Forsker
Øyvind Svendsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Øyvind Svendsen er seniorforsker i Forskningsgruppen for global orden og diplomati ved NUPI. Hovedtema i forskningen hans er utenrikspolitikk, diplomati og forsvars- og sikkerhetspolitikk. Svendsen forsker særlig på disse temaene i en europeisk kontekst. Hans doktorgrad er fra Institutt for Statsvitenskap ved Københavns Universitet (2020).
Øyvind er redaktør i tidsskriftet Cooperation and Conflict, 2023-2027.
Utvalgte publikasjoner:
Theorizing Public Performances for International Negotiations. International Studies Quarterly 66(3): 1-12 (2022).
The Politics of Third Countries in EU Security and Defence: Norway, Brexit and Beyond. Cham: Palgrave Macmillan (2022).
The Politics of Competence in Global Health: The European Commission’s Global Response to the COVID-19 Pandemic. European Foreign Affairs Review 26(SI): 15-29 (2021).
‘Practice time!’ Doxic futures in security and defence diplomacy after Brexit. Review of International Studies 46(1): 3-19 (2020).
Spin-off av EØS? Norge og europeisk utenriks-, sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Internasjonal Politikk 77(4): 378-387 (2019). (med Pernille Rieker)
Differentiated (Dis)integration in Practice: The Diplomacy of Brexit and the Low Politics of High Politics. Journal of Common Market Studies 57(6): 1419-1430 (2019). (med Rebecca Adler Nissen)
Brexit and the Future of European Defence: Towards a Practice Approach to Differentiated Defence Integration. Journal of European Integration 41(8): 993-1007 (2019).
Ekspertise
Utdanning
2020 PhD, Institutt for statsvitenskap, Københavns universitet
2015 MSc International Relations Theory, London School of Economics
2014 BA Internasjonale Studier med Historie, Høgskolen i Lillehammer
Arbeidserfaring
2021- Seniorforsker, NUPI
2016-2020 Ph.d.-stipendiat, Københavns Universitet
2015-2016 Lektor, Høgskolen i Lillehammer
2010-2011 Grenader, Luftforsvaret
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreKRONIKK: Responsen på Ukraina-krigen viser en ny fellesnordisk linje i sikkerhetspolitikken
Security debates and partnership choices in the Nordic states: From differentiation to alignment
Sammendrag: Hvilke sikkerhetsutfordringer vektlegger de nordiske landene i møte med en endret sikkerhetspolitisk kontekst? Hvilke institusjoner, nettverk og enkeltstater søker de mot, og hva slags rolle ønsker de for det norsk sikkerhets- og forsvarssamarbeid fremover? Denne rapporten kartlegger og analyserer sikkerhets- og forsvarsdebattene i Danmark, Finland, Norge og Sverige i 2020 og 2021. Et hovedfunn er at forståelsen og omtalen av den sikkerhetspolitiske situasjonen og av nøkkelpartnere er blitt likere det siste tiåret.
Nordic partnership choices in a fierier security environment: Towards more alignment
Denne policy briefen kartlegger og sammenligner de hjemlige debattene om sikkerhets- og forsvarspolitikk i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Hva identifiseres som de viktigste sikkerhetsutfordringene, hvilke er de fremste partnerskapene og i hvilken grad presenteres nordiske strukturer som en del av løsningen? Et overordnet funn er at de nordiske landene gjør likere partnervalg i sikkerhets- og forsvarspolitikken enn for et tiår siden. Når danske, finske, norske og svenske regjeringsrepresentanter nå peker på sine viktigste sikkerhetsutfordringer og fremste partnere, har de sammenfallende referansepunkter og bruker lignende ordlyd. Det samme gjelder hvordan landene vurderer potensialet for nordisk samarbeid. Siden 2014 har da også verktøykassen for nordisk forsvarssamarbeid blitt betraktelig styrket. To begrensninger gjenstår likevel. For det første forblir nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid et supplement heller enn et alternativ til NATO. For det andre vil bruken av nordiske verktøy avhenge ikke bare av sak og kontekst, men også av de enkelte regjeringers vilje til å velge en nordisk løsning.
Norden og alliansene: Sikkerhetspolitisk debatt og veivalg i 2021
Presentasjon av funn fra forskningsprosjektet "Norden og alliansene".
Security Communities in Crisis: Crisis Constitution, Struggles and Temporality
Hva skjer når sikkerhetsfellesskaper havner i krise? Og hvordan kan forskere gå frem for å forstå dynamikkene som oppstår når disse tett sammenvevde felleskapene mellom stater slår sprekker? Artikkelen utvikler et rammeverk som setter oss i stand til å forstå hvordan kriser påvirker dynamikken i sikkerhetsfellesskaper og bruker brexitprosessen som eksempel på en krise i et sikkerhetsfellesskap.
The Politics of Competence in Global Health: The European Commission’s Global Response to the COVID-19 Pandemic
Europakommisjonen hadde begrensede muligheter til å innføre bindende og effektive tiltak da covid-19-pandemien traff Europa vinteren 2020. Allikevel bidro kommisjonen i bekjempelsen av viruset, både i Europa og globalt. Denne artikkelen undersøker Europakommisjonens globale håndtering av pandemien og diskuterer hvorvidt håndteringen kan føre til at Europakommisjonen i fremtiden kan få en større rolle innenfor globale helsespørsmål.
Utenriks- og sikkerhetspolitiske holdninger i valgåret 2021
Hva opplever befolkningen som de største utfordringene for Norge? Og hvordan bør de håndteres? Hvor står befolkningen i spørsmålet om tilknytningen til Europa og EU? Og hva slags tillit har velgerne til de utenrikspolitiske programmene til de ulike partiene før stortingsvalget? Har partienes utenrikspolitiske programmer i det hele tatt noen betydning for velgerne? NUPI har gjennomført en opinionsundersøkelse der disse spørsmålene blir besvart og i denne rapporten presenterer vi funnene fra undersøkelsen.
Utviklingen av en ny europeisk sikkerhets- og forsvarsarkitektur og implikasjonene for europeisk og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk (EURODEFENCE)
Målet med dette prosjektet er å undersøke hva nyere sikkerhetsinitiativer betyr i en større sikkerhets- og forsvarspolitisk kontekst: Hvilke implikasjoner det har for Europas evne til å håndtere poten...
Tryggingspolitikken i Europa – mot fragmentering eller samling?
Vi ser nærare på om EU er i ferd med å bli ein sterke eller svakare utanrikspolitisk aktør.
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.