Forsker
Cedric H. de Coning
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Cedric de Coning er forsker 1 i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Han forsker på hvordan FN og andre multilaterale institusjoner bedre kan bidra til varig fred og sikkerhet, særlig gjennom mekling, fredsoperasjoner og fredsbygging. Med utgangspunkt i kompleksitetsteori har han utviklet Adaptive Peace (adaptiv fred), et rammeverk for å opprettholde fred og sikkerhet i en stadig mer urolig og uforutsigbar verdensorden.
Ved NUPI leder han flere internasjonale forskningsprosjekter om klima, fred og sikkerhet, om kunstig intelligens i freds- og sikkerhetsarbeid og om hvor godt fredsoperasjoner virker. Han bidrar også i programmet Training for Peace og i prosjektet UN Peace and Stabilisation Operations.
De Coning er seniorrådgiver for den sørafrikanske organisasjonen ACCORD og sjefredaktør for tidsskriftet African Journal on Conflict Resolution. Han har bakgrunn som sørafrikansk diplomat og har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker. Han har hatt flere rådgiverroller for Den afrikanske union og FN, blant annet i FNs generalsekretærs rådgivende styre for FNs fredsbyggingsfond.
Ekspertise
Utdanning
2012 PhD, Applied Ethics, Department of Philosophy, University of Stellenbosch
2005 M.A., Conflict Management and Peace Studies, University of KwaZula-Natal
Arbeidserfaring
2020- Forsker I, NUPI 2012-2020 Seniorforsker, NUPI
2006-2012 Forsker, NUPI
2002- Seniorrådgiver (konsulent), ACCORD
2002 Opplæringsrådgiver, FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner (DPKO)
2001-2002 Politisk rådgiver, FNs spesialutsendings kontor (Office of the Special Representative of the Secretary-General, SRSG), FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor (UNTAET)
1999-2001 Civil Affairs Officer for FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor (UNTAET)
2000 Assisterende direktør, ACCORD
1997-1999 Leder for ACCORDs fredsbevaringprogram
1988-1997 Sør-Afrikas utenriksdepartement
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Ad-hoc Security Initiatives, an African response to insecurity
Cedric de Coning, Andrew Yaw Tchie og Anab Ovidie Grand skriver at ad-hoc sikkerhetsinitiativene (ASI-ene) i Sahel og rundt Tsjadsjøen representerer en ny form for kollektiv sikkerhet i Afrika. G5 Sahel Force og Multi-National Joint Task Force dukket opp fordi en håndfull afrikanske stater hadde behov for å sammen reagere på felles grenseoverskridende sikkerhetstrusler. Det eksisterende afrikanske sikkerhetssamarbeidet APSA var ikke tilpasset truslene. Til tross for at Den afrikanske union (AU) og partnere har investert betydelige beløp i African Standby Force, har ikke denne fredsbevarende beredskapsstyrken vært tilpasningsdyktig nok til å løse sikkerhetsutfordringene i Sahel-regionen. De Coning, Tchie og Grand sporer fremveksten av en ny type ASI, undersøker hvordan den tetter sikkerhetshullet og analyserer hvorfor African Standy Force ikke var i stand til å møte utfordringene i Sahel. De vurderer hva utviklingen har å si for APSAs fremtid, samt hvordan APSA kan samarbeide tettere med ASI-er i fremtiden.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Central African Republic
I sitt nye faktaark utforsker forskere fra NUPI og SIPRIs Climate-related peace and Security Risk prosjekt sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhet i den sentralafrikanske republikken.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Colombia
I sitt nye faktaarket utforsker forskere fra NUPI og SIPRIs Climate-related peace and Security Risk prosjekt sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhet i Colombia.
Should UN peacekeepers remain in Africa?
Afrika har hatt flere fredsbevarende FN-oppdrag enn noen annen region i verden. I dag er mer enn femti tusen soldater utplassert med FN-operasjoner på kontinentet. Til tross for dette fortsetter volden fortsatt i flere områder og noen steder uttrykker folk sinne over FNs fortsatte tilstedeværelse. Bare forrige måned brøt det ut anti-FN-protester i Goma og Butembo, øst i Den demokratiske republikken Kongo, da innbyggerne anklaget FN for ikke å begrense vold fra væpnede grupper. Mens de var i Mali, ble FNs tropperotasjoner suspendert i en måned etter at regjeringen arresterte 49 soldater fra Elfenbenskysten, og sa at de hadde ankommet landet uten tillatelse. Elfenbenskysten sa at soldatene var en del av FNs fredsbevarende oppdrag i Mali. Så, hva er fremtiden for FNs fredsbevaring i Afrika? Vert: Alan Kasujja (@kasujja) Gjester: Dr. Cedric de Coning, forskningsprofessor ved Norsk utenrikspolitisk institutt og seniorrådgiver ved African Centre for the Constructive Resolution of Disputes og Dr. Yvan Yenda Ilunga, assisterende professor i politisk Vitenskap og internasjonale relasjoner ved Salve Regina University.
Climate, Peace and Security Fact Sheet Ethiopia
Etiopia opplever en av sine mest alvorlige tørkeperioder på flere tiår etter fire uteblivende regnsesonger på rad. Landet er sterkt avhengighet av regnbundet landbruk, og nylige reduksjoner i økonomiske vekstrater, rask befolkningsvekst, svak institusjonell kapasitet og høye konfliktnivåer gjør landet spesielt sårbart for virkningene av klimaendringene. Klimatiske forhold varierer betydelig i Etiopia, men gjennomsnittstemperaturen er anslått å øke og nedbør forventes å bli mer uberegnelig. Etiopias lange historie med tørke, hungersnød og utbrudd av gresshopper øker behovet for kapasitet og motstandsdyktighet for å takle de forventede konsekvensene av klimaendringene. Politisk ustabilitet og konflikt har forverret den humanitære situasjonen i landet, og minsket den etiopiske regjeringens evne til å implementere klimatiltak.
Re-imagining African—Nordic relations in a changing global order
This study asks how the special relationship between countries in Africa and the Nordic region may be affected by a changing global order, that the African-Nordic cooperation can continue to evolve and remain relevant for both regions. The meeting in Helsinki on 14 June 2022 is the 20th meeting of the forum of African–Nordic Foreign Ministers. The forum was established in 2000 between five Nordic countries and ten African countries. It was intended to emphasize the political importance of Africa and to demonstrate that Africa–Nordic relations went beyond development cooperation. The forum meets alternately and rotates among African and Nordic countries and African hosts have included Benin, Botswana, Mozambique, Nigeria, South Africa and Tanzania. The number of African countries expanded over time and now numbers around 25. The annual meeting is an opportunity to consolidate the special relationship between African and Nordic countries and creates a space where political issues of mutual concern can be discussed. As such, it has helped to broaden the African–Nordic relations beyond development cooperation and towards a more politically-oriented and interest-based strategic partnership. Beyond the annual foreign ministers meeting, the other aspect the report looks into is what the sum-total of African-Nordic bilateral relations in the areas of trade, development, peace and security and multilateral cooperation reveals about the status of the overall relationship. Africa pursues strategic partnerships that helps it to develop and strengthen the continent’s economic potential, political identity, and its role on the global stage. In this study we pay particular attention to Africa’s relationship with China, Europe, India, Russia and Turkey. One of the dominant features of Africa’s international relations has been its non-alignment. African countries have been careful to seek partnerships with many different states and regions, without being pulled into any one alliance that may prevent it from also gaining support for its development from others. Therefore, in its strategic partnerships, African countries seeks engagements that will help it to grow its economies.