Forsker
Bjørnar Sverdrup-Thygeson
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Bjørnar Sverdrup-Thygeson er seniorforsker ved NUPI, med kinesisk utenrikspolitikk, forholdet mellom Europa og Kina, og internasjonal politisk teori som sine hovedfelt.
Han tok doktorgraden ved London School of Economics, etter studier ved Oxford, og flere universiteter i Norge og Kina, med interessefelt som dekker IR-teori, global historie, og kinesisk utenrikspolitikk før og nå.
Han er en del av NUPIs prosjekter om utenlandske investeringer i Norge (COINS), infrastrukturpolitikk i Sørøst-Asia (ROADS), og kinesisk diplomati (ANGER), i tillegg til å bidra bredt til NUPIs satsning på Kina og Asia.
Ekspertise
Utdanning
2014-2019 PhD i internasjonale relasjoner, London School of Economics and Political Science. Avhandling: 'The Identity Factor in China-Europe Relations'.
2013-2014 Språkstudier og forskning, Chinese Language Program, Sichuan University, Chengdu, PR China.
2012-2013 Mastergrad i Modern Chinese Studies, University of Oxford
2010-2012 Mastergrad i internasjonale relasjoner, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås
2011-2012 Kinesiske språkstudier, International Affairs Tsinghua University, Beijing, PR China
2007-2010 Bachelor i internasjonale studier, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2021- Seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt
2019-2021 Seniorrådgiver, Forsvaret
2014-2019 Forsker og stipendiat, Norsk Utenrikspolitisk Institutt
2014 Seminarleder og gjesteforeleser, masterprogrammet i internasjonale relasjoner, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Fag: EDS 302, 372 og 374
2015 Gjesteforeleser, Kina og identitetpolitikk, Bjørknes Høyskole
2011-2012 Intern, Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreHow to engage with China?
I denne episoden av The World Stage møter vi Rana Mitter, Professor på University of Oxford, og seniorforsker ved NUPI Bjørnar Sverdrup-Thygeson....
45 millioner til NUPI-ledet forskningssenter for geopolitikk
Danmark og Norges forhold til Kina i stormaktsrivaliseringens æra
Hvordan har stormaktsrivaliseringen mellom Kina og USA påvirket småstater som Danmark og Norge?
Kina med storstilt ideologisk oppløsning
Et kommunistregime soler sin politiske modell i olympisk glans, på tross av boikotthandlinger fra USA og vestlige land. OL i Beijing speiler imidlertid en radikalt annerledes ideologisk utfordring enn den fra Moskva-OL i 1980.
Kina balanserer i bomberegnet
Invasjonen av Ukraina stiller Kina overfor dilemmaer de hadde håpet å unngå. Det kan føre til at Kina demper sin viktige økonomiske støtte til Putin.
KRONIKK: Geopolitisk rivalisering endrer verdikjeder
China’s coercive diplomacy: Why it’s on the rise and what it means for Scandinavia
Amid a wider deterioration of relations between China and the West since around 2018, the Chinese government has stepped up its use of economic coercion and other types of non-military coercive measures, targeting Western countries that challenge its core interests. The observed change is distinctive in both quantitative and qualitative terms as the Chinese authorities have not only employed coercive measures more frequently, but also across a wider set of policy objectives than previously. Using a revised dataset, the Brief offers new insights into these development trends, demonstrating how they are driven primarily by perceived violations of China’s expanding development interests. The Brief discusses the findings in the specific context of the Scandinavian countries which have also found themselves on the receiving end of China’s coercive diplomacy.
KRONIKK: Kina med storstilt ideologisk opprustning
More bark than bite? Assessing China’s coercive measures in Scandinavia
På bakgrunn av den økende oppmerksomheten rundt kinesisk tvangsdiplomati, undersøker denne artikkelen i hvilken grad Beijing har tydd til slike tiltak i Skandinavia, basert på casestudier av nyere diplomatiske konflikter med Danmark og Sverige. Ved å skille mellom faktisk bruk av, og trusler om, økonomisk maktbruk, finner artikkelen få tilfeller hvor Kina har iverksatt økonomisk tvangsdiplomati. Dette på tross av at kinesiske myndigheter gjentatte ganger har advart svenske myndigheter om negative konsekvenser av å krenke Kinas interesser, samtidig som Beijing ofte uttrykker sinne og frustrasjon over opplevde provokasjoner fra danske myndigheter og NGOer. Gapet mellom kinesisk retorikk og faktisk ihverksatt økonomisk press har dermed vist seg å være større i Norges naboland. I en bredere geografisk kontekst, gitt et økende antall tilfeller av kinesisk økonomisk maktbruk i andre regioner, fremstår imidlertid risikoen for at Norge igjen blir utsatt for økonomisk press som uendret.