Høydepunktene fra Norsk utenrikspolitisk konferanse 2025

Rammene som har ligget til grunn for samhandling i verden, er nå under sterkt press – 80 år etter andre verdenskrig tok slutt, og FN ble opprettet. 

Donald Trumps andre presidentperiode har startet med en rekke dramatiske utspill og handlinger som bringer med seg en stor grad av usikkerhet for resten av Vesten. Dette gjelder både med hensyn til allianseforhold, USAs sikkerhetsgaranti, og handelsforbindelsene mellom de allierte. I Europa vender stadig flere velgere seg mot partier langt ute på høyresiden, partier som i ulik grad er skeptiske til EU. Flere land opplever demokratisk tilbakegang, og Vestens posisjon blant land i det globale sør er svekket.

Det faller nå kanskje på Europa å forsvare det vestlige felleskapets eksistens – og samtidig forsøke å lede an i å løse globale utfordringer som krever samarbeid og tillit. Det er ikke en liten oppgave. Hva er norske interesser i en verden der samholdet i Vesten utfordres, ikke bare fra utsiden, men også fra innsiden? Og hvordan kan de best ivaretas?

Det var hovedspørsmålene da NUPI arrangerte Norsk utenrikspolitisk konferanse 2025 onsdag 2. april, med tittelen «Et splittet Vesten».

– Gjør det ekstreme gradvis normalt

NUPI-direktør Kari M. Osland åpnet konferansen mot et dystert bakteppe. Det blir færre liberale demokratier i verden, kriger herjer, og utspill fra Trump-administrasjonen gir grunn til bekymring.

Se opptak av hele konferansen her:

–  Vesten er en dynamisk enhet som mange tidligere har betraktet som ekspanderende, som stadig flere vil bli en del av, knyttet til demokrati og markedsøkonomi. Selv om mange nyanser går tapt når man maler med bred pensel, så er hovedbildet at slik er det ikke, og om noe, i enda mindre grad enn før. Det er en global trend med fremvekst av autokratier, sa Osland innledningsvis.

NUPI-direktøren fremhevet seks trekk ved dagens Trump-administrasjon som er urovekkende.

– Omstendighetene bidrar til at det ekstreme gradvis blir oppfattet som normalt. Når grenser flyttes og tabuer brytes, åpnes døren for noe enda farligere. Dette er ikke kun et amerikansk fenomen – vi ser det også i Europa, Latin-Amerika og andre steder. Henter Trump inspirasjon fra Milei i Argentina, eller fra Orbán i Ungarn? spurte Osland.

Les Oslands tale her, eller hør den i denne spesialepisoden av Utenrikshospitalet:

NUPIs styreleder Karl Erik Haug var moderator på konferansens første del, politikerdebatten mellom utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), Guri Melby (V), Ine Eriksen Søreide (H) og Ingrid Fiskaa (SV).

– Verden har i manges øyne sporet av, og den ser svært annerledes ut enn for bare få år siden. Det skumle er at vi ikke så det komme, sa Haug i sin innledningstale, og la til:

– Hva er det neste vi ikke ser? For er det noe historien har lært oss, er det at vi blir overrasket. Igjen og igjen.

Hva bør og kan Norge gjøre?

Politikerpanelet ble utfordret til å svare på to hovedspørsmål:

Hva er egentlig norske interesser i den situasjonen vi befinner oss i?

Og hva bør vi gjøre?

– Vi må stå opp for en regelstyrt verdensorden, eventuelt være med å modernisere, reformere og forsterke den og prøve å gjøre den robust også mot frafall av en del av de sentrale aktørene som bygde den opp, hvis det skulle skje. Vi må være en god alliert og ta vare på NATO, men også styrke den europeiske dimensjonen av forsvarsalliansen vår. Og for det tredje må vi ta vare på demokrati, rettsstat og de grunnprinsippene vi la til grunn som en del av denne store pakka som etterkrigsordenen skapte, sa utenriksminister Eide i paneldiskusjonen.

Hør hele politikerdebatten med Eide, Søreide, Melby og Fiskaa som spesialepisode av Utenrikshospitalet:

Truslene mot det vestlige fellesskapet

I innledningen til andre del av konferansen, problematiserte ordstyrer og seniorforsker Morten Skumsrud Andersen (NUPI) begrepet «det vestlige fellesskapet».

– Det er et begrep vi bruker med selvfølgelighet, men er det egentlig så selvfølgelig? Uansett, hvis det finnes, er det under press fra mange kanter, sa Andersen innledningsvis.

• Les også: Trump, global orden, og det liberale Vesten

I paneldiskusjonen, som hadde tittelen Hvilke krefter truer det vestlige fellesskapet – og hvordan?, ledet Andersen et panel bestående av forskerne Hilde Restad (Oslo Nye Høyskole), Tine Gade (NUPI), Tor Bukkvoll (FFI) og Jo Inge Bekkevold (IFS).

Dermed var det duket for analyser om hva som truer det vestlige fellesskapet med utgangspunkt i både USA, Midtøsten, Russland og Kina.

Hør del to av Norsk utenrikspolitisk konferanse 2025 som spesialepisode av Utenrikshospitalet her:

Hva er løsningene for Vesten?

Etter en rekke bekymringsfulle beskrivelser av dagens verdenssituasjon, sto et kanskje litt lystigere tema på plakaten for konferansens tredje og siste del, som hadde tittelen Finnes det handlingsrom for å løse fellesskapsutfordringer og for å bevare Vesten?

Under ledelse av ordstyrer Claudia Emilie Aanonsen, doktorgradsstipendiat på NUPI, diskuterte forskerne Kristin Haugevik (NUPI), Lars Gjesvik (NUPI) og Lars H. Gulbrandsen (Fridtjof Nansens Institutt) Norges handlingsrom med utgangspunkt i endringer i den euroatlantiske sikkerhetsarkitekturen og spesielle relasjoner mellom stater, teknologi og klima og energi.

Hør del tre av Norsk utenrikspolitisk konferanse 2025 som spesialepisode av Utenrikshospitalet her: