Forsker
John Karlsrud
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
John Karlsrud (PhD) er forsker 1 i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling ved NUPI, hvor han jobber med spørsmål relatert til koalisjoners rolle i internasjonal sikkerhet, FNs fredsbevarende styrker og andre mer generelle spørsmål relatert til endring i global styring.
Karlsrud tok doktorgraden ved University of Warwick, og har vært gjesteforsker i regi av Fulbright-programmet Center on International Cooperation ved New York University, og senest ved European University Institute i Firenze. Han har arbeidet i Bosnia og Hercegovina, Tsjad, Palestina (Vestbredden), Norge og USA, og har gjort feltarbeid og hatt kortere oppdrag i Haiti, Irak, Liberia, Mosambik, Serbia, Sierra Leone, Sør-Sudan og Ukraina.
Ekspertise
Utdanning
2010-2013 Ph.D., Politics and Internationals Studies, University of Warwick. Tittel på avhandlingen: Linked Ecologies and Norm Change in United Nations Peacekeeping Operations.
2005 Master, Peace and Conflict Studies / International Affairs med Distinction. Master fra Institute for Graduate Studies in International Affairs, Australian National University og PRIO.
Arbeidserfaring
2010- Seniorforsker på NUPI, leder for Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling fra oktober 2020.
2015 External Associate, Centre for the Study of Globalisation and Regionalisation, University of Warwick September-Desember.
2015 Fulbright gjesteforsker, Center on International Cooperation, New York University Januar-April.
2008-2010 Spesialassistent til generalsekretærens spesialrepresentant, FNs oppdrag i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk (MINURCAT), Tsjad.
2006-2008 Analytiker, policy og strategi, Strategic and Regional Initiatives Unit (SRIU), Regional Bureau for Africa (RBA), UNDP New York HQ.
2005-2006 Forsker og assistent for direktøren, Fafo Institute for Applied International Studies (AIS).
2002-2003 Liaison- og operasjonsoffiser for NATO i Bosnia og Hercegovina (BiH), sekondert fra det Norske Forsvaret.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Libya etter Gaddafi: Hva gikk galt og hvilken rolle spilte Norge?
Ian Martin, FNs tidligere spesialutsending til Libya, reflekterer over den internasjonale intervensjonen i 2011 og hendelsene som fulgte.
Ad Hoc Crisis Response and International Organisations (ADHOCISM)
Internasjonale organisasjoner (IO-er) opprettes med mål om å løse kollektive handlingsproblemer når en krise oppstår. Likevel har medlemsstater gjentatte ganger etablert ad hoc kriseresponser i stuasjoner hvor IO-er kunne spilt en sentral rolle. ADHOCISM spør hvilken innvirkning ad hoc kriseresponser har på internasjonale organisasjoner. På denne måten ønsker ADHOCISM å bidra til å fylle dette kunnskapshullet gjennom en systematisk studie av ad hoc kriseresponser i to politiske domener: sikkerhet og helse. Ad hoc kriseresponser kan på kort sikt føre til raskere og mer effektiv kriserespons blant likesinnede stater, men hvis internasjonale organisasjoner ikke lenger ses på som det prinsipielle instrumentet til å møte globale utfordringer, oppstår risikoen for at relevansen av disse internasjonale organisasjonene vil minke, og lignende trender kan oppstå i andre domener.
UN Peacekeeping and the Kindleberger Trap
I nærmere et tiår har FN vært under press på grunn av et stort antall fataliteter, samt press fra medlemsstater om å kutte kostnader, særlig fra USA. Siden 2013 har ikke FN iverksatt noen nye store fredsbyggingsprosjekter, mens større prosjekter har blitt avsluttet i Côte d’Ivoire, Darfur, Haiti, Liberia og Sierra Leone. På det afrikanske kontinentet gjenstår fire store prosjekt - i Den sentralafrikanske republikk (SAR, MINUSCA), Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo, MONUSCO), Mali (MINUSMA) og Sør-Sudan (UNMISS). Også disse er under press for å kutte kostnader.
Ad hoc crisis response and international organisations (ADHOCISM)
ADHOCISM spør hva de langsiktige innvirkningene av ad hoc kriseløsninger vil være på internasjonale organisasjoner. ...
Future of UN Peace Operations: UN Support Offices to Regional Counterterrorism Operations?
United Nations peace operations and the prevention of violent extremism and counterterrorism agendas (PVE/CT) have been on converging paths since the launch of the UN Plan of Action to Prevent Violent Extremism in 2014. During this time, the UN Security Council has discussed various ways to strengthen operational assistance (which currently includes fuel, rations, medical evacuation, and engineering support) to the Group of Five Sahel Force (G5S Force), a cooperative counterterrorism operation between Burkina Faso, Chad, Mali, Mauritania, and Niger. These discussions continued last month during the renewal mandate of the UN Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA).
International support for the effectiveness of the G5 Sahel Force
At the UN Security Council and in other forums in Africa and Europe, diplomats are debating different options for increasing international support to the G5 Sahel Force. The aim is to enhance its operational capacity and effectiveness to restore stability in the Sahel. Despite the presence of the UN Stabilization Mission in Mali (MINUSMA), the Group of Five Sahel (G5 Sahel) Force, as well as French and European Union missions, the security situation in the Sahel has significantly deteriorated over the last few years.
Can the UN Security Council Enhance the Effectiveness of the G5 Sahel Force?