Stater, selskaper og sensur: Hvem bestemmer på internett?
STADIG STRENGERE: I 2019 demonstrerte russere i Moskva mot Putins nye lov om suverent internett og sensur på nett. I dag er det ikke engang lov til å ytre seg positivt om frivillig barnløshet på nett i landet.
Personer
23. – 27. juni er Norge vertskap for Internet Governance Forum (IGF) – det største FN-arrangementet på norsk jord noensinne. Her møtes representanter for sivilsamfunn, selskaper og akademia for å diskutere styring av internett. Men bak taler og workshops skjuler det seg en maktkamp om hva internett skal være – og hvem som skal bestemme over det.
I den nyeste episoden av Utenrikshospitalet ser vi nærmere på kampen om internettets sjel, med hjelp fra NUPI-forskerne Lars Gjesvik, Natalia Moen-Larsen og Simula-forsker Tarik Cicic.
Hør episoden:
Hvem er det egentlig som har makt på internett? Er det teknologigigantene, stater eller noen andre?
– Stater lager lover og reguleringer. Private selskaper har mye de skal ha sagt når det gjelder egen teknologi og sine tjenester. Det ligger mye makt der. Og mye makt har ligget i internasjonale forhandlinger og diskusjoner, også på teknisk nivå mellom ingeniører som møtes og bestemmer hvordan ting skal se ut, forklarer seniorforsker Lars Gjesvik, som forsker på cyberrelaterte problemstillinger på NUPI.
Maktforskyvning
For noen tiår siden så dette bildet ganske annerledes ut, forklarer NUPI-forskeren.
– Mange av de viktigste tjenestene og funksjonene har samlet seg i hendene på noen få selskaper. For 20 år siden satt du og jeg på hver vår datamaskin. Vi hadde data lagret lokalt. Vi var på ulike nettsider, eid av forskjellige aktører. Tjenesteselskaper leverte infrastrukturen.
Leddene i denne tjenestekjeden var eid av forskjellige aktører, som alle hadde sitt å si.
– Nå ser man mer og mer disse store digitale plattformene som samler alle de ulike tjenestene og funksjonene. De leverer infrastrukturen, utvikler teknologien og har stor politisk innflytelse, sier Gjesvik.
- Les Gjesviks kronikk: Norge mangler utenrikspolitikk for digital teknologi
På den ene siden ser vi altså en maktforskyvning mot disse selskapene.
– Men det er også en maktforskyvning mot landet disse selskapene kommer fra, altså USA.
- Få med deg arrangementet vårt om denne tematikken på Arendalsuka! "Teknologigigantene er de nye stormaktene" er åpent for alle, og strømmes til vår YouTube-kanal:
Splinternett og digital suverenitet
Et sentralt tema i episoden er hvordan internett i økende grad splittes opp etter nasjonale og politiske skillelinjer – et fenomen kjent som «splinternett». Eksempler på denne fragmenteringen er forbud mot visse tjenester og apper i enkeltland, egen lovgivning for ytringer, og i ytterste konsekvens: Forsøk på å bygge et eget, avkoblet nasjonalt internett. Særlig i Russland ser vi eksempler på dette. Men også i Vesten hegner stater stadig mer om det som kalles digital suverenitet – eller selvråderett.
– Etter den kalde krigen hadde man en veldig tro på en liberal, demokratisk verden og økonomisk sammenkobling. Samtidig var det en ideologisk idé rundt Silicon Valley og tech som var veldig annerledes enn nå. Under Den arabiske våren så man en veldig tro på demokrati i en rekke land i Midtøsten på grunn av digital teknologi, sier Gjesvik.
Men på 2010-tallet ble stemningen en annen.
– Så snudde det veldig fort. Det kom avsløringer om spionasje og misbruk av denne teknologien. Man begynte å merke på kroppen, også i vestlige land, at dette hadde negative konsekvenser. Og man begynte å bli mer skeptisk til sosiale medier. Det har vært et grunnleggende stemningsskifte rundt Silicon Valley-teknologi og internett rundt 2010 til 2016, sier Gjesvik.
Fra bagatellisering til streng sensur og «eget» internett
Seniorforsker Natalia Moen-Larsen (NUPI) er ekspert på medier og ytringsfrihet i Russland. Også her har synet på internett endret seg kraftig de siste 15 årene.
- Les også: Putin, Putin og enda mere Putin
I 2010 sa Putin at internett er 50 prosent porno og man dermed ikke skal ta det på alvor. Men da mange russere skjønte at de faktisk ikke lever i et demokrati, ble det satt i gang store protester i Moskva, som i stor grad ble koordinert gjennom sosiale medier og internett. Da fikk myndighetene opp øynene for hvordan internett kan brukes til å fremme motstand. Og da begynte det å komme på plass restriktive lover, forklarer Moen-Larsen.
Hun viser til hvordan sosiale medier, som tidligere ble brukt av russiske myndigheter til å nå ut, nå er blitt en trussel i regimets øyne.
– Du risikerer straff for å dele "homofil propaganda" eller for å skrive om frivillig barnløshet på bloggen din.
En usynlig infrastruktur med enorme følger
Podkastepisoden løfter også frem det mange glemmer: de tekniske sidene ved internettstyring.
Tarik Cicic, seniorforsker ved Simula, advarer mot at små land som Norge gjør seg for avhengige av utenlandske leverandører:
– Man bør tenke på mer enn bare kommersielle og praktiske hensyn, i hvert fall på et nasjonalt strategisk nivå, når man bestemmer hvem man skal sette ut sine internettfuksjonelle tjenester til. Man må ha en litt mer strategisk holdning til hvilke ressurser man skal bruke, og ha nasjonal kompetanse på drift og vedlikehold og implementasjon av datanett og IT-tjenester i en verden som endrer seg i en uønsket retning.
Vil du dykke lenger ned i dette temaet? Hør episoden "India and global digital governance" fra vår andre podkastserie, The World Stage: