Publikasjoner
Arctic Spillover? Military Signalling in the European Arctic Before and After the Full-Scale Invasion of Ukraine
Hvordan har russisk og vestlig militær aktivitet i det europeiske Arktis utviklet seg etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022? Ser vi konturene av en mer fremoverlent og selvsikker russisk opptreden, og har NATO-allierte styrket sin tilstedeværelse? Kort sagt: Er vi vitne til en gjensidig skjerpet avskrekking? Disse spørsmålene blir desto mer presserende gitt at regionen huser en betydelig andel av Russlands sjøbaserte strategiske atomvåpenarsenal. Med denne bakgrunnen analyserer artikkelen utviklingstrekk i russisk og vestlig militær aktivitet i det europeiske Arktis, med særlig vekt på hvordan avskrekking kommuniseres gjennom militær tilstedeværelse og holdning. Studien finner at, til tross for påstander om det motsatte, forblir den militære hverdagen i det europeiske Arktis i stor grad uendret. Russlands aktiviteter synes å signalisere et ønske om å opprettholde status quo snarere enn en revisjonistisk kurs. Vestlige aktører har styrket sitt avskrekkingssignal, men holder fortsatt en avmålt militær profil.
Lessons from Tanzania’s property tax reform in 2021: Perceptions of fairness and efficiency
Denne studien undersøker effektiviteten og skattebetalernes oppfatninger av Tanzanias eiendomsskattereform fra 2021, som innførte bruk av strømkuponger for betaling av eiendomsskatt. Reformen hadde som mål å forenkle skatteinnkrevingen og forbedre etterlevelsen ved å knytte eiendomsskattebetaling til strømforbruk gjennom det statlige strømselskapet Tanzania Electric Supply Company Limited (TANESCO). En spørreundersøkelse blant 509 eiendomseiere i Dar es Salaam og Morogoro viser høy bevissthet om reformen (81 %), men delte oppfatninger om rettferdighet og likhet. Mange respondenter (55 %) mener at reformen ikke førte til en rettferdig fordeling av skattebyrden. Samtidig ble bruken av strømkuponger vurdert som effektiv og kostnadsbesparende av 57 % av respondentene. Til tross for disse administrative fordelene, vedvarte bekymringer knyttet til rettferdighet og manglende lettelser i skattebyrden for lavinntektsgrupper. Funnene tyder på at selv om reformen har forbedret den administrative effektiviteten, trengs det større oppmerksomhet rundt spørsmål om rettferdighet og offentlig tillit til systemet. Politiske beslutningstakere oppfordres til å vurdere verdibasert skattlegging for å sikre en mer rettferdig fordeling av eiendomsskatten.
Riskification and the production of threat: A comparison of risk assessments in cybersecurity and counter-terrorism
Denne artikkelen undersøker hvordan cybersikkerhet i økende grad forstås som risikostyring, snarere enn forebygging av konkrete trusler. Gjennom en sammenligning av det amerikanske cybersikkerhetsystemet EINSTEIN og det britiske kontraterrorprogrammet Prevent, viser vi hvordan ulike systemer for risikoanalyse former forståelsen for hva som utgjør trussel og hvordan risiko defineres. Mens Prevent baserer seg på normative vurderinger av trusler, det vil si, kjente definisjoner av hva som utgjør en trussel, definerer EINSTEIN trusler som avvik gjennom anomalideteksjon. Vi argumenterer for at risiko og trussel ikke er objektive kategorier, men produseres gjennom ulike samspill mellom teknologi, politikk, og sosiale forhold. På denne måten får vi bedre innsikt i hvordan sikkerhet som i økende grad automatiseres i forlengelse av maskinlæring, handler om risikostyring i stedet for forebygging av kjente eller konkrete trusler.
Mot en postliberal global orden? Det liberale Vestens kriser
Artikkelen diskuterer det liberale Vestens svekkede posisjon i global styring, og betydningen av Trumps USA i dette landskapet. Artikkelens første del skisserer tre sentrale ideologiske og geopolitiske utviklingstrekk relatert til global orden som går på tvers av de dominerende dikotomiene mellom Vesten og Ikke-Vesten, demokratier og autokratier. Selv om verden er i endring, og det liberale hegemoniet fra tiden etter 1989 er i vesentlig revers, blir ikke verdensorden postliberal med det første. Del to diskuterer hvordan det vestlige selvbildet som et samlet liberalt «vi» har raknet utover 2000-tallet. For det første har vestlige stater selv systematisk undergravet noen av de verdiene og institusjonene man har hevdet å representere. Avstanden mellom selvbilde og realitet, parallelt med utadrettet moralisering, har skapt en omfattende vestlig legitimitetskrise. For det andre har ytre høyre blitt en sentral del av det vestlige politiske landskapet. Det nye transatlantiske verdifellesskapet under Trump er ikke liberalt, men høyreradikalt. Spenningene i verdifellesskapet står der uavhengig av som sitter ved makten i USA. Konklusjonen er at det ikke lenger er mulig å snakke om et enhetlig vestlig liberalt «vi». Å fortsatt insistere på det, vil bare ytterligere forsterke Vestens indre og ytre spenninger.
Dictating the Agenda: The Authoritarian Resurgence in World Politics
Denne boken undersøker hvordan autoritære stater har omformet verktøy, normer og aktører, som tidligere ble brukt til å fremme liberalisme støttet av Vesten, og nå vender dem mot liberale ideer. Etter den kalde krigen ga demokratiseringsbølgen inntrykk av at autoritarismen var på vei tilbake, men nyere utvikling viser en betydelig endring. Forfatterne introduserer begrepet «autoritært tilbakeslag» (authoritarian snapback), der ikke-demokratiske stater begrenser spredningen av liberale ideer på hjemmebane, samtidig som de fremmer antiliberale normer globalt. Med utgangspunkt i casestudier, spesialutviklede databaser og intervjuer viser boken hvordan autoritære stater utfordrer liberal innflytelse gjennom medieavtaler, forbrukerboikotter, investeringer i sport, universitetsprogrammer og restriksjoner på utenlandske journalister, blant andre virkemidler. Boken gir et nytt perspektiv på det skiftende globale politiske landskapet og på begrensningene i liberal innflytelse.
Tempo og effektivitet i Norges støtte til Ukraina
Norge skal i 2025 gi 72,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina. Med denne økningen er Norge helt i toppen blant landene som gir støtte til Ukraina, som andel av BNP. Men hvor mye penger Norge bruker på støtte til Ukraina er kun én side av saken. Et annet spørsmål er om norske myndigheter klarer å bruke disse pengene raskt nok og på en måte som setter Ukraina i stand til å forsvare seg mest mulig effektivt. Denne policy briefen identifiserer ukrainske behov, norske begrensinger og gir innspill til hvordan Norge kan lykkes best mulig med å bidra til økt ukrainsk kampkraft.
The Identity Factor in Chinese Relations with Europe: China and the Barbarian Civilization
Denne boken gir en grundig og historisk forankret analyse av identitetens rolle i forholdet mellom Kina og Europa. Den viser hvordan den moderne kinesiske statens identitet ble formet i møtet med europeiske utsendinger, kanonbåter og litteratur. Sporene av denne utviklingen preger fortsatt Kinas politikk overfor Europa i dag – særlig i en tid hvor Europa blir en viktig arena for stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina. Forfatteren argumenterer for at identitetsspørsmål har stått sentralt i Kinas politikk overfor Europa, både historisk og i nåtiden. Boken er strukturert i to deler: én historisk del og én del som tar for seg samtiden. Gjennom casestudier av tre viktige politiske konflikter mellom EU, enkelte europeiske land og Kina de siste 20 årene, viser boken hvordan gamle identitetsdilemmaer fortsatt påvirker dagens forhold. Dette belyses gjennom analyser av kinesiske politiske tekster fra de siste 200 årene. Boken er først og fremst skrevet for forskere og studenter som arbeider med kinesiske og europeiske internasjonale relasjoner. Den vil også være relevant for alle som er interessert i ontologisk sikkerhetsteori, konstruktivisme og andre identitetsbaserte tilnærminger til studiet av internasjonal politikk.
Stuxnet, revisited (again): Producing the strategic relevance of cyber operations
Femten år etter at cyberoperasjonen Stuxnet ble oppdaget i 2010, står den fortsatt som et sentralt referansepunkt i diskusjoner om cyberkrigføring. Angrepet på det iranske anlegget for urananrikning regnes som den første og mest omfattende cyberoperasjonen som har forårsaket fysisk skade på kritisk infrastruktur. I denne artikkelen argumenteres det for at vi bør kaste et friskt blikk på Stuxnet for å få en bedre forståelse for hvordan operasjonen markerer starten på forestillinger om ‘cyber’ som et strategisk maktmiddel. Gjennom en kritisk gjennomgang av akademisk og politisk diskurs, som i høy grad domineres av tradisjonelle sikkerhetsperspektiver, viser denne artikkelen hvordan disse fortsatt påvirker amerikansk og vestlig politikk. Ved å se på cyberoperasjoners strategiske relevans som historisk og politisk konstruert, gjennom samspillet mellom diskursive og materielle praksiser, åpnes det for en mer nyansert og kritisk tilnærming til fremveksten av ‘nye’ trusler og teknologiske kapabiliteter innen sikkerhetsstudier.
Polish-Norwegian Perceptions and Interactions
Dette arbeidsnotatet, som er en del av leveransene i NORPOLFACTOR-prosjektet, kartlegger hvordan Polen og Norge oppfatter hverandre, hvilke grunnleggende ideer som preger deres tilnærming til sikkerhetsutfordringer knyttet til deres nærhet til Russland, samt hvilke områder som preges av samarbeid og hvilke som preges av uenighet i håndteringen av ulike sikkerhetsspørsmål i lys av den pågående krigen i Ukraina.
Poland and Norway in their regional strategic contexts
This working paper examines the role of regional cooperation in shaping Polish and Norwegian foreign and security policy. The focus is on the role of regional cooperation frameworks in this context, including the Weimar Triangle, the Bucharest Nine, Visegrad Four, the Three Seas Initiative, Nordefco, Joint Expeditionary Force, European Intervention Initiative and Framework Nations Concept.