Forsker
Kacper Szulecki
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kacper Szulecki er Forsker 1 innen internasjonal klimastyring ved NUPI, og tilknyttet Include – Senter for sosialt inkluderende energiomstilling ved Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo.
Han studerte internasjonale relasjoner, politisk sosiologi, psykologi og lingvistikk i Warszawa, Oslo, Amsterdam og Konstanz.
Hans viktigste forskningsinteresser er dekarboniseringspolitikk, klima- og miljøpolitikk, energisikkerhet, EUs klima- og energistyring, dissens, og intra-europeisk migrasjon.
Han har redigert flere bind, inkludert "Energy Security in Europe" (Palgrave 2018), "Handbook on European Union Climate Change Policy and Politics" (Edward Elgar 2023), og han har gitt ut fem monografier. Szulecki har publisert mer enn 40 fagfellevurderte artikler i blant annet Nature Energy, Governance, Climate Policy, Journal of European Public Policy, Energy Research and Social Science, and Environmental Politics (Best Article 2018). Han har også skrevet over 100 tekster for ulike aviser og magasiner, og har blitt intervjuet store kanaler som CNN, BBC, Al-Jazeera, Duetsche Welle, Die Zeit og i Green European Journal.
Ekspertise
Utdanning
2012 Dr. rer. soc. in political sociology, University of Konstanz
2008 M.Sc. in International Relations (specialization: Global Environmental Governance), VU Amsterdam
Arbeidserfaring
2019 Researcher (professor competence in 2020), Dept of Political Science, UiO
2019 Guest researcher, Department of History and Civilization, EUI Florence
2017 Visiting Fellow, Robert Schuman Centre for Advanced Studies, EUI Florence
2014-2018 Assistant professor, Dept. of Political Science, University of Oslo
2013 Guest researcher, Dept. of Climate Policy, DIW Berlin
2013-2014 Dahrendorf Fellow, Hertie School of Governance, Berlin
2008-2012 Researcher, Cluster of Excellence "Cultural Foundations of Integration", University of Konstanz 2008 Intern, Institute for Environmental Studies, VU Amsterdam
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Hvordan skape bærekraftig demokrati i Latin-Amerika og Karibia?
Vi ser nærmere på hvordan Escazú-avtalen kan bidra til demokratibygging.
More than just a petrol station: Norway's contribution to European Union's green strategic autonomy
NUPI-forsker Kacper Szulecki diskuterer hvordan Norge kan bidra til Europas «grønne» strategiske autonomi. Han skisserer mulighetene, utfordringene og risikoene Norge har som olje- og gassleverandør og samarbeidspartner i klima- og bærekraftsspørsmål. Når Finland og Sverige blir med i NATO, er vi også det eneste nordiske landet som bare er delvis med i den europeiske familien. This Policy Brief has also been published as a Policy Brief within the GreenDeal-NET project
Parisavtalens styringsmekanisme: Hvordan vil "pledge and review" påvirke staters adferd? (PullP)
Vil Parisavtalen infri og kan det internasjonale samfunnet unngå farlige klimaendringer? ...
Kvar går internasjonalt klimasamarbeid etter COP27?
Tidlegare i november møttest hundrevis av politikarar, diplomatar og ekspertar i Sharm el Sheikh, Egypt, for den største årlege samlinga om klimatiltak (COP27). NUPI inviterer til eit seminar som vil presentere hovudresultata frå toppmøtet og diskutere i kva retning det internasjonale klimasamarbeidet går.
Net-zero or phase out? Stakeholder views on just transitions pathways for oil and gas in Norway
I denne policy brief-en dokumenterer forfatterne David Jordhus-Lier, Camilla Houeland, Heikki Eidsvoll Holmås, Kacper Szulecki, Peder Ressem Østring og Kendra Dupuy hvordan beslutningstakere og representanter for næringsliv og sivilsamfunnsorganisasjoner (inkludert fagforeninger og miljøorganisasjoner) har skissert scenarier mot netto null karbonutslipp og en avviklingsvisjon for norsk olje- og gassindustri. De har utviklet disse to scenariene ved å delta i en fokusgruppe basert på en såkalt «backcasting»-øvelse.
Populism, historical discourse and foreign policy: the case of Poland’s Law and Justice government
Dette kapittelet analyserer hvordan den populistiske politiske orienteringen til det regjerende partiet (Lov og rettferdighet—PiS) i Polen har farget den historiske diskursen til regjeringen og på sin side har påvirket dens utenrikspolitikk og diplomatiske forbindelser. Kapittelet beskriver de direkte og indirekte konsekvensene av PiS populistisk-inspirerte historiske holdninger på Polens utenrikspolitikk ved å analysere politikken overfor – og forholdet til – Ukraina og Tyskland. Kcadier og Szulecki kaster lys over de underutforskede koblingene mellom populisme og historisk hukommelse og gir et bidrag til litteraturen om utenrikspolitikken til populistiske regjeringer.
Poland's belated energy transition: now or never
Denne artikkelen beskriver Polens nylige innsats innen energiomstilling og statlige strategier, og viser at mens Polen er overraskende sterke i utviklingen av fornybar energi, er mangel på visjon et stort problem på veien mot avkarbonisering.
The War in Ukraine is All About Democracy vs Dictatorship
I denne kronikken viser Kacper Szulecki og Tore Wig til forskning innenfor internasjonale relasjoner og komparative regimestudier for å vise at krigen i Ukraina virkelig er en kamp mellom demokrati og diktatur, og at dette har betydning både for krigen og våre analyser av internasjonal politikk.
Does security push democracy out of energy governance?
Er energidemokrati begrenset eller styrket ved å snakke sikkerhet? For å svare på dette spørsmålet må vi utforske forholdet mellom (energi)demokrati og (energi)sikkerhet, ved å trekke på erfaringene fra Critical Security Studies. Dette kapittelet søker å utforske tre teoretiske dikotomier. Den første er oppfatningen av sikkerhet som noe iboende negativt eller positivt, og hvordan det kan spille enten en disiplinerende eller en frigjørende funksjon. Videre ser kapittelet på endringen og ikke-endringen som sikkerhetspåkallelser medfører, samt betydningen av dette for overgangen mot en avkarbonisert verden og muligheten for å utvide omfanget av demokratisk styring underveis. Til slutt ser den på to muligheter for sikkerhetsavståelse fra «politikk som vanlig» – enten i form av Carl Schmitts «eksepsjonelle politikk», som har en klar autoritær og antidemokratisk kant, eller Hannah Arendts «det ekstraordinæres politikk». gi et løft til demokratisk legitimitet og bringe mening tilbake til politikken. Sammen med et menneskelig sikkerhetsperspektiv kan dette være en normativ plan for å tenke på hvordan sikkerhetshensyn kan låse opp det demokratiserende og frigjørende potensialet til den sosiotekniske overgangen til et energisystem med lavt karbon.
The Chernobyl Effect: Antinuclear Protests and the Molding of Polish Democracy, 1986–1990
Tsjernobyl-ulykke i 1986 var ikke bare en menneskelig og økologisk, men også en politisk-ideologisk katastrofe, som i alvorlig grad diskrediterte sovjetisk styresett og oppmuntret dissidenter i østblokken. Når det gjelder Polen, isolerte protester mot det sovjetiske atomanlegget vokste til å omfatte innenlandske atomprosjekter generelt, og i prosessen spredte seg over hele landet og tiltrakk seg nye deler av samfunnet. Denne nyskapende studien, som kombinerer vitenskapelig analyse med muntlige historier og andre beretninger fra deltakerne, sporer veksten og utviklingen av den polske anti-atombevegelsen, og viser hvordan den eksemplifiserte de bredere generasjons- og kulturelle endringene i nasjonens opposisjonsbevegelser i løpet av komunismens avtagende dagene.