Forsker
Morten Skumsrud Andersen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Morten S. Andersen er seniorforsker og leder for Forskningsgruppen for global orden og diplomati. I tillegg til teori og metodologi, handler forskningen hans om hvordan maktrelasjoner mellom stater har utviklet seg og blitt legitimert over tid. Her studerer Andersen særlig hierarkier og imperier, og internasjonal begrepshistorie.
Han er for tiden med i prosjektet A Conceptual History of International Relations (CHOIR). Disse forskningsområdene bruker Andersen også i en analyse av colombiansk utenrikspolitikk og global orden i prosjektene Undermining Hegemony og Evaluating Power Political Repertoires (EPOS), og i analyser av utenlandske oppkjøp og investeringer i prosjektet Consequences of Investments for National Security (COINS).
I 2016 forsvarte Andersen doktorgraden sin, “A Genealogy of the Balance of Power”, ved London School of Economics and Political Science (LSE). I den skrev han historien om hvordan begrepet “maktbalanse”, som i utgangspunktet ble benyttet til å forsvare ideen om en slags europeisk republikk, over tid undergravde tanken om et “internasjonalt samfunn” og heller ble brukt til å fremme en visjon av internasjonal politikk hvor egenrådige stater er i sentrum. Andersen viser her hvordan begrepets uklare oprinnelse og historien om hvordan det siden har blitt brukt definerer parametrene for dagens debatter om «maktbalanse» i internasjonale relasjoner.
Ekspertise
Utdanning
2016 PhD, London School of Economics. Doktorgradsavhandling: Genealogy of the Balance of Power – Its Uses and Effects
2008 MSc International Relations; London School of Economics
2006 Bachelor, internasjonale studier, Universitetet i Oslo
2003 Latinamerikastudier, Universidad de Costa Rica
Arbeidserfaring
2022- Gruppeleder, Forskningsgruppen for global orden og diplomati, NUPI
2008- Forsker/doktorgradsstipendiat/seniorforsker, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreFikk Hjernekraftprisen 2021
KRONIKK: USAs tid som supermakt er over. Vaksinene viser oss hvorfor.
Mekanismer for screening av utenlandske investeringer. Oversikt over et utvalg land
Etter tusenårsskiftet har åpne økonomier i økende takt satt i gang prosesser for å vurdere risikoen av utenlandsinvesteringer. Bakgrunnen for dette er økende grad av investeringer fra mindre transparente økonomier, frykt for svekket konkurranse blant internasjonale aktører, samt teknologiske endringer som kan gjøre stater mer utsatte. Dette har blant annet fått EU til å vedta en regulering som etablerer et rammeverk for screeningmekanismer (Regulation (EU) 2019/452). Utviklingen de seneste årene - og særlig i løpet av COVID-19 pandemien - er at slike mekanismer ekspanderer, blir mer detaljerte og permanente, og omfatter større deler av økonomien, med lavere terskelkriterier og dermed et økende antall transaksjoner som screenes.
Norsk eierskapskontroll kan avskrekke utenlandske investorer
Som et relativt lite og åpent land mottar Norge mange utenlandske investeringer. Noen av disse kan skape sikkerhetsutfordinger. «Vi anser dette som en avtale om salg mellom to kommersielle aktører, noe departementet ikke skal eller bør blande seg i», uttalte Næringsdepartementet om at et russisk selskap ville kjøpe den norske bedriften Bergen Engines. Forsvarsdepartementet sa først at sikkerhetsloven ikke var gjeldende, men så snudde de. Nå jobber flere departementer med saken. Dette viser hvor krevende det er å balansere sikkerhetsinteresser og gevinstene av en åpen økonomi.
The Nordic shift: China’s uphill battle for public approval in northern Europe
En ny spørreundersøkelse viser at selv frihandelsentusiastene i Europas nordlige hjørne revurderer sine holdninger til kinesiske investeringer, skriver forfatterne i denne kronikken.
Common Fears, Common Opportunities? Czechia and Norway in the changing international context
Internasjonal politikk er i endring, og europeiske stater er nødt til å tilpasse sin utenrikspolitikk til nye utfordringer og samhandlingsmønstre. Denne policy briefen ser nærmere på hvordan Norge og Tsjekkia tilnærmer seg endrede rammebetingelser og nye problemstillinger i utenrikspolitikken. Hvordan vurderer norske og tsjekkiske beslutningstakere utviklingen i verdenspolitikken? Hva slags bekymringer og utfordringer er de særlig opptatt av? Hvilke partnere og institusjonelle strukturer har de tradisjonelt lent seg på, og hvilke endringer kan vi eventuelt observere?
Holdninger til utenlandske investeringer fra Kina i de nordiske land
Hva er holdningene i de nordiske landene til utenlandske investeringer? Spiller det noen rolle for befolkningen hvor de utenlandske investeringene kommer fra? Er man mer skeptisk til utenlandske investeringer innenfor noen sektorer av økonomien, mens man er mindre skeptisk til utenlandske investeringer innenfor andre sektorer? Dette essayet presenterer resultatene fra en omfattende spørreundersøkelse blant befolkningene i alle de nordiske landene.
Roads to Power? The political effects of infrastructure projects in Asia (ROADS)
Fører økonomiske investeringer i infrastrukturprosjekter, som vei og tog, til økt politisk innflytelse i et land? I ROADS studerer vi Kinas rolle i å bygge høyhastighets jernbane i Laos, Myanmar, Mala...