. Til slutt illustreres argumentet gjennom to case-studier: USA under Donald Trump og Polen under regjeringen til partiet Lov og rettferdighet (Prawo i Sprawiedliwość, PiS).
Norway and Poland as members of transatlantic and European security community
Den fjerde og siste NorPolFactor-rapporten undersøker Norges og Polens rolle i de transatlantiske og europeiske sikkerhetsfellesskapene. I en tid hvor Europa omformer sin sikkerhetsarkitektur i møte med globale dynamikker i endring, står både Polen og Norge overfor et dobbelt imperativ: å styrke sin rolle i den transatlantiske alliansen, samtidig som de tilpasser seg EUs økende forsvarspolitiske ambisjoner. Selv om de to landene følger ulike institusjonelle spor, sammenfaller deres strategiske interesser i møtet med felles trusler og et mer usikkert transatlantisk samarbeid.
Briefing: Developing Global Indicators for Climate Change Adaptation
Å måle fremgang innen klimatilpasning byr på en rekke komplekse tekniske og politiske utfordringer. I forkant av FNs klimamøter i Bonn i juni (SB62), tar dette notatet for seg sentrale hensyn og utfordringer ved å utvikle indikatorer for det globale målet for klimatilpasning (Global Goal on Adaptation). Målet er å bidra til mer effektiv og omfattende klimatilpasning. For å forstå hvordan globale styringsindikatorer kan brukes på en klok måte, må man vite hva indikatorer er og hvordan de utvikles. Ulike typer indikatorer – som tallverdier, forholdstall eller sammensatte mål – kan påvirke politikkutforming og beslutningsprosesser på flere måter. Resultatene fra forhandlingene om tilpasningsindikatorer under COP30 gir en unik mulighet til å styrke klimatilpasning og tilknyttede temaer. Dette bygger på arbeidet til både forhandlere, eksperter og en rekke interessenter, og viser potensialet for å utvikle målbare tilnærminger til klimatilpasning. Det er viktig at de endelige indikatorene kan brukes i ulike sammenhenger, ikke skader utviklingsland der klimatiltak trengs mest, og bidrar til at målene i Parisavtalen nås. De må også kunne brukes til å skalere opp tiltak og sikre tilgang til nødvendige ressurser. Derfor må valg av indikatorer ta hensyn til generelle prinsipper for indikatorutvikling, særlig hvordan de kan tilpasses ulike land og hvor relevante de er for klimatilpasning.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Haiti
Grunnet sin lokasjon i det atlantiske orkanbeltet, politisk instabilitet, ekstrem fattigdom og gjengvold er Haiti særlig utsatt for jordskjelv og sårbar for de negative konsekvensene av klimaendringene. Stigende havnivåer, endrede nedbørsmønstre og ekstreme værhendelser, slik som orkaner, flom, tørke, jordras og jordskjelv forverrer landets humanitære krise. Flom under El Niño-år svekker også landets matsikkerhet og bidrar til fordrivelse, noe som igjen øker presset på vertssamfunn og bidrar til sosiale spenninger.
Germany’s security and defence policies after the Zeitenwende: New government, new direction?
Tysklands Zeitenwende, et vendepunkt i sikkerhets- og forsvarspolitikken lansert i 2022, har fortsatt langt igjen før den løser de dype, strukturelle utfordringene som har preget tysk politikk i lang tid. Den møter også fortsatt betydelig motstand i hjemlandet. Likevel er dette et viktig skritt i riktig retning. Kjernen i Tysklands utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, med NATO og EU som hovedpilarer, vil trolig ligge fast også med en ny regjering bestående av konservative og sosialdemokrater. Men den nye regjeringen må vise mer handlekraft og politisk vilje hvis Tyskland skal ta større ansvar for sin egen og Europas sikkerhet. På kort sikt har Tyskland fått mer penger til forsvar, blant annet ved å midlertidig oppheve det såkalte gjeldsbremsen i grunnloven. På lengre sikt må landet finne en bærekraftig løsning, for eksempel en kombinasjon av økt låneopptak og høyere skatter, for å kunne prioritere forsvar også innenfor det ordinære statsbudsjettet. Samtidig må midlene brukes mer effektivt. Det handler ikke bare om å bruke mer, men om å bruke bedre. Man bør likevel ha realistiske forventninger til hva Tyskland kan få til på kort sikt. Landet har mye å ta igjen både politisk og militært. Tyskland kan ikke lede alene overalt, men kan gå foran som et godt eksempel ved å holde stø kurs og levere resultater. Ekte lederskap krever at flere land deler på ansvaret og tar ledelsen der de har kapasitet og interesse, enten alene eller i samarbeid. Ofte fungerer det best når mindre grupper av land med felles interesser og verdier samarbeider, både store og små land sammen. Det tysk-norske samarbeidet om sikkerhet og forsvar er et godt eksempel. Det bygger på tillit, felles verdier og en lang tradisjon for konkret samarbeid, særlig innenfor maritim sikkerhet. På sikt kan dette partnerskapet bli mer strategisk og langsiktig og fungere som en modell for andre land. Det nære forholdet mellom Norge og Tyskland viser også at Tyskland tar små lands interesser på alvor, og ikke bare fokuserer på de store aktørene i EU.
Trump, gjeld og faren for selvmål
Obligasjonsmarkedet kan felle regjeringer og tvinge frem endring i økonomisk politikk, også i stormakter, skriver Ole Jacob Sending i denne kronikken. «Jeg skulle ønske jeg kunne komme tilbake som obligasjonsmarkedet. Det kan skremme hvem som helst.» Slik beskrev James Carville, Bill Clintons rådgiver, den makten som obligasjonsmarkedet har. Carvilles sitat har fått ny aktualitet i 2025. USAs posisjon som økonomisk hegemon utfordres, ikke minst gjennom kombinasjonen av høy gjeld og en uansvarlig økonomisk politikk fra Trump-administrasjonen. Obligasjonsmarkedet er kanskje det beste eksempelet på hvordan politisk makt hviler på økonomisk makt, særlig i en globalisert verden. Alle lands økonomi påvirkes av dette markedet, også stormakter.
Global militær integrasjon i Indo-Stillehavet
13 marineskip og 84 militærfly og helikoptre fra Europa deltok på øvelser og i operasjoner i Indo-Stillehavet i 2024. Hvorfor var en så stor militær styrke fra Frankrike, Italia, Nederland, Spania, Storbritannia og Tyskland på den andre siden av kloden i fjor? Hvorfor skal det norske Sjøforsvaret og Luftforsvaret delta på øvelser i Indo-Stillehavet i år? Dette diskuterer NUPI-analytiker Per Erik Solli i denne fagartikkelen. Forfatteren har også skrevet en research paper for NUPI med samme tematikk.
How can peacekeeping contribute to advancing Women, Peace and Security?
Når FNs medlemsland bidrar med ekspertise og kapasitetsbygging i fredsoperasjoner kan dette fremme agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (KFS). Dette vil imidlertid være avhengig av kjønnsnormene i samfunnet og sikkerhetssektoren i det aktuelle politibidragende landet (Police Contributing Country). Politibidragende land som ønsker å bidra til å fremme KFS-agendaen, bør derfor arbeide for å integrere kjønnsperspektiver i egne sikkerhetssektorer. Dersom kjønnsmainstreaming (gender mainstreaming) fortsetter å betraktes som et individuelt ansvar, vil arbeidet for likestilling og KFS i fredsbevarende operasjoner trolig ikke ha en transformativ effekt på vertslandenes sikkerhetssektorer. Tiltak og prosjekter som har som mål å skape reell endring bør derfor rette seg mot strukturelle faktorer som opprettholder ulikhet, for eksempel eksisterende kjønnsnormer på arbeidsplassen. Samtidig må slike tiltak også gå utover sikkerhetssektoren i snever forstand, ettersom kvinners valgmuligheter i stor grad begrenses av samfunnsmessige, kulturelle og religiøse normer. Likevel må slike tiltak også omfatte forhold utenfor sikkerhetssektoren, da kvinners valgmuligheter i stor grad påvirkes av samfunnsmessige, kulturelle og religiøse normer.