Forsker
Pernille Rieker
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Pernille Riekers forskningsinteresser er europeisk integrasjon, europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, inkludert EUs fransk og de nordiske lands utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hun har en doktorgrad (dr.polit) fra 2004 (Universitetet i Oslo). På NUPI er Rieker del av Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar (SecDef).
Siste publikasjoner:
Bøker:
- Franske tilstander: Forstå det moderne Frankrike? (Universitetsforlaget 2024)
- European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration (Palgrave 2024)
- French Foreign Policy in a Changing World. Practising Grandeur (Palgrave 2017)
Artikler:
- Krig i Europa og franske bidrag til europeisk sikkerhet, Internasjonal Politikk (2024)
- Finally coming of age? EU foreign and security policy after Ukraine, European Security (2024)
- Ad hoc coalitions in European Security and Defence: Symptoms of short-term pragmatism, Journal of European Integration, 2024
- Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa (Politics & Governance, 2022)
- 'Not so unique after all? Urgency and Norms in EU foreign and security policy' (Journal of European Integration, 2021)
Mer informasjon om hennes øvrige arbeider finnes i hennes fullstendige CV eller på prosjektsidene.
Pågående forskning:
Pernille Rieker leder prosjektet RE-ENGAGE. Prosjektet har til hensikt å analysere EUs rolle når det gjelder å fremme demokrati og stabilitet i sine naboregioner i en tid med økt egeopolitiske spenninger.
Utdanning
2004 Dr. polit, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Avhandling: Europeanisation of Nordic security
1998 Can. polit, Institutt for statsvitenskap, University of Oslo. Avhandling: Fransk NATO-politikk i 1990-årene. Kontinuitet eller endring?
Arbeidserfaring
2025 – Direktør og Forsker 1 - ARENA Senter for europaforskning
2017- Forsker I, NUPI og Leder for NUPIs senter for europastudier (NCE) (40 % fra 2025)
2011-2017 Seniorforsker, NUPI
2009-2011 Seniorrådgiver, NordForsk
1999-2009 Doktorgradsstipendat/seniorforsker/avdelingsleder, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtrePODKAST: Slik påvirker Ukraina-krigen europeisk sikkerhetspolitikk
Pernille Rieker gjester i FFI podkasten "Ugradert" "Russlands invasjon av Ukraina markerte et skille i europeisk historie. I denne episoden av Ugradert snakker vi med sjefsforsker ved FFI, Bjørn Olav Knutsen, og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) Pernille Rieker."
DEBATT: Krigen i Ukraina og hvordan den endrer Europa
Panelsamtale om krigen i Ukraina arrangert av Europabevegelsen i Norge PANELDELTAKERE: * Eivind Vad Petersson (Ap), statssekretær for utenriksminister Anniken Huitfeldt. * Pernille Rieker, forsker i europeisk integrasjon (EU) og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, NUPI. * Heidi Nordby Lunde, leder i Europabevegelsen. * Julie Wilhelmsen, seniorforsker i russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, NUPI.
Not so unique after all? Urgency and norms in EU foreign and security policy
EUs globale strategi setter «prinsipiell pragmatisme» i kjernen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette har også blitt fremmet for å fjerne gapet mellom prat og handling. Likevel har konseptet blitt mye kritisert og tolket som borte fra å gjøre unionens "organiserte hykleri" mindre iøynefallende. Ved å utforske sentrale EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske strategier og politikk implementert det siste tiåret, antyder denne artikkelen at et visst mønster for når EU handler normativt og når det handler strategisk kan identifiseres. Mens den overordnede ambisjonen fortsatt er å fremme en mer normativ politikk, også når det kommer til en betydelig økonomisk kostnad, er det en grense for hvordan den er villig til å gå. Bevis tyder på at når EU står overfor en situasjon som oppfattes som presserende, blir EU mer utsatt for å implementere politikk som er i strid med EUs egne prinsipper.
Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa
Denne artikkelen tar sikte på å undersøke transatlantiske sikkerhetsrelasjoner i Afrika: Hvordan kan de karakteriseres? Har de blitt svekket eller styrket i løpet av det siste tiåret? Hvordan kan denne utviklingen forklares? Ettersom NATO hittil ikke har vært tungt engasjert på det afrikanske kontinentet, synes det fornuftig å ta for seg forholdet mellom EU og USA. Afrika har vært et bekymringsmoment for EU (og dets medlemsland) i flere tiår grunnet geografisk nærhet og historiske bånd. Afrika har imidlertid siden 2001 fått økt sikkerhetspolitisk betydning for både Europa og USA, dette grunnet internasjonal terrorisme og (for Europa) hensyn til migrasjonsstrømninger. Frankrike har fra europeisk side vært den dominerende aktøren, noe som har gjort det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet i Afrika hovedsakelig om fransk-amerikanske relasjoner. Frankrikes ledende rolle i Europas sikkerhets- og forsvarsengasjement, med stadig økende tilslutning fra andre EU-land og tilknyttede ikke-medlemmer, medfører et bilateralt forhold som handler om mer enn bare samarbeid mellom to stater. Ved å anvende et rammeverk som tar høyde for EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, en prosess som i økende grad bærer preg av en differensiert og fleksibel integrasjon med fransk ledelse, må utviklingen av det fransk-amerikanske samarbeidet i Afrika forstås som et uttrykk for en bredere transatlantisk allianse i regionen.
NUPIs ekspertise på Ukraina-konflikten
PODKAST: EUs rolle i europeisk sikkerhet og forsvar
KRONIKK: Skjønner regjeringen hva som foregår i EU nå?
European defence beyond institutional boundaries: Improved European defence through flexibility, differentiation and coordination
Som et svar på den endrede geopolitiske situasjonen er det tatt initiativer for å styrke det europeiske forsvaret i NATO, i EU, men også bi- og multilateralt mellom EUs medlemsland og assosierte ikke-medlemmer, som Norge. Denne policy-briefen argumenterer for at alle disse prosessene må tas i betraktning når vi ønsker å måle Europas fulle sikkerhets- og forsvarskapasitet. Snarere enn et tegn på fragmentering forbereder de grunnen for en ny europeisk forsvarsarkitektur, preget av høy grad av fleksibilitet, som til slutt kan være bedre tilpasset dagens sikkerhetskontekst. For å maksimere effekten av denne differensierte forsvarsarkitekturen er det imidlertid nødvendig med en viss koordinering mellom de ulike initiativene. Det er nå et vindu med mulighet for slik koordinering, ettersom to nøkkelprosesser nå kjører parallelt: utviklingen av et nytt «strategisk konsept» for NATO og utviklingen av et «strategisk kompass» i EU. Hvis dette lykkes, kan vi håpe på utviklingen av et mer fleksibelt og dyktig europeisk forsvar.
The potential and limits of EU crisis response
En rekke land i EUs nærområder har vært rammet av alvorlig konflikter de siste årene. Dette kapittelet ser på hva slags verktøykasse EU har anvendt i sine forsøk på å bidra til konfliktløsing, og på hvordan EUs engasjement har blitt oppfattet innad i disse landene. Et nøkkelspørsmål er om det er spenning mellom EUs intensjoner på den ene siden, og EUs faktiske aktivitet og lokale oppfatninger av EU på den andre.