Operationalising uncertainty: The automation of threat knowledge and situational awareness
Denne artikkelen ser nærmere på Varslingssystem for Digital Infrastruktur (VDI), et sensornettverk som skal avdekke og varsle om cyberoperasjoner mot kritisk infrastruktur eller kritiske funksjoner i Norge. Med fokus på anomalideteksjon – søken etter tidligere ukjente trusler gjennom automatisering og maskinlæring for å oppnå bedre «situasjonsforståelse» – viser artikkelen at metoden ikke leverer på lovnaden om såkalt totalsikkerhet. Snarere skaper maskinlæring nye former for trusler og usikkerheter. Når alt utenom normal aktivitet i et nettverk blir flagget, blir alt også mistenkelig. Med maskinlæring er ikke “trussel” og “fare" lenger forutbestemte kategorier, men noe som endrer seg avhengig av hvordan situasjonen tolkes. Grensen mellom normalt og unormalt, ufarlig og truende, blir flytende. Jobben blir jakten på avvik, i stedet for søken etter konkrete eller kjente «fiender». Med bakgrunn i litteratur innen kritiske sikkerhetsstudier og STS, utfordrer artikkelen den utbredte forestillingen om at mer data og automatisering gir bedre sikkerhet. I stedet bør cybersikkerhet forstås som et kontinuerlig samspill mellom mennesker og maskiner. Avansert teknologi eliminerer ikke usikkerhet – de skaper nye måter å avdekke og håndtere, men også generere trusler på. Å forstå dette kan gi mer realistiske forventninger til hva «ny teknologi» faktisk kan oppnå, og rette oppmerksomheten mot menneskets rolle, kunnskapsproduksjon og det komplekse arbeidet som holder systemer i gang og gjør den digitale verden til noe håndfast. Å studere teknologi og automatisering handler derfor ikke bare om å forstå hvordan smartere verktøy bygges og hva de gjør, men også om hvordan og hvorfor de utvikles, hva de brukes til, og hvilken effekt det har.
Global governance in transition: EU–Japan perspectives
Nye samarbeidsformer vokser frem, og land søker i økende grad mot mindre, mer fleksible allianser for å navigere i en usikker verden. I dette nye...
The Free and Open Indo-Pacific: Economics, Politics, and Norms
Japans strategi for et «fritt og åpent Indo-Stillehav» (FOIP) har som mål å fremme økonomisk velstand, fred, frihandel og rettsstaten på tvers av Det indiske hav og Stillehavet. Forskere har primært tolket FOIP gjennom tre linser: økonomi, sikkerhet og normer. Økonomisk sett gjenspeiler strategien Japans støtte til regional tilknytning, handel og infrastrukturutvikling – både som en vekststrategi og som et motstykke til Kinas belte- og veiinitiativ (BRI). I sikkerhetspolitisk forstand vektlegger FOIP maritim beredskap, forsvarssamarbeid med likesinnede partnere og etterlevelse av internasjonal havrett under spenninger i Sør- og Øst-Kinahavet. Normativt fremmer strategien Japans verdibaserte diplomati ved å fremme demokrati, menneskerettigheter og en regelbasert orden i kontrast til autoritære modeller. Siden statsminister Shinzo Abe introduserte FOIP i 2016, har konseptet blitt adoptert og tilpasset av mange og ulike aktører, og hver av dem tilpasser det til sine egne strategiske mål. Denne fleksibiliteten, sett som en motsetning til det mer sentraliserte BRI, er et kjennetegn ved FOIP og resulterer i en samprodusert, stadig utviklende og ofte strategisk tvetydig utenrikspolitikk. Dusinvis av land fra hele verden inkorporerer FOIP-språk i sin utenriks- og sikkerhetspolitikk, og danner det noen vil kalle en «narrativ allianse» i det internasjonale systemet. Forskning på FOIP vokser raskt, men det gjenstår fortsatt betydelige teoretiske, metodologiske og empiriske spørsmål.
When jihadists govern: Lessons across the Sahel cases
Femten år med internasjonalt engasjement har ikke klart å stanse fremveksten av jihadistopprør i Sahel. Forskningsprosjektet Jihadist Governance in the Sahel (JIGOV-Sahel) viser at verken statlig fravær eller opprørernes ideologiske overbevisning alene er årsaken. Staten er til stede på måter som skaper motstand, og jihadister styrer fordi de fyller funksjoner staten ikke fyller. Norske og internasjonale strategier bør bevege seg bort fra militære førstresponser og fra gjenoppbygging av den samme staten, og i retning av bistand som styrker statens legitimitet, tjenestetilbud og rettsstaten i innbyggernes dagligliv.
Replacing the state
Militær makt alene er ikke tilstrekkelig til å bekjempe jihadistopprøret i nordøst-Nigeria; ISWAP består ved å fungere som en proto-stat som tilbyr rettsvesen og tjenester. Opprørerne fyller vakuumet som oppstår når staten svikter i å levere sikkerhet og infrastruktur i rurale områder. Å gjenerobre autoritet krever at opprørernes styringsstrukturer erstattes med forutsigbar statlig administrasjon. Rask gjenoppretting av tjenester og beskyttelse av sivile i frigjorte områder er avgjørende for å hindre at opprørerne vender tilbake. Reintegreringen må ta høyde for de forventningene som returnerte har fått formet gjennom erfaringen med alternativt styre. En oppdatert versjon av denne Policy Brief-en ble publisert 8. juni 2026.