Forsker
Øyvind Svendsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Øyvind Svendsen er seniorforsker i Forskningsgruppen for global orden og diplomati ved NUPI. Hovedtema i forskningen hans er utenrikspolitikk, diplomati og forsvars- og sikkerhetspolitikk. Svendsen forsker særlig på disse temaene i en europeisk kontekst. Hans doktorgrad er fra Institutt for Statsvitenskap ved Københavns Universitet (2020).
Øyvind er redaktør i tidsskriftet Cooperation and Conflict, 2023-2027.
Utvalgte publikasjoner:
Theorizing Public Performances for International Negotiations. International Studies Quarterly 66(3): 1-12 (2022).
The Politics of Third Countries in EU Security and Defence: Norway, Brexit and Beyond. Cham: Palgrave Macmillan (2022).
The Politics of Competence in Global Health: The European Commission’s Global Response to the COVID-19 Pandemic. European Foreign Affairs Review 26(SI): 15-29 (2021).
‘Practice time!’ Doxic futures in security and defence diplomacy after Brexit. Review of International Studies 46(1): 3-19 (2020).
Spin-off av EØS? Norge og europeisk utenriks-, sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Internasjonal Politikk 77(4): 378-387 (2019). (med Pernille Rieker)
Differentiated (Dis)integration in Practice: The Diplomacy of Brexit and the Low Politics of High Politics. Journal of Common Market Studies 57(6): 1419-1430 (2019). (med Rebecca Adler Nissen)
Brexit and the Future of European Defence: Towards a Practice Approach to Differentiated Defence Integration. Journal of European Integration 41(8): 993-1007 (2019).
Ekspertise
Utdanning
2020 PhD, Institutt for statsvitenskap, Københavns universitet
2015 MSc International Relations Theory, London School of Economics
2014 BA Internasjonale Studier med Historie, Høgskolen i Lillehammer
Arbeidserfaring
2021- Seniorforsker, NUPI
2016-2020 Ph.d.-stipendiat, Københavns Universitet
2015-2016 Lektor, Høgskolen i Lillehammer
2010-2011 Grenader, Luftforsvaret
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreGermany’s Zeitenwende in foreign and security policy: Domestic developments and alliance dynamics after one year
Days after Russia’s invasion of Ukraine in February 2022, German Federal Chancellor Olaf Scholz announced a Zeitenwende, a historical turning point to which Germany would respond by reforming its foreign and security policies. In a speech in the Federal Parliament (Bundestag) on 27 February 2022, Chancellor Scholz listed five points for the reform agenda: supporting Ukraine (also militarily), sanctioning Russia, increased German contribution to NATO’s eastern flank, investment in more capable armed forces, and decoupling from Russian energy. The third point included a €100 billion special investment fund, so-called Sondervermögen, that would be used to boost Germany’s military capabilities and especially alleviate the most urgent material shortcomings of the armed forces. Given that Germany had been considered a laggard in European defence due to its restrictive approach on military capability – partly because of the historical legacy of guilt for World War II and partly a condition of Germany’s reunification after the Cold War – the announcement of a turning point raised expectations in Euro-Atlantic defence circles.
Er Norge klar for en ny pandemi uten et EU-samarbeid?
I møte med en rekke kriser, og særlig etter erfaringene med koronapandemien, har Europa tatt flere grep for å styrke sin felles motstandsdyktighet. Hva betyr dette for Norge?
Globale Storbritannia i nord
‘Globale Storbritannia’ er i ferd med å få form og innhold også i sikkerhets- og forsvarspolitikken....
Norsk utenrikspolitisk konferanse 2023: Respons – norsk utenrikspolitikk for en ny tid
21. mars har Utenriksdepartementet og NUPI gleden av å invitere til Norsk utenrikspolitisk konferanse 2023 på Sentralen i Oslo.
Britenes Europa-comeback
Nye allierte, nye mulighetsrom: Norge og Finland i en endret sikkerhetspolitisk kontekst (NORFIN)
Norge og Finland har lenge vært nære samarbeidspartnere i sikkerhets- og forsvarspolitikken. Med Finlands NATO-søknad blir de to landene også allierte. Dette prosjektet vil analysere mulighetsrommet f...
‘Global Britain’ and security in the near abroad. Leadership through flexilateralism?
Den britiske regjeringens visjon for et «Globalt Storbritannia» etter EU-uttredendet, tar i økende grad form i (i) sikkerhets- og forsvarsdomenet og (ii) Storbritannias nærområder. Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, har Storbritannia økt sitt sikkerhets- og forsvarsengasjement i den euro-atlantiske regionen ytterligere. Selv om NATO forblir det sentrale sikkerhetsrammeverket, tyr Storbritannia i økende grad til britisk-ledede samarbeidsformater som Northern Group og Joint Expeditionary Force (JEF), i tillegg til bi- og trilateralt samarbeid. Når JEF-medlemmene Finland og Sverige nå har søkt om medlemskap i NATO, øker sjansene for at JEF ikke bare kan spille en mer eksplisitt rolle som et støtteinstrument for alliansen, men også fungere som et forum for uformell politisk konsultasjon.
Verdens rikeste mann har geopolitiske ambisjoner. Derfor bekymrer Twitter-kjøpet.
Elon Musks involvering i ukrainakrigen og samtidige oppkjøp av Twitter reiser en rekke spørsmål og dilemmaer.
Fra hemmelige forhandlinger til Twitter-diplomati for alles åsyn
Norge må se det nye EU
I denne kronikken presenterer Svendsen og Riddervold de nyeste utviklingstrekkene i EU, særlig knyttet til helsepolitikk. Forfatterne presenterer og diskuterer begrepet strategisk autonomi og argumenterer for at den norske europadebatten i større grad må basere seg på nettopp dette begrepet.