Publikasjoner
Global militær integrasjon i Indo-Stillehavet
Kinas militære opprusting, mer provoserende adferd mot nabostater, og økende grad av samarbeid med Russland, Nord-Korea og Iran har vært katalysatorer for tettere militær integrasjon mellom stater i flere verdensdeler som alle har en felles interesse av å balansere Kina. Den sikkerhetspolitiske dialogen og det militære samarbeidet i Indo-Stillehavet foregår ikke innenfor rammen av en internasjonal organisasjon eller allianse, men i all hovedsak mellom stater i både Asia, Stillehavet, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Europa. Nasjonalstatene har inngått et stort antall bilaterale, trilaterale og multilaterale avtaler som har resultert i fremveksten av et omfattende og komplisert sikkerhetsnettverk i Indo-Stillehavet. Samvirket på tvers av landegrensene skjer i hovedsak i rammen av en rekke flernasjonale militære øvelser i Indo-Stillehavet. I tillegg er det et samarbeid innen forsvarsindustrien. Forsvarssamarbeidet resulterer i en stadig økende grad av integrasjon og interoperabilitet, som igjen legger forholdene til rette for å kunne etablere militære ad hoc koalisjoner ved behov. Oppdatert versjon ble publisert 28.04.25.
Norsk russlandspolitikk i krigens tid: Skjulte, men uomgjengelige dilemmaer
Boken "Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk" diskuterer Norges handlingsrom, avveininger og valg i møte med vår tids store utenrikspolitiske dilemmaer. Dette kapitlet omhandler forholdet til Russland.
Utvalgt bibliografi Kjetil Selvik 1973 - 2024
Kjetil Selvik har etterlatt seg et imponerende forfatterskap med stor bredde og dybde. I så måte speiler forfatterskapet personen. Kjetil var allsidig og talentfull, klok og grundig. Å gjøre et utvalg av hans produksjon er derfor risikabelt, men vi har likevel våget oss på å velge ut et knippe av hans tekster for å illustrere nettopp Kjetils faglige kvaliteter. Den utvalgte bibliografien i dette heftet speiler hovedpillarene i Kjetils Midtøstenforskning: 1. Næringspolitikk og virkningene av økonomisk liberalisering 2. Autoritære regimer i Midtøsten 3. Religion og politikk, og 4. Media og politikk. Publikasjonene berører blant annet Syria, Kuwait, Dubai, Tunisia, Libanon, Iran og Irak, og omfatter artikler, artikkelsamlinger, og bøker.
Malian women's experiences with violent extremism. What is known and how is it known?
I dette kapittelet analyserer forfatteren kunnskapsproduksjon om maliske kvinners erfaringer sett i lys av den globale agendaen for å forebygge og motvirke voldelig ekstremisme (P/CVE). Forskning hevder i økende grad at den globale diskursen om kvinners roller i å forebygge voldelig ekstremisme har en tendens til å representere kvinner på svært kjønnsstereotypiske og begrensede måter, og at kvinners egne erfaringer med voldelig ekstremisme ofte mangler i disse beretningene. I kapittelet argumenterer forfatteren for at disse begrensningene er knyttet til hvem sine stemmer som blir hørt, og hvordan kunnskap produseres og sirkulerer. Med utgangspunkt i en forståelse av utelatelsene og taushetene omkring bredden i kvinners faktiske roller i den globale P/CVE-agendaen som former for epistemisk vold, diskuterer kapittelet hvordan andre typer kunnskap om maliske kvinners erfaringer utfordrer, utvider og/eller passer inn i P/CVE-agendaens globale diskurs (eller ikke). Analysen er basert på en kombinasjon av kilder, inkludert rapporter og publiserte beretninger, rapporter fra internasjonale og maliske menneskerettighetsorganisasjoner, og uttalelser fra maliske kvinneaktivister til FNs sikkerhetsråd.
Resisting Radicalization: Exploring the Nonoccurrence of Violent Extremism
Usikre levekår på Balkan, i Midtøsten og i Nord-Afrika skaper grobunn for radikale ideer. Men selv om menneskene som bor i disse områdene har mange grunner til å være sinte, er det få som blir radikaliserte eller som omfavner ideer som leder til voldelig ekstremisme. Hvorfor blir ikke folk flest radikaliserte? For å svare på dette spørsmålet, har forfatterne av denne boken sett nærmere på hvilke faktorer som spiller inn i områder der alt ligger til rette for radikalisering, men der det likevel er lav forekomst av dette. Arbeidet er et resultat av et mangeårig internasjonalt prosjekt, og boken gir gode innspill til arbeidet for å motvirke og håndtere voldelig ekstremisme (P/CVE). Boken er en del av EU Horizon 2020-prosjektet PREVEX (Preventing Violent Extremism in the Balkans and the MENA: Strengthening Resilience in Enabling Environments). Prosjektnummer: 870724
Climate, Peace and Security Fact Sheet: South Sudan
Sør-Sudan er et av de minst fredelige landene i verden, og et av de mest sårbare for klimaendringer. Økende temperaturer og skiftende nedbørsmønstre har ført til både tørke og flom. Det har påvirket elvestrømmene, tilgangen på grunnvann og vannkvaliteten for en befolkning som er svært avhengig av jordbruk og tradisjonelt husdyrhold. Tiår med voldelig konflikt har også betydelig svekket befolkningens evne til å møte disse utfordringene. Svak styring og mangel på infrastruktur undergraver ytterligere kapasiteten til statlige og sosiale institusjoner til å tilpasse seg klimaendringer. Utover de eksisterende spenningene mellom væpnede grupper i Sør-Sudan, forverrer ringvirkningene av krigen i Sudan en kompleks og vedvarende humanitær krise.
Russia’s strategic interest in the Arctic: a comparative perspective
Hovedmålet med denne studien er å undersøke hva vi legger i begrepet «Russlands strategiske interesse i Arktis», sett i et komparativt perspektiv og med den pågående krigen i Ukraina som bakteppe. Det finnes ulike måter å kartlegge et lands strategiske interesser på. I denne studien bruker vi en kvantitativ metode for å måle hvor stor oppmerksomhet det offisielle Russland retter mot Arktis. Denne interessen sammenlignes med tilsvarende oppmerksomhet rundt Barentshavet, Østersjøen og Svartehavet. For å gjøre dette ser vi på hvor ofte disse fire regionene omtales i ulike informasjonskanaler brukt av aktører som former eller analyserer russisk politikk. Antall referanser brukes som et mål på hvor stor interesse regionene vekker. Studien sier ikke noe om hvorfor interessen er som den er, men undersøker utelukkende hvor mye regionene omtales i de kanalene vi har valgt ut.
Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk
I en verden i rask endring, vil norske utenrikspolitiske beslutningstakere rutinemessig støte på dilemmaer, hvor konsekvensene av ulike valg må veies mot hverandre: Petroleumsgigant eller grønn ledestjerne? Lojal alliert for USA eller prinsippfast multinasjonalist på den globale scenen? Integrert i Europa eller selvrådende utenforland? I denne boka utfordrer ledende norske forskere gjeldende, norsk utenrikspolitikk og staker ut en ny politikk for en ny tid. Forfatterne tegner først opp nåsituasjonen på ulike politikkfelt, som sikkerhet, handel, nordområdene, klima og energi, bistand og utvikling, freds- og forsoningsengasjement, den internasjonale rettsordenen og Norges politikk overfor EU og Russland. Deretter presenterer de dilemmaene Norge står ovenfor på de forskjellige områdene, før de gir sine innspill til hvordan disse dilemmaene bør håndteres i årene som kommer. Å forstå hva norsk utenrikspolitikk innebærer, hvorfor dilemmaer oppstår, og hvordan stater som Norge håndterer dem, er essensielt i en tid der spenningene mellom stormaktene øker og opplevelsen av utrygghet vokser, også i det tradisjonelt fredelige hjørnet av verdenspolitikken som Norge befinner seg i.
Kapittel 1: Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk
I dette innledende kapitlet til boken "Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk" diskuterer vi Norges handlingsrom, avveininger og valg i møte med vår tids store utenrikspolitiske dilemmaer. Nettopp fordi verden både er kompleks og i kontinuerlig endring, vil norske utenrikspolitiske beslutningstakere rutinemessig støte på dilemmaer, hvor konsekvensene av ulike valg må veies mot hverandre. Petroleumsgigant eller grønn ledestjerne? Lojal alliert for USA eller prinsippfast multinasjonalist på den globale scenen? Integrert i Europa eller selvrådende utenforland? Å forstå hva slike og lignende dilemmar består i, hvorfor de oppstår og hvordan stater som Norge håndterer dem, er essensielt i en tid der spenningene mellom stormaktene øker og opplevelsen av utrygghet vokser, også i det tradisjonelt fredelige hjørnet av verdenspolitikken som Norge befinner seg i.
Hierarchy
Begrepet hierarki refererer til systemer for vertikal differensiering. Dens brede betydning har mange beslektninger både i sosial teori og i vanlig språkbruk, som rang, orden, makt, autoritet, status og lagdeling. I International Relations (IR) er begrepet mest kjent for sin motstand mot et disiplindefinerende begrep: anarki. Nåværende bruk av begrepet har blitt brukt for å utfordre rammeverket for stater under anarki som utgangspunkt for IR-teoretisering. Eksplisitt konseptualiseringshierarki i verdenspolitikk definerer begrepet som enten snevert som autoritetsforhold som utfordrer statens suverenitet eller mer bredt som de dypere asymmetriske strukturene som utgjør disse relasjonene. Selv om studiet av hierarki (implisitt) neppe er nytt i IR, har romanen for å studere det eksplisitt utløst en bredere dialog om dynamikken i vertikal differensiering og fornyet vår disiplinære oppmerksomhet på de mange ulikhetene som utgjør verdenspolitikk.