Forsker
Lars Gjesvik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Lars Gjesvik er seniorforsker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar, og medleder for NUPIs forskningssenter for ny teknologi.
Han forsker på samspillet mellom teknologi, handel og makt i internasjonal politikk. Det omfatter tematikker som cybersikkerhet, det ytre rom, digital suverenitet og teknologiavhengighet, økonomisk sikkerhet og derisking, global styring av digitale teknologier, maktkonsentrasjon hos digitale selskaper og beskyttelse av kritisk digital infrastruktur som undersjøiske kabler. Tidligere arbeid har adressert nasjonale tilnærminger og offentlig-privat samarbeid innenfor cybersikkerhet, og desinformasjon og påvirkningskampanjer.
Hans doktorgrad fra Universitet i Oslo (2023) ser på samspillet mellom private selskaper og statlige interesser i det digitale rom, og rollen teknologiselskaper spiller i å sette rammene for internasjonal politikk.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Diplomacy in the age of expertise: the case of cyber diplomacy
Denne artikkelen undersøker hvilken rolle ekspertisen spiller i fremveksten og utviklingen av nye diplomatiske saksområder. Samtidens diplomatiske praksis krever i økende grad koordinering på tvers av kunnskapsdomener. Ingen steder er dette tydeligere enn i saker som involverer teknologi i rask utvikling, slik som kunstig intelligens eller cyberspørsmål. Ved å undersøke cyberdiplomati som case, viser forfatterne hvordan diplomater har tilpasset seg disse utfordringene. I motsetning til påstander om at økende krav til saksspesifikk ekspertise uthuler det tradisjonelle diplomatiske monopolet på autoritativ kunnskap, viser artikkelen at tradisjonelle diplomater heller har utvidet sin rolle. Snarere enn å bli erstattet av tekniske eksperter, fungerer diplomater som sentrale punkter kunnskap må passere gjennom for å tre inn i den diplomatiske arenaen. Deres evne til å megle mellom motstridende påstander er i ferd med å bli et definerende trekk ved diplomatisk praksis på komplekse saksområder. Forfatterne viser også hvordan tidlige innramminger av cyberdiplomati har skapt varige effekter på diplomatisk praksis, ved at de prioriterte stormaktspolitikk og dreide debattene mot de internasjonale sikkerhetsdimensjonene ved cyberspørsmål. Artikkelen bidrar dermed til diplomatistudier ved å belyse hvordan tidlige innramminger institusjonaliserer bestemte praksiser og begrenser tilpasning over tid, noe som gir bredere innsikt i spenningene mellom institusjonell stabilitet og teknologisk endring i styringen av digital teknologi.
Under the Surface: Subsea Infrastructure and Everyday Geoeconomics in the European Union
EU går gjennom et geoøkonomisk skifte drevet frem av bekymring for unionens globale posisjon, geopolitiske spenninger og behovet for strategisk autonomi. Forskere har undersøkt ulike sider ved denne «geoøkonomiske vendingen», som tar sikte på å sikre Europas posisjon i verden. Selv om det ikke er full enighet i forskningen om når dette geoøkonomiske skiftet faktisk inntraff, fremstilles det i stor grad som et nytt fenomen gjennom analyser av nye strategier og politiske virkemidler. Denne artikkelen tar utgangspunkt i et analytisk perspektiv på geo-økonomisk praksis, og hvordan byråkrater på lavere nivåer utøver det vi kaller «everyday geoeconomics»: den rutinepregede praksisen der aktører (som offentlige tjenestepersoner og representanter for næringslivet) utøver, reproduserer og forhandler om geoøkonomisk handlekraft gjennom ordinære aktiviteter.
Infrastructures in Cyber Conflict and Warfare
Infrastruktur har en grunnleggende, men ofte lite utforsket rolle i litteraturen på cyberkonflikter og krigføring. Dette kapitlet i De Gruyter Handbook of Cyber Conflict and Warfare gir en oversikt over denne litteraturen og viser at forskningen har ulike ideer om hva infrastruktur er, og hvilken rolle det spiller. Aanonsen og Gjesvik peker på tre måter infrastruktur blir forstått: Som et mål for angrep og noe som må beskyttes, som en kapasitet og kilde til makt, eller som noe som selv påvirker hvordan krigføring foregår og utvikler seg. Selv om infrastruktur har fått økt oppmerksomhet, er det fortsatt mye vi ikke vet om hvordan det former cyberdomenet og konflikt.
Kritisk infrastruktur i en urolig tid
Hvordan skal man beskytte kritisk infrastruktur i en raskt skiftende verden? Det skal det nye INFRAPOL-prosjektet finne ut av. Velkommen til lanseringsseminar på Sentralen 11. februar.
Working Paper on institutional landscape of global digitalisation governance
Det institusjonelle landskapet for digitalisering og cybersikkerhet har utvidet seg og blitt betydelig mer mangfoldig det siste tiåret. Hundrevis av arenaer og prosesser er i dag involvert i utforming av digital- og cyberpolitikk – noen med fokus på digitalisering og cybersikkerhet innenfor sine respektive virksomhetsområder, andre som fremmer mer generaliserte politiske tilnærminger, og atter andre som støtter digital vekst og cyberresiliens verden over. Slik institusjonell dynamikk er ikke særskilt for digitale og cyberrelaterte felt, men den har direkte konsekvenser for utforming og gjennomføring av digital- og cyberpolitikk. I dette arbeidsnotatet gir forfatterne tre anbefalinger basert på funnene fra første fase av forskningen i prosjektet «The EU Navigating Multilateral Cooperation (NAVIGATOR)».
Lanseringsseminar: Når rompolitikk blir sikkerhetspolitikk - Norsk deltakelse i EUs romprogram?
Hvor er Europas rompolitikk på vei? Finnes det er alternativer til fortsatt norsk deltakelse i EUs romprogram, og hvor enkelt er det for Norge å få en avtale om fortsatt deltakelse?