Forsker
Øyvind Svendsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Øyvind Svendsen er seniorforsker i Forskningsgruppen for global orden og diplomati ved NUPI. Hovedtema i forskningen hans er utenrikspolitikk, diplomati og forsvars- og sikkerhetspolitikk. Svendsen forsker særlig på disse temaene i en europeisk kontekst. Hans doktorgrad er fra Institutt for Statsvitenskap ved Københavns Universitet (2020).
Øyvind er redaktør i tidsskriftet Cooperation and Conflict, 2023-2027.
Utvalgte publikasjoner:
Theorizing Public Performances for International Negotiations. International Studies Quarterly 66(3): 1-12 (2022).
The Politics of Third Countries in EU Security and Defence: Norway, Brexit and Beyond. Cham: Palgrave Macmillan (2022).
The Politics of Competence in Global Health: The European Commission’s Global Response to the COVID-19 Pandemic. European Foreign Affairs Review 26(SI): 15-29 (2021).
‘Practice time!’ Doxic futures in security and defence diplomacy after Brexit. Review of International Studies 46(1): 3-19 (2020).
Spin-off av EØS? Norge og europeisk utenriks-, sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Internasjonal Politikk 77(4): 378-387 (2019). (med Pernille Rieker)
Differentiated (Dis)integration in Practice: The Diplomacy of Brexit and the Low Politics of High Politics. Journal of Common Market Studies 57(6): 1419-1430 (2019). (med Rebecca Adler Nissen)
Brexit and the Future of European Defence: Towards a Practice Approach to Differentiated Defence Integration. Journal of European Integration 41(8): 993-1007 (2019).
Ekspertise
Utdanning
2020 PhD, Institutt for statsvitenskap, Københavns universitet
2015 MSc International Relations Theory, London School of Economics
2014 BA Internasjonale Studier med Historie, Høgskolen i Lillehammer
Arbeidserfaring
2021- Seniorforsker, NUPI
2016-2020 Ph.d.-stipendiat, Københavns Universitet
2015-2016 Lektor, Høgskolen i Lillehammer
2010-2011 Grenader, Luftforsvaret
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreJakten på utenrikspolitisk fotfeste etter brexit
On safer ground? The emergence and evolution of ‘Global Britain’
Hvorfor introduserte Theresa Mays regjering begrepet om 'Global Britain', og hvordan utviklet og materialiserte dette narrativet seg i britisk utenrikspolitikk i de påfølgende årene? Vi argumenterer for at brexit var et sjokk for Storbritannias utenrikspolitiske identitet, og at 'Global Britain'-narrativet oppsto som et middel for å gjenskape den utenrikspolitiske identiteten i en usikker tid. Forskning på ontologisk sikkerhet forklarer hvordan stater bruker narrativer for å gjenopprette og stabilisere sine identiteter når de blir ontologisk usikre. Det er ikke tilstrekkelig adressert hvordan disse fortellingene utvikler seg, og hvilke betingelser som må være til stede for at de skal resonere med sentrale målgrupper. Vi foreslår at identitetskonsoliderende narrativer er mer effektive når de er forankret i kjente områder og sammenhenger - det vi kaller 'hjemmebaner'. Vi viser hvordan det å fylle 'Global Britain' med innhold var en prosess som gikk fra eksistensiell bekymring om landets fremtidige rolle, til å forankre britisk utenrikspolitikk i og rundt slike hjemmebaner. Når vi sporer utviklingen av 'Global Britain'-narrativet i offisiell britisk diskurs, finner vi at 'Global Britain' gradvis konsentrerte seg om to sikre hjemmebaner: sikkerhet og forsvar (tematisk), samt den angloamerikanske innflytelsessfæren og Euro-Atlanteren, særlig Skandinavia og Baltikum (geografisk).
Respons - utenrikspolitikk for en ny tid
Regjeringen har besluttet å gjennomføre en landsomfattende konferanseserie for en fremtidsrettet og inkluderende utenrikspolitikk. NUPI bistår Utenriksdepartementet med gjennomføringen av prosjektet....
Brexit, "globale Storbritannia" og Norge
Innledning for vennskapsgruppen for Storbritannia
Panel 3: How does Norway, Finland and Sweden view Nordic security?
What are the consequences of the changing security landscape for security in the north? At this year’s Military Power Seminar, we invite you to a debate on the important political issues related to security in Norway’s immediate neighbourhood.
Skal forske på venner i Arktis
Våre eksperter på Russland og krigen i Ukraina
Rapport fra Respons-prosjektets åpningskonferanse, Oslo, 21. mars 2023
Åpningskonferansen for Utenriksdepartementets Respons-prosjekt fant sted på Sentralen i Oslo 21. mars 2023. Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) var arrangør, og arrangementet var derfor organisert innenfor rammen av NUPIs årlige utenrikspolitiske konferanse. Tittel for konferansen var “Norsk utenrikspolitisk konferanse 2023: Respons – norsk utenrikspolitikk for en ny tid”. Programmet besto av seks sekvenser, med til sammen 28 innledere og ordstyrere på scenen. Åpningssekvensen risset opp det overordnede bildet, etterfulgt av egne bolker om sikkerhetspolitikk, utviklingen i nord-sør dynamikken og forholdet mellom Kina og Vesten. Konferansens to siste sekvenser tok for seg norsk utenrikspolitikk i møte med en internasjonal kontekst i rask endring. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) holdt åpningstalen i den første bolken, mens utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) deltok i panelsamtale i den siste bolken. Mesteparten av programmet foregikk på norsk, men enkelte innlegg og utvekslinger ble holdt på engelsk. Under følger en oppsummering av noen hovedtema og problemstillinger som ble drøftet i hver bolk.
NUPI-forskere blir redaktører for topptidsskriftet Cooperation and Conflict
Germany’s Zeitenwende in foreign and security policy: Domestic developments and alliance dynamics after one year
Days after Russia’s invasion of Ukraine in February 2022, German Federal Chancellor Olaf Scholz announced a Zeitenwende, a historical turning point to which Germany would respond by reforming its foreign and security policies. In a speech in the Federal Parliament (Bundestag) on 27 February 2022, Chancellor Scholz listed five points for the reform agenda: supporting Ukraine (also militarily), sanctioning Russia, increased German contribution to NATO’s eastern flank, investment in more capable armed forces, and decoupling from Russian energy. The third point included a €100 billion special investment fund, so-called Sondervermögen, that would be used to boost Germany’s military capabilities and especially alleviate the most urgent material shortcomings of the armed forces. Given that Germany had been considered a laggard in European defence due to its restrictive approach on military capability – partly because of the historical legacy of guilt for World War II and partly a condition of Germany’s reunification after the Cold War – the announcement of a turning point raised expectations in Euro-Atlantic defence circles.