Publikasjoner
Foreign Investment and National Security Concerns: The Case of China
Utenlandske investeringer har spilt en avgjørende rolle for Kinas økonomiske vekst de siste tiårene, men av ulike grunner og med ulik intensitet. I dette kapittelet studerer vi inngående utenlandske direkteinvesteringer (FDI) til Kina og utfører tre oppgaver. En, vi gir en oversikt over direkteinvesteringene som er gått til Kina siden reformene og internasjonaliseringen av den kinesiske økonomien skjøt fart på slutten av 1970-tallet. To, vi vurderer FDI med vekt på sektoral distribusjon, hvor investeringene kommer fra, og hvilke sektorer som har vært mest populære blant ulike investorer. Tre, vi diskuterer kinesisk FDI-politikk og reguleringer med vekt på motivasjoner. Vi forsøker å forklare hvorfor politikken har endret seg betydelig, samtidig som kinesiske myndigheter er forblitt relativt restriktive med tanke på hvilke sektorer og typer investeringer som har, og stadig er, åpne for utenlandske investeringer.
The Political Economy of National Security, Critical Infrastructure and Securitization of Foreign Investments
This book examines how new flows of foreign direct investments from autocracies are framed, their effects, and the policy responses to them, within the context of challenges to the international liberal order. Chapters address thematic and regional issues, from national investment controls and threat perceptions to China and Russia’s responses. Collectively, they explore a new dynamic in international politics: the securitization of money crossing borders. Historically, foreign investments operated under minimal global regulation, based on the assumption that they were beneficial, and profit driven. However, the past decade has witnessed a radical shift in approaches to foreign investments due to changing investment patterns and the entry of state-sponsored actors into this traditionally unregulated realm. China and Russia are seen to leverage foreign investments to advance their long-term economic and political objectives. The book comprehensively examines the subsequent repositioning of foreign investment policy and its consequences for national and international politics.
Memo to the Arctic Security Roundtable: The geopolitics of Arctic economic activities
Dette notatet støttet diskusjoner på MSC Arctic Security Roundtable 2025 ved Sikkerhetskonferansen i München, som hadde et spesielt fokus på økonomiske drivere og hvordan de påvirker sikkerhet og styring i regionen. Notatet retter oppmerksomheten mot sentrale vektorer, både langsiktige og nyere, som befinner seg i skjæringspunktet mellom økonomi, sikkerhet og miljø på tvers av landegrensene i Arktis.
Kunstig intelligens og demokratiske valg– internasjonale erfaringer og nasjonale anbefalinger
Ekspertgruppen for kunstig intelligens, demokrati og valg ble oppnevnt for å kartlegge betydningen av KI for demokratiske valg, og for å foreslå tiltak. Arbeidet har fokusert på tre områder: (1) informasjons- og medielandskapet, (2) fordekt valgpåvirkning og (3) valggjennomføring og cybersikkerhet. Norge har gode forutsetninger for demokratisk motstandskraft, særlig gjennom et sterkt og mangfoldig mediesystem. Samtidig utfordres redaktørstyrte medier av sosiale medier, algoritmestyrte plattformer og endrede medievaner. KI, spesielt generativ KI, forsterker eksisterende trusler ved å muliggjøre rask, bred spredning av innhold og mer sofistikerte påvirkningsoperasjoner, slik valg i 2024 og eksempler som Romania viser. Ekspertgruppen anbefaler tiltak for å styrke kompetanse, beredskap og samarbeid, blant annet gjennom: – Sikre at valgmyndighetene har nødvendig kompetanse og kapasitet på KI og kommunikasjon. – Redusere grunnlag for at det kan spekuleres i feil og mangler i valggjennom- føringen eller at valget er utsatt for uønsket påvirkning. – Kontakt mellom myndighetene og teknologi- og plattformselskapene. – Politiske aktører bør ansvarliggjøres og støttes. – Prioritere rask implementering av relevante EU-lover, særlig DSA og KI- forordningen. – Føre en aktiv mediepolitikk som opprettholder frie, sterke og mangfoldige redaktør styrte medier. – Bygge kildebevissthet og fremme kritisk medie-, teknologi- og KI-forståelse. – Mer forskning og samarbeid mellom myndigheter, forskere, sivilsamfunn og teknologiselskaper. – Være en pådriver for internasjonalt samarbeid på de ovennevnte områdene.
The IDP situation in Borno State, Nigeria – returning to uncertainty?
Nigeria står overfor en langvarig krise med internt fordrevne (IDPer) forårsaket av jihadistiske opprør, bandittvirksomhet og naturkatastrofer. Denne krisen er særlig synlig nordøst i landet, hvor over 2 millioner mennesker i mer enn 12 år har blitt tvunget til å flytte inn til, ut av, og mellom leire for internt fordrevne og uformelle bosetninger. Noen har forsøkt å reise hjem eller bosette seg i et annet lokalsamfunn, for så å måtte flytte igjen. Disse menneskene har begrenset tilgang til viktige tjenester som helse og utdanning, og mangler matsikkerhet og tilstrekkelig husly. I tillegg betyr den unge alderen til de internt fordrevne at mange av dem har få, om noen, minner fra livet før de forlot hjemmene sine. Delstaten Borno er en av de mest berørte i Nigeria. Her bor det fortsatt rundt 900 000 mennesker i ca. 65 formelle og 158 uformelle leire. I 2021 begynte statsguvernøren i Borno, Babagana Umara Zulum, prosessen med å stenge leirene og returnere internt fordrevne til sine hjem. Mens mer enn 100 000 mennesker allerede har flyttet ut av leirene, er det fortsatt usikkert hva flertallet av de internt fordrevne vil gjøre når leirene er stengt. Denne rapporten presenterer en framsynsstudie som, kombinert med analyse av tidligere studier, trekker på etnografiske data og feltobservasjoner samlet inn blant internt fordrevne populasjoner rundt Maiduguri i oktober 2024. Analysemetoden som har blitt brukt er avhengig av tre faktorer: 1) historiens tyngde, 2) motsetningene i dagens situasjon, og 3) hvordan fremtiden kan se ut. Selv om denne metoden ikke tilbyr statistisk representativitet, gir den indikative scenarier som omfatter kjente (om enn usikre) risikoer og sannsynlige fremtider. Disse scenariene er ikke bare verdifulle for politikkplanlegging, men utgjør viktige pilotdata for større, mer systematiske studier fremover.
EU-Norway Green Alliance between vision and reality: Exploring the potential and barriers in the critical minerals and battery sectors
Norge, en viktig leverandør av hydrokarboner og ren energi, kan spille en sentral rolle i EUs grønne omstilling ved å produsere kritiske råmaterialer og batterier. Imidlertid er det politiske og regulatoriske hindringer som må håndteres før dette potensialet kan realiseres. Norges etterfølgelse av EUs grønne vekststrategi (Green Deal) og forpliktelser til andre bærekraftsinitiativer gjør i utgangspunktet dette lettere, men utfordringer gjenstår. EUs regulatoriske landskap, inkludert den grønne vekststrategien, forordningen om kritiske materialer (Critical Raw Materials Act) og batteriforordningen (Battery Regulation), har som mål å skape en bærekraftig og konkurransedyktig batteriindustri. Norges politikk, slik som det grønne industriløftet (Green Industrial Initiative) og regjeringens mineralstrategi (Mineral Strategy) samsvarer med disse målene og fokuserer på effektive prosesser, sirkulær økonomi og bærekraftig industrivekst. Denne rapporten presenterer casestudier av tre betydelige gruveprosjekter i Norge: Nussir (kobber), Nordic Mining (rutil og granat) og Skaland Graphite. Alle tre prosjektene belyser kompleksiteten ved innenlandsk gruvedrift, inkludert regulatoriske utfordringer, miljøhensyn og motstand fra lokalsamfunn og urfolksgrupper. Casestudiene understreker behovet for balanserte tilnærminger som tar hensyn til både økonomisk utbytte og miljøvern. Forskningen som blir presentert i denne rapporten, samt første utkast, ble utført mens Skaiå Larsen, Larsen og Godal var masterstudenter på UiO. All senere forskning, skriving og redigering, så vel som endelig formulering av policy-råd, er utført av Szulecki.
Status symbols in world politics
A large body of scholarship in International Relations (IRs) has shown that numerous actors in world politics are avid observers, and sometimes obsessive seekers of social status. However, the literature has remained oddly quiet about the status symbols acquired and used to further that goal. To redress this lacuna, this special issue brings together several of IR’s leading status scholars to investigate the emergence, decline, ambiguity, functionality, and utility of status symbols in world politics. This introduction lays out the analytical and ethical warrant for studying status symbols. We formulate an interpretive framework for historicizing status symbols and exploring their temporal and spatial trajectories within international society. Specifically, this introduction develops four analytical lenses for illuminating status symbols. In short, how status symbols temporally rise to prominence and eventually whiter, how and whether they function and thus how they are received, whether their inherent multivocality enable them to cut across multiple groups of world politics, and how and to what extent status symbols can be consciously manipulated into a force for good.
A warmer Arctic in colder geopolitical climate: What role for the private sector?
• Store fysiske og geopolitiske endringer påvirker stater, urfolk og ulike aktører i Arktis. • Aktører i privat sektor påvirkes også av klimaendringer, geopolitisk utvikling og økonomiske trender i Arktis. Likevel forsømmes ofte påvirkningskraften og potensialet for styring privat sektor kan ha for å sikre trygghet og stabilitet i regionen. • Denne policy brief-en fremhever nøkkelaktører i regionen og gir anbefalinger om hvordan privat sektor kan bidra til trygghet og stabilitet i Arktis.
A Postliberal Global Order? Challenge(r)s to the Liberal West
I en ny rapport ser NUPIs seniorforsker Minda Holm nærmere på hvilken verdensorden som egentlig er under press. Hva er problemet med å snakke med å snakke om en post-1945 «Liberal internasjonal orden» eller «Regelbasert orden»? Hva er det aktører som Russland og Kina har til felles med det populistiske radikale høyre i synet på global politikk? Og hva betyr Donald Trumps andre presidentperiode for det liberale Vesten?
Conclusion: Writing for Reflexivity and Breaking Writing Rules
Denne teksten inngår i et tverrfaglig arbeid som søker å politisere akademisk skriving. Utgangspunktet for dette forumet er at normene for «god akademisk skriving» former hvilken kunnskap som kan produseres, og dermed hvilke mål akademisk skriving kan oppnå. Selv om forumet særlig retter kritikk mot hegemoniet til anglo-amerikanske normer, gjelder argumentet enhver sammenheng der ett sett normer monopoliserer forståelsen av hva «god skriving» innebærer. Forumet er derfor en oppfordring til skrivenorm-pluralisme, men det strekker seg også langt utover dette. I stedet for bare å fremme en fri utfoldelse av ulike skrivestiler, forsøker forumet å utvikle systematiske strategier som hjelper lesere på deres refleksive reise – det forumet kaller «skriving for refleksivitet». Det finnes mange veiledninger om hvordan forskere kan utvikle sin egen refleksivitet, men langt færre som undersøker hvordan våre skrivepraksiser kan oppmuntre eller hemme refleksivitet hos leseren. I lys av forumets innsats diskuterer denne konklusjonen hvordan bidragsyterne utfordrer og bryter med etablerte normer, og hvilke konsekvenser dette har for å skape refleksivitet hos leseren. Dernest identifiserer den en strategi for refleksiv skriving som ligger implisitt i forumets arbeid: å kultivere ydmykhet i forfatterens stemme. Til slutt advarer konklusjonen mot å betrakte anglo-amerikanske skrivenormer som en enhetlig blokk som står i motsetning til refleksiv skriving. Snarere bør de forstås som et mangfold av teknikker, der enkelte kan kombineres med radikale brudd med de samme normene for å fremme refleksivitet i akademisk skriving.