Forsker
Viljar Haavik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Viljar Haavik er forskar tilknytt Forskingsgruppa for fred, konflikt og utvikling. Han arbeider med spørsmål knytte til fred og konflikt, skatt og statsbygging i Afrika.
Doktorgradsarbeidet hans har sett samanhengar mellom skatt, stat-samfunnsrelasjonar og politisk autoritet i sårbare statar, med særleg fokus på Mali og Liberia i Vest-Afrika. Arbeidet var ein del av forskingsprosjektet Sårbare statar, statsbygging og skatt.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreWorking Paper on enabling environments, drivers, and occurrence/nonoccurrence of violent extremism
Why does violent extremism not occur in enabling environments? Based on recent field work in the Sahel and the Maghreb region this is the main question we seek to understand in this working paper. To understand non-occurrence and thereby the foundations of social and individual resilience, we also need to understand the drivers of violent extremism and why they gain traction among some populations while others show much higher degrees of resilience. To achieve this, we will zoom in on cases in Mali, Niger, Tunisia and Morocco, showcasing different trajectories of occurrence and non-occurrence.
Working Paper on ´enabling environments´, drivers and occurrence/nonoccurrence of violent extremism in the region
There are a number of grievances attributed as drivers of violent extremism. Poverty, autocratic governance, human rights violations, precarious masculinities, or the lack of education, mentioning just some, all create what we may term “enabling environments”. Still, the majority living in such enabling environments and who experience such grievances do not engage in any acts of violence or join any violent extremist organizations. This begs the question, why do some communities display far greater resilience to violent extremist ideologies than others? Based on in-depth fieldwork in Egypt, Syria, Jordan, and Iraq, we study and analyze four cases of the non-occurrence of violent extremism in the Middle East to further our understanding of enabling environments, community resilience, and the decisive moments pushing people to, or away from, violence.
The end of stability - how Burkina Faso fell apart
Burkina Faso var lenge ansett som en oase av stabilitet i en konfliktfylt del av Afrika. Det er ikke tilfelle lenger. Islamske opprørere inspirert av jihadisk teologi har tatt over stadig større landområder. En årsak er spill-over-effekter fra tilsvarende konflikter i nabolandet Mali, men forfatterne hevder også at det plutselige fallet til det gamle regimet til Blaise Compaoré også er del av forklaringen på hva som har skjedd i Burkina Faso. Artikkelen viser hvorledes Burkina Faso ble navigert unna konfliktene i nabolandet av hva vi kaller en ‘Big Man’ dyp stat bygget opp rundt formelle og uformelle regimesikkerhetsnettverk. Når denne dype staten forsvant da regimet til Compaoré ble kastet i et folkelig opprør, var grunnen egentlig beredt for at jihadistiske opprørere kunne gjøre et inntog. Gjennom forfatternes studie av denne prosessen, prøver nde å komme til en bedre konseptuell forståelse av hvorledes svake stater faktisk styres, og hvordan noen ledere av slike stater klarer å holde seg ved makten over lang tid, og hva som kan skje når slike ledere til slutt blir kastet fra makten.
Self-defence Militias and State Sponsorship in Burkina Faso
Sammendrag: Sidan 2015-16 har Burkina Faso vore i konflikt med jihadistiske opprørsgrupper som er aktive over Sahel i Vest-Afrika. Etter kvart som konflikten eskalerte i fleire områdar av landet, blei bruken av væpna sjølforsvarsmilitsar i Burkina Faso svært utbreidd og aktivt sponsa av staten, noko som førte til bekymring for militsar sitt potensial til å forverre konflikten. Hovudårsakene er at sjølvforsvarsmilitsar kan forverre gjensidig mistillit, spenning og vald mellom ulike samfunnsgrupper, mens bruken og statleg sponsing av militsar utsett sivilbefolkninga for represaliar frå opprørarane som oppfattar dei som ein trussel. Resultatet er at den førre presidenten, Roch Marc Kaboré, kan ha gjort meir skade enn nytte ved å opprette sjøvforsvarsmilitsar under det juridiske rammeverket til «Volunteers for the Defense of the Homeland» (VDP) vedtatt einstemmig av Burkina Fasos parlament i januar 2020.
Sårbare stater, statsbygging og skatt (FRAGTAX)
Hvordan etableres, utøves og opprettholdes statens politiske myndighet til å kreve inn skatt over tid? Statsbygging krever forutsigbare inntekter. Uten en innenlandsk inntektsbase, bli...
Much Ado About Very Little? Migration-Linked Development Assistance — the Cases of Poland and Norway
Som svar på migrasjonskontrollkrisen som toppet seg i Europa i 2015-2016, lovet EU-institusjonene og noen europeiske stater å ta tak i de "grunnleggende årsakene til migrasjon", med bistand sett på som et viktig verktøy i så måte. Ved å sammenligne utviklingssamarbeidspolitikken i Polen og Norge viser denne artikkelen hvordan utviklings- og migrasjonsneksusen har blitt implementert i praksis av både nye og tradisjonelle givere. Til tross for viktige forskjeller på retorisk nivå, har ingen av statene endret deres utviklingssamarbeid vesentlig for å knytte det direkte til migrasjonsinteresser. Dette demonstrerer den begrensede nytten av “grunnleggende årsaker til migrasjon”-tilnærmingen.