Forsker
Morten Skumsrud Andersen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Morten S. Andersen er seniorforsker og leder for Forskningsgruppen for global orden og diplomati. I tillegg til teori og metodologi, handler forskningen hans om hvordan maktrelasjoner mellom stater har utviklet seg og blitt legitimert over tid. Her studerer Andersen særlig hierarkier og imperier, og internasjonal begrepshistorie.
Han er for tiden med i prosjektet A Conceptual History of International Relations (CHOIR). Disse forskningsområdene bruker Andersen også i en analyse av colombiansk utenrikspolitikk og global orden i prosjektene Undermining Hegemony og Evaluating Power Political Repertoires (EPOS), og i analyser av utenlandske oppkjøp og investeringer i prosjektet Consequences of Investments for National Security (COINS).
I 2016 forsvarte Andersen doktorgraden sin, “A Genealogy of the Balance of Power”, ved London School of Economics and Political Science (LSE). I den skrev han historien om hvordan begrepet “maktbalanse”, som i utgangspunktet ble benyttet til å forsvare ideen om en slags europeisk republikk, over tid undergravde tanken om et “internasjonalt samfunn” og heller ble brukt til å fremme en visjon av internasjonal politikk hvor egenrådige stater er i sentrum. Andersen viser her hvordan begrepets uklare oprinnelse og historien om hvordan det siden har blitt brukt definerer parametrene for dagens debatter om «maktbalanse» i internasjonale relasjoner.
Ekspertise
Utdanning
2016 PhD, London School of Economics. Doktorgradsavhandling: Genealogy of the Balance of Power – Its Uses and Effects
2008 MSc International Relations; London School of Economics
2006 Bachelor, internasjonale studier, Universitetet i Oslo
2003 Latinamerikastudier, Universidad de Costa Rica
Arbeidserfaring
2022- Gruppeleder, Forskningsgruppen for global orden og diplomati, NUPI
2008- Forsker/doktorgradsstipendiat/seniorforsker, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreHva var Norge i det danske imperiet? Skottland og Norge som semi-sentra
Denne artikkelen handler om Skottlands og Norges roller som politiske enheter i henholdsvis det britiske og danske imperiet. I artikkelens første del er argumentet at «semi-sentrum» er en nyttig ny analysekategori for å forstå de strukturelle posisjonene en politisk enhet kan inneha i et imperialt system. Eksisterende strukturelle imperiemodeller fokuserer på relasjoner mellom et imperiesentrum og periferier. Disse modellene har problemer med å forklare politiske enheter som innehar kjennetegn ved begge – både sentrum og periferi. Det nye begrepet semi-sentrum kan forklare imperiedynamikker på en bedre måte, empirisk illustrert i artikkelens andre del som undersøker Skottlands og Norges roller innen sine respektive imperier. Spesielt relevant for dette spesialnummeret er hvordan man ved å se Norges rolle som semi-sentrum kan kaste nytt lys på embedsmennenes sentrale rolle i det nye Norge etter 1814, samt hvordan sammenligningen med Skottland utvider det komparative universet for den nye norske statsdannelsen i etterkant av en imperieoppløsning.