Forsker
Julie Wilhelmsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Julie Wilhelmsen er Forsker 1 og leder for Forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk innenriks- og utenrikspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier.
De to Tsjetsjenia-krigene etter Sovjetunionens fall og Russlands endrede forhold til Vesten er sentrale temaer i Wilhelmsens forskning. Wilhelmsen var i 2012-2016 medredaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk og er en aktiv deltaker i den offentlige debatten om internasjonal politikk. Hun mottok Skjervheimprisen i 2020 og Klassekampens Neshornpris i 2022 for sitt bidrag til den utenrikspolitiske debatten. Fritt Ords pris 2023 - Fritt Ord ble tildelt Wilhelmsen ‘for å ha vist betydningen av ytringsmot og utøving av akademisk ytringsfrihet i praksis’. I 2014-2015 var Wilhelmsen medlem av regjeringens ekspertgruppe for forsvaret av Norge. Fra 2019 til 2021 var hun en av ekspertene i Cooperative Security Initiative (CSI), som ble initiert for å skape nye ideer og oppmerksomhet rundt sikkerhetssamarbeid og multilateralisme gjennom OSSE.
Ekspertise
Utdanning
2014 PhD i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1999 Statsvitenskap hovedfag, UiO; Hovedoppgave: Konflikt i Den Russiske føderasjon
1996 Mastergrad i Russisk og Post-sovietiske studier, London School of Economics and Political Science
1995 Mellomfag i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1994 Mellomfag i russisk, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2025- Leder for Forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia
2022- Forsker med professorkompetanse
2022 Leder for Forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia (tidligere Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel)
2014-2022 Seniorforsker, NUPI
2003-2014 Forsker ved Avdeling for Russlandsstudier, NUPI
2002-2003 Russlandsforsker og prosjektleder ved Forsvarets forskningsinstitutt
1999-2001 Førstekonsulent i Utlendingsdirektoratet
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreNorge må tenke nytt i Persiabukta
I stedet for å si ja til å bidra militært i Persiabukta, er det mulig å tenke seg en mye mer proaktiv og klok norsk linje. Sommertid er glemselstid. Verden går tilsynelatende i sine vante spor. Og når vi endelig vender tilbake til kontorpulten, synes beste måte å takle jobbens utfordringer på å gjøre som vi pleier. Det bør ikke gjelde for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. For der står vi ved et veiskille, og i løpet av sommeren har det dukket opp en ny prøvestein for Norge.
Putin's Power Revisited: How identity positions and great power interaction condition strategic cooperation in Syria
This article investigates how Russian foreign policies are shaped in a two-level interactive social game. Russian foreign policies take their cue from ingrained identity positions articulated by the state leadership and negotiated in domestic debates, but they are also informed by interaction with other states. The article explains the shift in Russian policies away from pragmatic cooperation with the West in Syria from autumn 2015 onwards. While the Russian leadership initially sought such cooperation, the prominence of anti-Western discourse in Russia following the crisis in Ukraine as well as the West's rejection of Russia in this period spurred Russia to act independently in Syria.
Frukostseminar: Angrepet på den frie pressa – og kvifor vi må slå tilbake
Journalisten Peter Greste blei i 2014 arrestert i Egypt og skulda for terrorisme. Det heile enda med 400 dagar i fengsel. Greste meiner dette er eit ekstremt døme på at pressefridommen er under eit større globalt angrep, og kjem til NUPI for å snakke om kvifor det er viktig at ein kjempar tilbake mot dette angrepet.
Etterforskinga av Russland og Georgia etter krigen i 2008
Kva er konsekvensane av Den etterforskinga til internasjonale straffedomstolen av Russland og Georgia?
Competency through Cooperation: Advancing knowledge on Georgia's strategic path (GEOPATH)
GEOPATH er et fireårig samarbeidsprosjekt mellom NUPI og the Georgian Institute of Politics (GIP), som har som formål å fremme forskningssamarbeid gjennom å forske på sentrale spørsmål...
Russian Governance of the North Caucasus: Dilemmas of force and inclusion
While Vladimir Putin’s Russia struggles to strike a balance between security and freedom within the Russian polity, nowhere is the problem as acute as in the eastern parts of the North Caucasus. This chapter reviews Russia’s approach to the republics in that region since Putin came to power, and asks what the potential for mobilisation against Russian rule in the North Caucasus amounts to. The current decrease in violence in the region is often taken as a sign of ‘success’ in curbing the insurgency. I argue that the heavy focus on repression and exclusion in Russian policies may well backfire and create conditions for a new mobilisation against Russian dominance.
Colonized Children: Chechnya in Russia
This chapter explores how kinship relations have functioned as a source of social power in Chechnya and, since the end of the second post-soviet Chechen war, constituted a bond between Moscow and Grozny that allowed Russian governance over Chechnya.
Tryggingspolitikk og stormaktsinteresser i Arktis
Noregs viktigaste utanrikspolitiske interesseområde er i nord. Arktis er likevel i endring. Korleis kan Noreg og andre nordiske land best bidra til å sikre fred og tryggleik i Arktis?
Inside Russia’s Imperial Relations: The Social Constitution of Putin-Kadyrov Patronage
I denne artikkelen (Slavic Review) analyserer seniorforsker Julie Wilhelmsen hvordan Moskva har klart å få kontroll over utbryterrepublikken Tsjetsjenia siden slutten på den andre Tsjetsjenia-krigen i 2002. Wilhelmsen argumenterer for at Moskvas kontroll er tuftet på en personlig relasjon mellom Vladimir Putin og Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov som er sterkt preget av tsjetsjenske slektskapstradisjoner. Formelle føderale institusjoner og aktører har liten eller ingen jurisdiksjon i denne russiske republikken. Moskvas særegne og svake styre over Tsjetsjenia er ikke bare veldig forskjellig fra Moskvas styre over de andre republikkene i Russland, det reiser også spørsmål rundt muligheten for å kontrollere Kadyrovs Tsjetsjenia i fremtiden
Norway and Russia in the Arctic: New Cold War Contamination?
The standoff between Russia and the West over Ukraine has already obstructed cooperation across a range of issues. Could it also affect state interaction between Norway and Russia in the Arctic—an area and a relationship long characterized by a culture of compromise and/or cooperation? Here we start from the theoretical premise that states are not pre-constituted political entities, but are constantly in the making. How Russia views its own role and how it views other actors in the Arctic changes over time, calling for differing approaches. That holds true for Norway as well. To clarify the premises for interaction between Russia and Norway in the Arctic, we scrutinize changes in official discourse on Self and Other in the Arctic on both sides in the period 2012 to 2016, to establish what kind of policy mode—“realist,” “institutionalist,” or “diplomatic management”—has underlain the two countries’ official discourse in that period. Has Norway continued to pursue “balancing” policies undertaken in the realist mode with those in the diplomatic management mode? Which modes have characterized Russia’s approach toward Norway? Finding that realist-mode policies increasingly dominate on both sides, in the conclusion we discuss how the changing mode of the one state affects that of the other, and why a New Cold War is now spreading to the Arctic.