Forsker
John Karlsrud
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
John Karlsrud (PhD) er forsker 1 i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling ved NUPI, hvor han jobber med spørsmål relatert til koalisjoners rolle i internasjonal sikkerhet, FNs fredsbevarende styrker og andre mer generelle spørsmål relatert til endring i global styring.
Karlsrud tok doktorgraden ved University of Warwick, og har vært gjesteforsker i regi av Fulbright-programmet Center on International Cooperation ved New York University, og senest ved European University Institute i Firenze. Han har arbeidet i Bosnia og Hercegovina, Tsjad, Palestina (Vestbredden), Norge og USA, og har gjort feltarbeid og hatt kortere oppdrag i Haiti, Irak, Liberia, Mosambik, Serbia, Sierra Leone, Sør-Sudan og Ukraina.
Ekspertise
Utdanning
2010-2013 Ph.D., Politics and Internationals Studies, University of Warwick. Tittel på avhandlingen: Linked Ecologies and Norm Change in United Nations Peacekeeping Operations.
2005 Master, Peace and Conflict Studies / International Affairs med Distinction. Master fra Institute for Graduate Studies in International Affairs, Australian National University og PRIO.
Arbeidserfaring
2010- Seniorforsker på NUPI, leder for Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling fra oktober 2020.
2015 External Associate, Centre for the Study of Globalisation and Regionalisation, University of Warwick September-Desember.
2015 Fulbright gjesteforsker, Center on International Cooperation, New York University Januar-April.
2008-2010 Spesialassistent til generalsekretærens spesialrepresentant, FNs oppdrag i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk (MINURCAT), Tsjad.
2006-2008 Analytiker, policy og strategi, Strategic and Regional Initiatives Unit (SRIU), Regional Bureau for Africa (RBA), UNDP New York HQ.
2005-2006 Forsker og assistent for direktøren, Fafo Institute for Applied International Studies (AIS).
2002-2003 Liaison- og operasjonsoffiser for NATO i Bosnia og Hercegovina (BiH), sekondert fra det Norske Forsvaret.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Peace and Stability Operations Programme
UNPO-prosjektet målsetter seg å styrke FNs fredsbevarende operasjoner og andre koalisjoners evne til å håndtere globale sikkerhetsutfordringer, tilpasse seg en global orden i endring o...
The NB8–Ukraine Security Nexus: Shaping Europe’s Future Defence Architecture
Europas sikkerhetsarkitektur gjennomgår store endringer i en raskt skiftende verden. Russlands langvarige krig mot Ukraina og landets hybride angrep mot Europa skaper et sikkerhetsklima der feiltrinn vil få historiske konsekvenser. I dette nye sikkerhetslandskapet tar Ukraina imot sikkerhetsbistand, men landet bidrar nå også i stor grad til å bygge opp Europas forsvarsevne. Sikkerhetssamarbeidet mellom NB8 (Nordic-Baltic Eight) og Ukraina kan bli den operative kjernen i en bredere europeisk respons på den langvarige sikkerhetstrusselen fra Russland. For at det skal skje, bør Ukraina integreres i Europas nye sikkerhetsarkitektur. Tall fra Everywhere War Tracker viser at det haster: Mellom 2022 og oktober 2026 er det registrert over 450 hendelser i det euroatlantiske området der ansvaret har blitt attribuert til Russland. Alle NB8-landene har inngått tiårige bilaterale avtaler om sikkerhetssamarbeid med Ukraina. Samtidig har det vist seg vanskelig og tidkrevende å gjøre avtalene om til operative partnerskap. Et eksempel er fabrikken for fast rakettdrivstoff som Fire Point planlegger i Danmark. Den er utsatt til 2027. Hva kan Ukraina tilby Europa i tillegg til erfaringene fra slagmarken? Hvorfor kan en «frosset» krig vise seg å være stillheten før en større storm? Hvilken rolle bør Ukraina ha i europeisk sikkerhet? Svar på disse spørsmålene finner du i rapporten «The NB8–Ukraine Security Nexus: Shaping Europe’s Future Defence Architecture». Rapporten er utarbeidet av Sahaidachnyi Security Center (SSC) i samarbeid med Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og Stockholm Centre for Eastern European Studies (SCEEUS) ved Utrikespolitiska institutet (UI).
Frokostseminar: NB8 og Ukraina: Bidrag til utvikling av Europas fremtidige sikkerhetsarkitektur
På dette seminaret møter du fire eksperter fra Ukraina, Sverige og Norge. De skal snakke om hvordan partnerskapet mellom NB8 og Ukraina utvikler seg, hva som må skje videre, og hvilken rolle partnerskapet har i den europeiske sikkerhetsarkitekturen.
From European Coalitions to a European Security Council
Når EU-landene bruker for lang tid på å bli enige, har løsningen de siste årene vært å samle seg i mindre koalisjoner. John Karlsrud og Yf Reykers mener det er på tide med et europeisk sikkerhetsråd, slik at Europa får institusjoner som fungerer i dagens virkelighet.
Norsk forsvarsvilje og forsvarsevne: Hva kan vi lære fra Ukraina?
Hva skaper forsvarsvilje og hvordan vedlikeholdes den? Russlands angrepskrig i Ukraina og hvordan Ukraina har maktet å stå imot gir oss et unikt vindu for å undersøke og forstå disse spørsmålene. I denne rapporten benyttes nylig innsamlede data fra Ukraina for å kartlegge og forstå grunnlaget for Ukrainas forsvarsvilje. Dette gjennomgås i rapportens første del. I den andre delen brukes dataene fra Ukraina til å diskutere hva dette innebærer for norsk forsvarsvilje. Hvilke av erfaringene og lærdommene fra Ukraina er relevante for Norge? Hva er grunnlaget for norsk forsvarsvilje og hvilke utfordringer står Norge ovenfor når forsvarsviljen ikke bare må opprettholdes, men også styrkes?
Motstandskraft og motstand i krigstid
Kva er folk villige til å gjere, og til å akseptere, når krigen blir kvardag? Dette seminaret ser nærmare på sivil motstandskraft i Ukraina og på kva totalforsvaret vil krevje av Noreg.
NATO 3.0 og Ukrainas rolle
Den europeiske pilaren i NATO styrkes i takt med nedtrappingen av amerikansk sikkerhetsstøtte til kontinentet. Hvilken rolle vil Ukraina spille?
From spending to delivery: Coalition-based governance to scale Europe’s defence industry at speed
Europas forsvarsbilde går inn i en ny og avgjørende fase – ikke bare når det gjelder forsvarsutgifter, men også hvordan disse utgiftene omsettes til faktisk kapasitet. Etter år med underinvestering forplikter regjeringer seg nå til ressursnivåer som tidligere ble ansett som politisk umulige, drevet frem av Russlands trussel og endrede amerikanske prioriteringer. I dette notatet argumenterer vi for at den nåværende modellen som ligger til grunn for europeisk forsvarsprokurement, -produksjon og -innovasjon, er dårlig tilpasset et trusselbilde i rask utvikling. Europa trenger i stedet en styringsmodell bygget for hurtighet, fleksibilitet og skala.
Sanksjonene mot Russland: Hvordan påvirker de krigen – og russisk økonomi?
Over et tiår med vestlige sanksjoner har gjort økonomi til en sentral front i krigen mot Ukraina, men hvor stor effekt har tiltakene egentlig hatt?